I april 1969 ble det arrangert en historisk og dristig turné i Nord-Norge – Jan Garbareks kvartett med Terje Rypdal, Jon Christensen og Arild Andersen. Med på denne turneen var også et reorganisert Pussycats (Trond Graff trio). Turneen ble organisert av et interimsstyre som litt senere på året tok initiativ til en generalforsamling der Nordnorsk Jazzforum (NNJF) formelt ble stiftet.

Leder i interimsstyret var journalist i Harstad Tidende, Arnt Sneve. Steinar Kristiansen ble jazzforumets første leder. Turneen med Garbareks kvartett og stiftelsen av jazzforumet noen måneder senere under Festspillene i Nord-Norge var begynnelsen på en lang musikalsk reise der jazzen ble organisert og satt på kartet.

Kilden til denne innledningen er Jan Ditlev Hansens fantastiske bok Nordlands trompet, sax, piano, gitar, bass, trommer og vokal – nordnorsk jazz gjennom 90 år, der han blant annet skriver om klubber, festivaler, byer og mindre steder, plateutgivelser, musikere og mye mer.

Historien om nordnorsk jazz startet ikke med etableringen av NNJF – den startet som bokens tittel sier lenge før det. De første aner av jazz i Nord-Norge, ifølge samme Jan Ditlev Hansen, dukket opp for første gang i Tromsø i forbindelse med et kurs i jazzdans og tickle toe (stepping) i 1919. Om to år – i 2019 – kan jazzen i Nord-Norge altså feire 100-årsjubileum. Samtidig kan Nordnorsk Jazzforum feire 50-årsjubileum. Det er en av våre målsettinger!

Siden etableringen av NNJF har titusenvis av publikummere i vår landsdel fått oppleve jazz spilt av nordnorske, nasjonale og internasjonale jazzmusikere. Nordnorske jazzmusikere, band og storband har spilt på lokale jazzklubber og en rekke festivaler, både i vår egen landsdel og på nasjonale og internasjonale scener. Det nordnorske kulturlivet er blitt beriket.

Musikere, band, turneer og prosjekter er blitt initiert av NNJF, de har fått økonomisk støtte og blitt promotert slik at publikum i hele landsdelen har fått muligheten til å høre jazz av høy kvalitet til en overkommelig pris. I et spredt bosatt Nord-Norge har det vært viktig for oss at ikke bare publikum i Tromsø og Bodø skulle få høre jazz, men at også mindre steder skulle få tilgang til levende musikk.

Nordnorsk Jazzforums rolle endres

På slutten av 1990-tallet tok NNJF initiativ til etablering av Nordnorsk Jazzsenter (NNJS). Som del av en «nasjonal bølge» ble det etablert fem slike jazzsentre i Norge. Jazzsenteret i nord ble lagt til Bodø, med egen landsdelsscene og fylkesscener i Tromsø og Vadsø.

Siden den gang har dette vært en dyktig profesjonell produksjonsenhet, dels finansiert av midler fra Norsk kulturråd, den nordnorske kulturavtalen og kommunale tilskudd. NNJS har levert en rekke kvalitetsproduksjoner til en overkommelig pris for arrangørene/klubber og festivaler i vår landsdel og gjør en viktig jobb for å gjøre et større publikum kjent med jazzen.

Etter at NNJS ble etablert, endret rollen til NNJF seg. Fra å være en organisator og dels produsent av prosjekter og turneer, ble vår rolle å være en musikkpolitisk aktør som skulle jobbe for å bedre rammevilkårene for jazz og rytmisk musikk i Nord-Norge samt å arrangere det nordnorske jazzmøtet (en samling av storband, festivaler, klubber og musikere) sammen med NNJS.

Enkelte krefter stilte spørsmål ved berettigelsen av NNJF og ønsket å legge det ned. Det ble påstått at det var vanskelig å forstå rollefordelingen mellom jazzforumet og jazzsenteret, og noen mente at vi hadde utspilt vår rolle. Men medlemmene ville det annerledes – det ble eksplisitt uttrykt et sterkt ønske om å opprettholde NNJF.

Det er ikke mulig å fortelle om alt vi har bidratt med de siste 20 årene, men tilskudd til og etablering av jazzklubber, støtte til Stubøprisen (Nord-Norges eneste jazzutmerkelse) og organisering av det nordnorske jazzmøtet (i kombinasjon med vårt eget årsmøte) annethvert år er noe av dette. Det nordnorske jazzmøtet er det eneste demokratiske organ for den nordnorske jazzen, den eneste regionale møteplassen og det møtet der det velges representanter til styret i Nordnorsk jazzsenter.

Større prosjekter

Fire prosjekter NNJF har jobbet med må nevnes spesielt: Nordnorsk storband, CD-utgivelsene Distant Reports og Distant Reports no. 2 samt den store jazzboka Nordlands trompet.

Helt siden starten av NNJF har Nordnorsk storband fungert som et viktig møtested for nordnorske musikere, både profesjonelle, semiprofesjonelle og unge lovende musikere. Det har i over 40 år vært arrangert samlinger og konserter. De første årene foregikk dette fast under Festspillene i Nord-Norge, etter hvert rundt på flere av landsdelens jazzfestivaler.

Det har vært arrangert en rekke flotte samlinger med innleide solister og dirigenter på internasjonalt nivå. Hovedpoenget med dette prosjektet har hele tiden vært å arrangere en årlig møteplass for landsdelens musikere. Dette er utøvere fra Kirkenes til Helgeland som driver storband og jazzklubber eller underviser/studerer på høyskole-/universitetsnivå, og som alle ønsker å ha dette som et møtested. Storbandet har avstedkommet en rekke andre prosjekter og er direkte utøverorientert.

På 1990-tallet ble det klart at musikkutvalget i Norsk Kulturråd hadde begrenset kunnskap om nordnorsk jazz. Styret i NNJF satte seg derfor fore å produsere en CD med et utvalg av lydopptak fra NRK og private arkiv for å dokumentere flere tiår med jazz og jazzmusikere fra Nord-Norge.

Et omfattende arbeid ble satt i gang av Marit Sandvik og Øystein Norvoll for å finne frem et representativt utvalg av jazz med musikk og musikere fra de tre nordnorske fylkene. Mange av musikerne presentert på Distant reports hadde ikke vært utgitt på fonogram tidligere. Samtidig satte Sandvik og Norvoll i gang jakten på bildemateriale til CD-en, som også kunne danne grunnlaget for et fremtidig bildearkiv for å dokumentere både musikere og jazzmiljøet i landsdelen.

 Ved hjelp av deres kontakter innenfor meritterte Gemini/Taurus i Oslo kom CD-en ut i 2001. Den ble svært godt mottatt både i norsk presse og anerkjente internasjonale jazzmedier. Engelske Jazz Journal International skrev bl.a.: «Whatever they have in the water up there, I wish they´d bottle it and send down here.» Denne og flere lignende anmeldelser viste at det NNJF prøvde å dokumentere stemte: Jazzen i landsdelen holdt et høyt nivå!

Distant Reports no. 2 ble utgitt i 2014, og ble en samling av for det meste tidligere ikke utgitte opptak med nordnorsk jazz fra blant annet NRKs arkiver. Øystein Norvoll var redaktør også for denne doble CD-en, som besto av totalt 26 låter og 120 minutter med nordnorsk jazz fra 1960-tallet frem til utgivelse. Det ble lagt ned et betydelig arbeid i å hente inn og dokumentere 50 års jazzhistorie i Nord-Norge.

Den store jazzboka Nordlands trompet, sax, piano, gitar, bass, trommer og vokal – nordnorsk jazz gjennom 90 år ble utgitt i 2009 av Nordnorsk Jazzforum. Forfatteren av boka er den kjente NRK-journalisten, forfatteren og jazzelskeren Jan Ditlev Hansen. Dette er blitt en vakker murstein av en bok med unikt billedmateriale og en mektig dokumentasjon av nordnorsk jazz- og kulturhistorie – 352 sider i stort format med presentasjon av musikere, klubber, festivaler, folkene, musikken og historier fra nesten hver eneste by og bygd der jazzen har blitt spilt.

Argumenter for å «nulle» oss ut

NNJF ble innkalt til et telefonmøte tirsdag 16. mai. Det var en orientering på en dårlig telefonlinje, men vi oppfattet det slik at vi var «nullet» ut av den nordnorske kulturavtalen av tre årsaker: nedskjæringer i fylkeskommunale budsjetter, lavt medlemstall og liten aktivitet. Senere samme dag ble også Nordnorsk Viseforum orientert om at de var fratatt sitt tilskudd.

Til det første (nedskjæringer): NNJF er klar over at budsjettene er blitt redusert, bl.a. i form av lavere overføringer fra staten til de tre nordnorske fylkene. Så vidt vi vet disponerer fylkeskommunene milliardbudsjetter, og den nordnorske kulturavtalen er på kun 32 millioner kroner.

Til det andre (lavt medlemstall): Vi har nå 78 medlemmer som er medlemmer via sitt medlemskap i Norsk Jazzforum. Halvparten av dette er festivaler, klubber og storband, halvparten er musikere. Hver enkelt festival, klubb og storband er registrert i NNJF som ett medlem, men representerer langt flere styremedlemmer/medlemmer/frivillige/utøvere. Et medlem fra f.eks. Tromsø Jazzklubb representerer altså denne klubbens medlemmer i NNJF. Medlemstallet i NNJF har vært på samme nivå og holdt seg stabilt i mange år. Hvis NNJF blir fratatt tilskuddet, bidrar det neppe til medlemsøkning.

Til det tredje (liten aktivitet): Når det gjelder aktiviteter i størrelsesorden en ny stor jazzbok eller en ny CD-samling med nordnorsk jazz, kan vi ikke vise til noe slikt de to siste årene. Dette har dels sammenheng med at fylkeskommunene gjennom den nordnorske kulturavtalen i 2014 reduserte tilskuddet til NNJF med nesten 100 000 kroner, dels at det å gi ut bok eller CD for en liten organisasjon krever arbeid over tid og «penger på bok» og dels at vi nå har rettet fokus mot en stor markering av «nordnorsk jazz i 50 år» i 2019. Grunnet nedskjæringen har vi måttet redusere våre kostander og aktiviteter, vi har redusert honorarer til egen organisasjon, vi har kuttet egne reiser og vi har prøvd å sette penger på bok slik at vi kan gjennomføre det store jazzjubileet i 2019 – et samarbeidsprosjekt sammen med NNJS og FiNN. Vi har også de to siste årene satt av midler til samling av våre medlemmer til årsmøtet i 2018 fordi vi mener det er viktig å beholde dette demokratiske samlingspunktet. Det at vi setter av penger til fremtidig bruk er noe den nordnorske kulturavtalen er informert om og har akseptert – trodde vi. Det er trist å se at vi straffes for noe vi mener er god planlegging og økonomistyring.

Oppretthold tilskuddet til Nordnorsk Jazzforum!

Å opprettholde tilskuddet til NNJF på dagens nivå, med nåværende bevilgning på 151 000 kroner, er et minimum av hva vi kan forvente av de tre nordnorske fylkeskommunene og den nordnorske kulturavtalen. Av et totalbudsjett på over 32 millioner kroner utgjør dette tilskuddet som nå er «nullet ut» ca. 0,4 prosent. Vi ønsker ikke å ta penger fra verken NOSO, Filmfond Nord, Pikene på Broen, Nordnorsk Jazzsenter eller noen andre som er inne i den nordnorske kulturavtalen – de fortjener alle hvert et øre.

Vi ønsker derimot at de nordnorske fylkeskommunene øker budsjettet med skarve 1 prosent, eventuelt plasserer oss i en egen budsjettpost. Vi ønsker at lyden av nordnorske viser og nordnorsk jazz skal høres. Med 1 prosents økning eller 320 000 kroner kan dere sikre fortsatt drift både av Nordnorsk Jazzforum og Nordnorsk Viseforum.