Et korstog fra Tromsø

Løser ikke utfordringene: Tog fra Narvik til Tromsø løser ikke utfordringene med tungtrafikk på nordnorske veier, skriver Anders Horne.

Løser ikke utfordringene: Tog fra Narvik til Tromsø løser ikke utfordringene med tungtrafikk på nordnorske veier, skriver Anders Horne. Foto:

Av
DEL

LeserbrevSom vanlig fortsetter lokalavisa i Tromsø med sitt korstog for jernbane fra Narvik og videre nordover – hvor alle som ikke sitter sammen med politisk redaktør Skjalg Fjellheim i matvogna, stemples som “motstandere av Nord-Norge”.

For når Nordlys omtaler at “Narviks elite” ikke ønsker denne banen er det nok litt mer sammensatt. For det første hersker en rekke meninger om saken. Det finnes garantert narvikinger som er livredd for jernbane nordover. Å være endestasjon for jernbanen er like viktig for Narvik som UiT er for Tromsø – og det er helt opplagt at det åpner for noen skremmende scenarier hvis byen mister dette fortrinnet. Det er fakta. Og det er en naturlig reflaks. Like fullt finnes narvikinger som mener at det å bruke 100 milliarder er meget god samfunnsøkonomi.

Konsensus er nok uansett at Fjellheim har rett i at entusiasmen er ganske lav. For de fleste narvikinger ville nok sett mange oppsider hadde det ikke vært for to ting:

1) Vi har sett dette toget før. For det har vært gjort en rekke fremstøt og utredninger. Over mange år. Samtlige viser seg rett og slett å være alt for dyre opp mot samfunnsnytten. Skjalg Fjellheim peker på at det da blir mye enklere å finansiere kjempedyre ting i sør. Vel, faktum er at det i Norge i dag brukes (2017-tall fra SSB) 12.500 kroner per nordlending i drift og investering av samferdsel. For Østlandet er tallet 4.600. Altså bruker Norge nesten tre ganger så mye på samferdsel i nord som på Østlandet. Likevel har altså et av kongerikets aller mest samfunnsøkonomiske prosjekter, nemlig dobbelsporing av Ofotbanen, stadig blitt forskjøvet og trenert. Og når de rundt 5-8 milliardene ikke kommer på bordet, hvor krevende tror Fjellheim at tog fra Fauske til Tromsø vil bli da? I Ofoten er man livredd for at fokuset på en ny bane, vil ta fokus bort fra Ofotbanen. Som tross alt er den viktigste forsyningslinja for sjømat (sørover) og mat (nordover) for Nord-Norge fra Vestfjorden til Tromsø.

2) Det reelle behovet. Det som brukes som det kronargumentet for tog er først og fremst havbruk. Men i motsetning til for eksempel gruvedrift er ikke havbruk lokalisert til en enkelt lokasjon. Å få et tog fra Narvik til Tromsø vil strengt tatt knapt løse utfordringene med biler på nordnorske veier. For alt havets gull må jo uansett via bil og frem til sin nærmeste togstasjon. Da blir kost/nytte av en slik bane veldig lav. Det finnes dog metoder med en langt sterkere kost/nytte effekt. Både opp mot trafikkbilde, økonomi og miljø. Vi vet at autonome og miljøvennlige transportmidler for vei og sjø utvikles i stort tempo. Autonome vogntog på elektrisitet vil kunne styres utenom “rushen” og ha svært lave klimaavtrykk. En togsatsing vil gjøre det mye vanskeligere å nå frem med prosjekter som fergefri E6, bypakker som fjerner biler fra sentrum av byene og for eksempel ny trase mellom Alta og Porsanger (11 mil spart). Og kanskje til og med ny vei gjennom Ramfjorden…

Som et sidespor (!): reaksjonen i Narvik ville garantert vært mye mer positiv hvis entreprenørene som skal bygge banen hadde blingset like mye i kostnadsoverslaget som Skjalg Fjellheim gjør.

Der debatten så langt har dreid seg om å bygge et godstog, ønsker nemlig også Fjellheim et lyntog. Uten å trekke inn kostnadssiden. Ingen i Narvik ville vært negativ til en bane som bruker 80 minutter mellom Narvik og Tromsø med tog. Et felles bo- og arbeidsmarked og en effektiv transport for turister ville vært fantastisk! Og vi kunne utviklet en topp internasjonal flyplass på Bardufoss og latt Evenes bli helmilitær, og Langnes kunne blitt Tromsøs nye bydel. Men faktum er at den eneste lyntogbanen i Norge bygges i dag koster en milliard per kilometer (Follobanen – 20 km som skal stå ferdig i 2021). Lyntogstrekket til Fjellheim mellom Narvik og Tromsø – med en sidearm Bjerkvik-Harstad vil med samme overslag koste rundt 250 milliarder kroner. Og da kommer strekningen fra Fauske til Narvik og eventuelt fra Tromsø til Finnmark i tillegg…

Hadde jeg fått 300 milliarder (samt et enormt driftsbudsjett) for å bygge fremtidens Nord-Norge hadde jeg klart meg med en tiendel til bane – og fått på plass dobbelspor på Ofotbanen, elektrifisering av Nordlandsbanen og godsbane fra Kirkenes til Finland. Resten ville gått til tilrettelegging av autonom transport på veiene og til sjøs, smarte bypakker som innbyr til bolyst og bilfrie sentrum og fødselhjelp til kommersielle aktører som ønsker å bygge bane til mineral-prosjekter.

Da kunne vi snakket arbeidsplasser, bolyst og miljøgevinst.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags