"Jeg synes det er virkelig synd om et så flott heraldisk våpen skulle skytes ned av utenomheraldiske morsomheter"

Kommunevåpen: Dette er det offisielle forslaget til kommunevåpen for Narvik.

Kommunevåpen: Dette er det offisielle forslaget til kommunevåpen for Narvik.

Av
DEL

MeningerKronikk

Heraldikkens karakter er i utgangspunktet at det skal være et billedlig uttrykk i et skjold for noe man skal kunne identifisere seg med og la seg identifisere av. Dette uttrykket kan være farger, mønstre, en gjenstand, symbolikk osv, og kombinasjonen av dette. Symbolikk er viktig i heraldikken. Dersom man tar utgangspunkt i en konkret ting skal den ikke fremstilles naturtro. Man skal ta tak i karakteristika ved gjenstanden og omsette dette til et bilde som ivaretar dette. Det er mange måter gjøre dette på.

Det er mange måter å finne symboler på. La oss ta Berlin. De har en bjørn i sitt våpen, men det finns ikke bjørner i Berlin, i hvert fall ikke i vill tilstand. Her spiller man på ordet, Berlin -> bern -> bjørn, og ut fra dette har man valgt det symbol som skal representere byen.

Bergen har en borg i sitt byvåpen. Borgen er en fellesnevner for flere hansabyer. Men hvorfor har ikke Bergen en avbildning av Håkonshallen, den borgen som granngivelig finns i Bergen? Jo, fordi da blir det ikke et symbol, da blir det en billedlig gjengivelse. Derfor er symbolet en helt generelt utseende borg som ikke finns. Hvor finner du da Bergen i våpenet. Det er de gule buene borgen står på. Dette er et heraldisk uttrykk for fjell, med andre ord hansabyen mellom de syv fjell.

Narvik ønsker et fjell som symbol. Ikke et hvilket som helst fjell eller et heraldisk fjell. Hadde det kun vært snakk om et heraldisk fjell hadde våpenet blitt seende slik ut:

Dette er det heraldiske symbolet for fjell. Nei, man ønsker Stetinden. Stetinden har et utseende med en klar karaktèr. Det er de bratte sidene og den flate toppen. Det er fjellets profil, ikke småtopper, sprekker, platåer osv, som de lokale og de som har besteget fjellet, kjenner til. Jeg er fra Bodø. Jeg har aldri besteget fjellet, men jeg vet at det er valgt til Norges nasjonalfjell, og for meg, og jeg tror også for dem som stemte frem Stetinden foran Galdhøpiggen, Snøhetta, Istinden, osv, var det profilen og fjellets karakter som var utslagsgivende.

Originalforslaget er en skisse av det naturlige, det er ikke sym-bolikk. Det kan ikke blasoneres , og er følgelig ikke heraldikk i denne formen. Det må derfor karakteriseres som en logo. Som en logo kan det selvsagt brukes om man vil. Men det vil da være feil å kalle det et kommunevåpen fordi det bryter med den snart 900 år gamle immaterielle kulturarven som heraldikk bygger på.

Hva er dette rare ordet: blasonere? En blasonering er en heraldisk beskrivelse av et våpenskjold. Det er heraldikkens stammespråk og det er blasoneringen som ligger fast, ikke den billedlige utgaven. Ta det norske riksvåpen. Det ble blasonert første gang i 1844. I forenklet utgave slik: I rødt en opprett kronet gull løve med en gullskjeftet sølvøks i fremlabbene. Gå på nettet å se på riksvåpenutgavene fra 1844, 1905, 1937 og 1993. (Jeg limer dem ikke inn her.) De fire våpnene er ikke like, men alle tilfredsstiller blasoneringen. Her er det både politiske forhold, mote, og teknisk fremstilling som har påvirket, og som har gjort at løvens utseende har blitt endret gjennom tidene. Men blasoneringen ligger fast, selv om språket i den også har blitt modernisert.

En blasonering skal være så klar at en heraldisk tegner som ikke har sett våpenet skal kunne tegne dette riktig. Det vil da bli tegnet i kunstnerens strek, men våpenfigur(er) og tinkturer skal stemme. En som ikke kan sin heraldikk vil ikke greie det for det er visse regler man må kunne, som ikke fremgår av blasoneringen. Hvis ikke noe sies i blasoneringen skal en figur som har en front, f.eks bjørnen i Berlins våpen være vendt fremover (mot heraldisk høyre eller dexter) i skjoldet. Gøteborgs løve skal derimot være sinistervendt (aner ikke hvorfor). Det er ikke er vanlig og må da stå i blasoneringen.

Blasonering kan være vanskelig. Vi, dvs. fem norske og én dansk heraldiker har deltatt for å blasonere Vestlandets nye våpen. Jeg kom litt sent inn i bildet og valgte da å ta den blasonering som forelå og tegne etter denne uten å se avbildningen først. Vanligvis starter man med skjoldets hovedtinktur, men jeg fant ut etter et par forsøk at man måtte starte med skjoldfoten for å få tegningen riktig fra først strek. Den blasonering som starter med skjoldfoten ble derfor valgt.

Jeg har vært fysisk med i prosessen ved utvelgelse av bl.a Sandnes’ nye våpen. Før jeg kom inn i bildet hadde politikerne bestemt at de ville ha Prekestolen som våpensymbol. Jeg var med på å bla gjennom ca. 500 utgaver av forslag med Prekestolen. Godt over halvparten var tegninger av fjellet i sin naturlige form med sprekker og smådetaljer, folk sittende på kanten, skyggelegging osv. Jeg fikk lov til å foredra kort om heraldikk før vi startet utvelgelsen, og etter første gjennomgang satt vi igjen med mindre enn ti forslag med heraldisk potensiale. Resten var ikke heraldikk. I sluttrunden fikk jeg lov til å endre litt på det som ble valgt. Våpenet er ikke symmetrisk, men våpenfigurene, en spiss inn fra heraldisk venstre (sinister) som peker mot skjoldets sentrum, og to bølger i skjoldforten, var det mulig for meg å blasonere.

Narvik kommune er i sin fulle rett når den vil endre på det forslag som gikk seirende av konkurransen. At man vil ha en sølv skjoldfot som skal representere havet og de tre kommunenes tilhørighet til kysten, synes jeg hever symbolikken. Jeg vet ikke om forslagsstilleren har akseptert dette, men i så tilfelle er det ikke han som er vinneren.

For meg er det blitt et pent våpen, men smak og behag baseres på hvordan man oppfatter det og her kan forskjellene være store. Folkehumoren er alltid vanskelig å forsvare seg mot, men jeg synes det er virkelig synd om et så flott heraldisk våpen skulle skytes ned av utenomheraldiske morsomheter.

Det våpen bygd på Stetindens karakteristika slik det er presentert som Narviks ny våpen, har fått et flott heraldisk uttrykk og en tydelig symbolikk, godt forankret i den nye kommunen. Det tilfredsstiller heraldikkens fremste krav, enkelhet. Det er lett å huske og ikke minst, det er lett å gjenkjenne. Jeg synes det er et av de beste våpen som kommuner i Norge har kommet opp med i den senere tid.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags