Flere narkotikasaker blant unge i Nordland

ØKER: Tall viser at antall narkotikasaker i Nordland politidistrikt øker. Hasj er det mest brukte rusmiddelet. Arkiv/Illustrasjonsfoto: Kristoffer Klem Bergersen

ØKER: Tall viser at antall narkotikasaker i Nordland politidistrikt øker. Hasj er det mest brukte rusmiddelet. Arkiv/Illustrasjonsfoto: Kristoffer Klem Bergersen

Av
DEL

LeserbrevFor andre gang etter etableringen av Nordland politidistrikt har vi utarbeidet en analyse av ungdomskriminaliteten i fylket. Hovedfunnene er positive. Kriminalitet blant unge under 18 år går ned. Antall straffesaker i denne gruppen er mer enn halvert fra 2008 til 2018. Det er en veldig liten andel unge som begår kriminelle handlinger – mindre enn én prosent. Dette er gledelige tall. Men det er også funn som gir grunn til bekymring. Våre tall viser at det er flere under 18 år som er utsatt for kriminalitet enn som begår kriminalitet. Vold og sedelighet er de kriminalitetstypene hvor unge oftest er fornærmet i straffesaker, og i 2018 utgjorde dette 68 prosent av disse sakene.

Flere narkotikasaker

Vi ser at antall narkotikasaker blant unge øker med 17 prosent fra 2017 til 2018. Dette kan selvsagt skyldes politiets innsats og ikke økt narkotikabruk, men det er en tankevekker sett i sammenheng med Rusreformutvalgets rapport, som ble levert før jul. Bakgrunnen for rusreformen er regjeringens ønske om å gå fra straff til hjelp, behandling og oppfølging av rusmisbrukere. Utvalget går derfor inn for en avkriminalisering – men ikke legalisering. Utvalget foreslår å gå bort fra å anmelde og straffeforfølge personer som blir tatt med brukerdoser med narkotika på seg. I stedet skal de bli pålagt et møte med hjelpetjenesten i kommunen, med tilbud om frivillig hjelp og behandling.

Jeg er enig i at tungt rusavhengige bør få helsehjelp og ikke straff for sin avhengighet. Samtidig mener jeg det er viktig at vi har et forbud mot narkotika som er reelt og som har forebyggende effekt. Når tiltakene i reformen først og fremst er utarbeidet med tanke på de tyngste misbrukerne, er vi mange i politiet som er bekymret for at andre grupper kan falle igjennom. Vi ønsker ikke at flere skal bli rusmisbrukere, og er spesielt redd for hvordan en eventuell avkriminalisering kan slå ut blant de unge.

Verst i Nord-Norge

Tall fra den nasjonale ungdataundersøkelsen for 2019 viser at flere ungdommer kjeder seg på skolen og bruker mindre tid på lekser. Ungdom i Nord-Norge kommer dårligere ut enn resten av landet på flere områder. De er mindre fornøyd med lokalmiljøet, bruker minst tid på lekser, de skulker skolen mer og representerer den laveste andelen unge som tror de vil ta høyere utdanning. De har også lavest deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter og melder om flere helseplager enn landssnittet. Nordland og Trøndelag er fylkene der flest ungdommer har vært beruset. Alle disse faktorene gir grunn til bekymring. For mange unge kan rus være mer fristende hvis de ikke er tilfreds med livet ellers. Erfaringen i Nordland er at hasj er det klart mest brukte rusmiddelet, men at også syntetiske stoffer som amfetamin, LSD og reseptbelagte legemidler trolig får større innpass enn tidligere.

Lovbrudd på nett

I dag foregår mye av de unges sosiale liv på nettet, og det kan være vanskelig å holde følge med denne utviklingen. I sosiale medier foregår det både krenkelser, trusler, mobbing, deling av intime bilder og ulovlig salg av alkohol og narkotika.

Blant unge er terskelen for å dele bilder og informasjon av intim og privat karakter ofte lav. Det kan være streaming, deling av bilder eller annen form for seksuallovbrudd via nett eller mobil. En lokal analyse av ungdomssaker i 2016 og 2017 viste at sosiale medier ble brukt i én av tre sedelighetssaker.

Politiet i Nordland har valgt å styrke sin satsing på nett, og har i dag døgnbemanning på sin Nettpatrulje. Vi håper at dette kan være en kanal der vi også når de unge.

Det viktige samarbeidet

Vi i politiet kommer til å jobbe hardt for å forhindre at unge mennesker begår kriminelle handlinger. Vi er opptatt av at straffereaksjoner først og fremst skal være innrettet mot å snu ungdom bort fra kriminelle handlinger. Men her må mange være være på banen med gode forebyggende tiltak og helsetilbud. At foreldrene engasjerer seg i de unges liv er alltid viktig. I tillegg må det finnes et offentlige hjelpeapparat som kan bidra. Det må være en lav terskel for å kunne få hjelp.

Tallene våre viser at 18% av ungdomskriminaliteten begås av gjengangere, og at unge menn er gjerningsperson i 9 av 10 lovbrudd. Om vi sammen greier å hjelpe disse ungdommene inn på rett spor, så vil samfunnsgevinstene være store.

Skal vi få de unge i Nordland til å trives like godt som sine jevnaldrende i resten av landet, og holde dem unna kriminalitet, må vi sammen gjøre en innsats. Å sette inn tiltak tidlig overfor de som begår straffbare handlinger – og senere blir gjengangere – er det som sannsynligvis vil gi størst effekt hvis vi skal få ned kriminaliteten blant unge. Dette krever god kunnskap om ungdommene og tett samarbeid med andre relevante aktører. Så oppfordrer jeg alle som jobber med ungdom til å sette seg inn i Rusreformutvalgets forslag og engasjere seg i høringsrunden.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags