Konfliktministeren

KONFLIKTER: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland har bestemt at Tysfjord skal deles nord for Sørfjord, i en særdeles uryddig prosess. Slik har hun havnet i konflikt med en fellesnemnd som hun hadde all grunn til å inkludere og samarbeide tett med.

KONFLIKTER: Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland har bestemt at Tysfjord skal deles nord for Sørfjord, i en særdeles uryddig prosess. Slik har hun havnet i konflikt med en fellesnemnd som hun hadde all grunn til å inkludere og samarbeide tett med.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LederIdet man trodde kommune- og regionreformen i landet ikke kunne bli mer uryddig, fikk vi fredag Kommunal- og moderniseringsdepartepementets (KMD) helt uforståelige og totalt udemokratiske beslutning om hvor Tysfjord skal deles.

Regjeringen går inn for alternativ D – ett av i alt seks ulike alternativer. Alternativ D er Sametingets alternativ. Tilbake sitter en fellesnemnd for sammenslåingen som hittil har samarbeidet forbilledlig godt og konstruktivt på tvers av kommunegrensene, men som nå vurderer om de skal legge ned arbeidet med sammenslåing.

Tilbake står også Fylkesmannen som – i likhet med fellesnemnda og innbyggerne i Tysfjord – må føle seg tråkket på.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har med andre ord klart det kunststykket det er å havne i konflikt med tre kommuner som ikke bare fattet hver sine positive vedtak om at de ønsket å slå seg sammen, men som også hadde bestemt seg for å vise landets kommuner hvordan en sammenslåing skulle gjøres. Til tross for et vedtak om tvangsdeling av Tysfjord.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet bør døpes om til Konfliktdepartementet. Overalt hvor de har grepet inn i sammenslåingene, også i de frivillige sammenslåingene, har de altså klart å skape konflikt.

Men dette er ikke det mest alvorlige med KMDs beslutning. Delingsbeslutningen gir tre alvorlige konsekvenser: For det første hvilken rolle de helt urettmessig har gitt Sametinget i spørsmålet om deling, for det andre hvordan de har hemmeligholdt informasjon for fellesnemnda – som de altså har alt å vinne på å samarbeide godt og tett med – og til slutt hvordan de har besluttet en deling som faktisk må sies å gå på tvers av det som er hensikten med Inndelingslova.

For å ta det siste først: I et rundskriv til Inndelingslova slår det helt tydelig at selv om det er knyttet økonomiske interesser til det aktuelle området som skal deles, «vil slike hensyn likevel ikke ha relevans i forhold til en fastsettingssak». Likevel sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i pressemeldingen fra departementet: «Vi har lagt stor vekt på hensynet til størrelse og ressurssituasjon». Og mener med det at det derfor er riktig å dele kommunen slik at mellom 12 og 15 millioner kroner i årlige skatteinntekter fra skatteanleggene i Sørfjorden tilfaller Hamarøy.

Det andre poenget er Sametinget og deres rolle i delingsspørsmålet. Eller den rollen de er gitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I møter som utrolig nok har vært hemmelige for fellesnemnda, er Sametinget og KMD – ifølge Sametingets pressemelding – «enige om ny kommunegrense mellom Hamarøy og Narvik». Og at det er «oppnådd enighet» om hvor grensene skal gå.

Det er mildt sagt problematisk at Sametinget skriver at det er oppnådd enighet. At kommunene, fellesnemnda, innbyggerne i Tysfjord og attpåtil Fylkesmannen er totalt overkjørt.

Det departementet gjør når de samler det lulesamiske miljøet i én kommune, er svært uheldig. Man deler de samiske miljøene, og plasserer lulesamene i én kommune. Dette trodde vi at ikke forekom lengre, og vi frykter en slik ekskludering som konsekvensen av dette blir, vil føre til etniske konflikter.

Departementet holder hensynet til samene høyt når de argumenterer for delingen, men faktum er at dersom departementet hadde fulgt Fylkesmannens tilrådning, hadde man oppnådd akkurat det samme. Det bor ingen flere manntallsregistrerte lulesamer i det området som inkluderes ved at grensen trekkes lenger nord. Med andre ord ville det ikke betydd noe fra eller til om grensen gikk midt i Hellmofjorden, eller der departementet nå har trukket grensen. Det eneste du oppnår er å flytte store verdier fra kraftanleggene på nordsiden av Hellemofjorden sør i fylket, men hadde departementet og Sametinget vært helt ærlige, hadde de også innrømmet at det var dette man ønsket.

Når fellesnemnda for Nye Narvik møtes mandag, mener vi det er helt riktig at arbeidet legges ned, og at kommunene trekker sitt vedtak om frivillig sammenslåing.

Departementet hadde en mulighet til å få gjennomført en vellykket kommunesammenslåing. Den har de mistet nå.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags