Jeg krenkes, altså er jeg

Vidar Løkeng.

Vidar Løkeng. Foto:

Av
DEL

Leserbrev"Cogito ergo sum" skrev Descartes i sin tid. "Jeg tenker, altså er jeg", er en direkte oversettelse. Ikke mange av oss tenker på filosofer og deres evt postulater i hverdagen, men akkurat denne har festet seg hos meg, selvsagt i en annen form enn opprinnelig ment. Derfor mitt eget, alternative postulat ( i en tid med alternative fakta, får vi tåle alternative postulater). Mitt er altså "Jeg krenkes, altså er jeg". Allerede nå er det sikkert enkelte lesere på ytre høyre fløy som opplever krenkelse pga min morsomhet angående alternative fakta, velbekomme.

Aldri før har det vært lettere å irritere noen enn nå. Folk irriterer seg over det meste. På Facebook ser det ut som om alle som legger noe ut, krenker halvparten av mottakerne og irriterer resten. Det kan være riktig underholdende/direkte tragisk, stryk det som ikke passer. Irritasjon er bare starten, det er når det går over fra lett irritasjon til direkte krenkende, det blir hysterisk morsomt. Grensen for hva folk oppfatter som krenkende er like flytende som en middels russ kl 03.00 17 mai (Ups. Nå kom jeg i skade for å generalisere russ, svært krenkende selvsagt. Igjen, velbekomme).

Drillen for hvordan man evner å krenke noen via Facebook er som følger:

Punkt 1: Post et eller annet, spiller ingen rolle hva du poster.

Punkt 2: Det er alt du trenger å gjøre.

Punkt 3: Nei, jeg mener det seriøst. Se punkt 1!

Uansett hva du legger ut, kan du være trygg; noen vil la seg krenke. For å gå tilbake til Descartes` postulat, omskrevet til mitt eget, må du kjenne på krenkelsen for å kunne erkjenne at du er til.

Kvinner er selvsagt mest krenket. Om en naken mann står i huset sitt og vasker vinduene, blotter han seg og krenker dermed damen som går forbi og titter inn. Om damen går naken forbi ute på gaten og mannen, i full påkledning, ser ut vinduet på henne, krenker han henne ved å være en kikker.

Politikere er ikke dårligere enn kvinner (Ups. Nå kan det synes som jeg krenker ved ikke å anse kvinner som egnede politikere. For ikke å snakke om at jeg spøkte med kvinner, igjen vel bekomme). Men uansett; politikere fra ytre høyre til ytre venstre trykker stadig vekk på krenkeknappen, stakkars, stakkars dem. Et hjertesukk fra en tenkt politisk aktivist med utdanning fra livets skole kunne vært: "Snart kan man vel ikke kalle en svarting for nigger uten å bli anklaget for å være rasist"! Nå leflet jeg både med ironi og rasister, og, for alt jeg vet, alle uten høyere utdanning, noe som selvsagt er livsfarlig. Det er forøvrig lett å krenke folk med høyere utdanning også, bare si at de er politisk korrekte. Her evnet jeg nok å krenke temmelig mange, vel bekomme, atter en gang.

Folk som ikke har hunder, opplever seg krenket av at folk med hunder, lar kjøterne drite i skiløypa. Folk som har hunder, som driter i løypa, tar det opp i pose og legger posen i nærmeste søppelbøtte for å unngå å bli krenket via sinte leserinnlegg i lokalavisa, og greier med dette virkelig å drite på draget. De har nemlig besudlet søpla til noen med søppel som ikke er innehaveren av søppelbøttas eget søppel. Hvem vil vel ha søppel i søpla si? Nå har de krenket søppelbokseieren nok til at det straks kommer et krenkende innlegg i avisen. Kom ut av telling på hvor mange jeg krenket nå, men "still counting" og vel bekomme.

Etter at en farget person døde under en pågripelse i USA for en tid siden (la dere merke til hvor forsiktig jeg formulerte meg for å unngå å krenke noen?), har det blitt populært å ettergå livet til de som har reagert negativt på omstendighetene rundt dødsfallet Ok. Jeg gir opp, noen blir garantert krenket uansett hvor rundt jeg formulerer meg, vel bekomme nok en gang). Nå kan ikke en kjendis på 50 år i USA uttale at han er i mot rasisme, hvis noen finner ut at han sloss med en farget jevnaldrende farget gutt da de var 6 år. Til det sitter selvsagt krenkelsen alt for dypt. Selv innrømmer jeg glatt at jeg var ultrahomofob da jeg var 15 år (man var gjerne det i Håkvik på 80-tallet). Jeg så lyset, i en alder av 19 da broderen kom ut av skapet. Jeg gjorde de rituelle knebøy, la meg flat for min bror og allverden og ba pent om tilgivelse, men det er sikkert for sent Nå vil nok garantert noen mene at jeg dermed er diskvalifisert fra å være lærer i en alder av 52 uansett hvor fordomsfri jeg måtte bli. Jeg regner forøvrig med livstidsdom uten mulighet for repatriering i sakens anledning. Husk på at Jesus ble korsfestet etter å ha blitt angitt av en jøde for bare 2020 år siden uten ennå å ha blitt tilgitt av ytre høyre. Søker herved om politibeskyttelse etter, med dette, å ha krenket både jøder, muslimer, ytre høyre/venstre, for ikke å snakke om meg selv og min egen bror, og, ikke minst, kristne. Atter en gang vel bekomme.

Krenkelseshysteriet har en tendens til å ta av på en slik måte at budskapet forsvinner. Hva rasisme angår, tror jeg neppe at problemet forsvinner om vi skriver om historien ved å rive ned statuer av feks Cecil John Rhodes, selv om noen kanskje føler seg bedre av det. Mannen var, i likhet med de fleste briter (og mennesker forøvrig) i sin samtid det vi pr definisjon kan kalle rasist. For virkelig å krenke noen med overlegg, kan jeg nevne at den nevnte Rhodes faktisk var homofil, iht forfatter og historiker Wilbur Smith. Tør ikke tenke på hva engelskmenn som savner imperietiden føler nå, men vel bekomme igjen.

Selv har jeg slitt litt med å finne ting jeg virkelig kan la meg krenke av. Jeg har imidlertid funnet at dette ikke er tilfredsstillende for meg personlig og har, etter langt tids overveielse, funnet noe virkelig alvorlig jeg har tenkt å begynne og la meg krenke av. Det er få ting på planeten jeg opplever mer fantastisk enn å stå nede på sletta og se oppover fjellsiden, hvor jeg, med mine nyervervede randoneski og fancy utstyr til en halv million, har satt spor i form av jevne, fine buer der jeg har nytt nedkjøringen i Guds frie natur. Der og da kan livet virkelig oppleves på sitt beste. Mens du står der og nyter det du har oppnådd, i form av et fullendt kunstverk, tegnet med randoneski i jomfruelig snø, ser du plutselig en tulling med vanlige fjellski (og rød anorakk!!) gå med fiskebein oppover siden, og slik viske ut ditt verk. Vanlig plattheter som nazisme, rasisme, homofobi og andre ubetydeligheter blir for ingenting å regne mot det rettferdige sinnet du føler da. Endelig kjenner jeg at jeg er til.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags