Kamp for samiske rettigheter. Et skritt fram og to tilbake?

Av
DEL

LeserbrevPå den 13. nordiske samekonferansen i Åre i 1986 ble sameflagget godkjent, og Isak Sabas Samefolkets sang vedtatt som nasjonalsang. I Samerådets samepolitiske program ble det skrevet inn: Vi samer er ett folk, og rikenes grenser skal ikke bryte vårt folks fellesskap. Jeg husker at det også var en setning i forlengelsen av programmet som lød slik:
«Vi er samer og vil være samer, uten derfor å være hverken mer eller mindre enn andre folk i verden»
Jeg husker hvor stolt jeg var da jeg hørte dette på NRK Sameradio.
Det er 36 år siden, og vi har med stolthet, stort mot, viktige diskusjoner, stor kunnskapservervelse, stor utholdenhet og samarbeid, arbeidet demokratisk for å føre nevnte samekonferanses intensjoner framover.
I Norge har vi hatt god støtte fra ikke-samer. Fra venstresida i norsk politikk var det særdeles stor støtte å hente. Slagordet var: Solidaritet med samene. Støtt samekampen. Det var mange nordmenn som marsjerte i lag med sameaktivistene – en del på venstresida marsjerte med større fart enn oss samer. Noen av dem har de siste par år marsjert med fiendtlige innlegg på Fremover og Nordnorsk Debatt sine sider. Jeg undres over hva de egentlig var ute etter da de en gang varmt støttet samekampen.
En del av de som gikk hand i hand med oss, har vendt oss ryggen og er med å produsere hatske utsagn mot samisk rettighetskamp. Konspirasjonsteorier florerer: At sameaktivistene, med hjelp av Sametinget, har som mål å kuppe land og vann og stenge nordmenn ute, at vi lurer ministre og andre myndighetsutøvere med list og jukser til oss rettigheter. Myten om den slue samen tas fram. Det hjelper ikke å vise til formell saksgang og demokratisk framferd, dertil synes fordommene mot samene, altfor store. Mange av de som marsjerte i takt med sameaktivistene kom i utakt med oss. Noen bikket over til å opptre fiendtlig. De finnes blant både Rødtere og SVs folk. Av og til spør jeg meg selv- var «dette solidaritets-snakket og støtten til samekampen» kun et tidsfenomen fra 1970-1980-årene? Var det som ble ropt ut på gater og på støttemøter ikke internalisert, det vil si det kom ikke fra hjertet, kun et utenpå-fenomen som passet inn i tiden? Jeg fokuserer spesielt på venstresida fordi jeg hadde forventet bedre. Dette betyr ikke at andre politikere er uten ansvar. Samesaken gjelder hele det politiske spekteret.
Både Narvik og Ballangen kommuner var medeierkommuner i Várdobáiki samiske kultursenter på Evenskjer i nye Tjeldsund. Nå er nye Narvik det og aksjene fra Ballangen, regner jeg med, er ført over til Narvik. Som deltaker på Várdobáikis åpning av nytt bygg på Evenskjer 01.02.20 la jeg merke til at det var hilsen og lykkeønskninger fra mange omkringliggende kommuner deriblant Harstad, men ikke fra Narvik kommune, hvori Ballangen er innlemmet. Narvik har en representant i styret for Várdobáiki, det er varaordfører Per Kristian Arntzen. Jeg håper virkelig at det ikke skjer linjeskifte i nye Narvik – dette til tross for rådmann Lars Skjønnås sitt løfterike saksframlegg til kommunestyremøtet 18.06.
En vet jo aldri hva som skjer i disse «anti-samiske tider» som vi nå er inne i, i motsetning til de gylne 1970-1980 årene. Innlegget fra SV-medlemmer i Kjøpsvik i Fremover 5. juni: Om å være med i samisk språkforvaltningsområde hvor Roy A. Westermann, Svein A. Berg og John G. Skogvoll argumenterer mot at Narvik kommune bør gå inn i samisk forvaltningsområde, er nok et eksempel på negativitet omkring samiske spørsmål. Jeg kan, et stykke på vei, følge argumentasjonen om at det er vanskelig å få til god samiskundervisning i forhold til intensjonene med innlemming i Samisk språkforvaltningsområde. Men at all skyld plasseres hos Sametinget, som til og med beskyldes for «å ha begått overtramp og overgrep» mot samer og befolkningen i Kjøpsvik og omegn gjennom kommunedelingsprosessen», er å bære ved til bålet. Forresten, er ikke samer en del av befolkningen? Hvorfor må forfatterne av innlegget lage en dikotomi mellom de som bebor Kjøpsvik og omegn. Om det hadde stått samer og øvrig befolkning, så hadde det hørtes mer saklig ut. Jeg tror jeg hadde ventet meg et mer nyansert innlegg fra SVere, men jeg må dessverre konstatere at fornorskningen av samer reproduseres i nye drakter.
Det er der min store bekymring ligger – vi opplever fornorskningens etterdønninger i stort monn i disse nye tider. Oppvoksende samer og deres foreldre kan bli skremt av de grumsete holdningene som eksisterer i samfunnet. Holdninger skaper atferd. Hvem vil at deres barn skal bli mobbeofre, ført an av voksne og kanskje av våre politikere? Politikere dere har et ansvar for å gå fram med inkluderende holdninger!
Jeg ønsker at oppvoksende samebarm og -ungdom skal kjenne samme glede som jeg kjente etter samekonferansen i Åre i 1986.
Ta ansvar! Kom ned av gjerdet!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags