Forsvaret må styrkes ytterligere

– En mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon og økende krav fra våre allierte i NATO, gjør at Forsvaret må styrke sin evne til å håndtere trusler i våre havområder og på landjorden, skriver forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.

– En mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon og økende krav fra våre allierte i NATO, gjør at Forsvaret må styrke sin evne til å håndtere trusler i våre havområder og på landjorden, skriver forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Foto:

Av
DEL

KronikkEn mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon og økende krav fra våre allierte i NATO, gjør at Forsvaret må styrke sin evne til å håndtere trusler i våre havområder og på landjorden.

Denne våren starter arbeidet med å lage en ny langtidsplan for Forsvaret. Regjeringen vil presentere denne for Stortinget våren 2020, og som forsvarssjef vil jeg bli bedt om å komme med mitt fagmilitære råd.

Nøkternt

Forut for den langtidsperioden vi nå er inne i, som startet i 2016, ga jeg også et fagmilitært råd. Jeg beskrev da hva som skulle til for at Norge skulle få en nøktern forsvarsstruktur - et minimumsforsvar.

Politikerne bevilget penger og forsvarssektoren har jobbet jevnt og trutt for å styrke Forsvaret i henhold til langtidsplanen.

Vi har tatt igjen et stort etterslep på vedlikehold av det materiellet vi har, startet anskaffelsene av en rekke nye kampsystemer som overvåkingsfly, ubåter og luftvern, effektivisert støttefunksjoner og omorganisert utdanningssystemet som har frigitt hundrevis av millioner kroner til operativ virksomhet. Nå er vi godt i gang med jobben for å styrke vår beredskap.

Utfordringer

Samtidig som vi har utviklet oss, har også verden rundt oss gjort det samme. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt mer krevende for Forsvaret enn for bare noen få år tilbake. Utfordringsbildet er det samme som i 2014, men utviklingen går med et høyere tempo og større alvor.

Russlands militære evne og viljen til å bruke den blir stadig demonstrert. Denne evnen og viljen er noe vi merker også her hjemme.

Bekymringsfullt for Norge

Under NATO-øvelsen Trident Juncture i fjor, signaliserte russerne tydelig sin misnøye med at vi hadde invitert våre allierte til å øve i Norge. Simulerte angrep på norsk militær infrastruktur og allierte styrker svekker tilliten og skaper betydelig usikkerhet om russiske intensjoner. Den siste tiden har vi opplevd forstyrrelser av GPS-signaler, som skaper usikkerhet både sivilt og militært.

Internasjonalt har vi fra russisk side sett utstrakt etterretningsvirksomhet, utvikling av mellomdistanse kjernevåpen i strid med internasjonale avtaler, og utplassering av våpensystemer langs Russlands vestlige og nordlige grense. Sist så vi det med den russiske maktdemonstrasjonen i Kertsjstredet, da ukrainske marinefartøy ble oppbrakt og arrestert.

Mangelen på en velfungerende dialog mellom Russland og Europa øker faren for misforståelser og strategiske feilvurderinger. Sett med norske øyne er dette bekymringsfullt.

Økte krav fra NATO

Også NATO følger med økende bekymring det som foregår øst for oss, og har de siste årene økt reaksjonsevnen og slagkraften. Tiltaket «4 ganger 30» som ble besluttet på NATO-toppmøtet i Brussel i fjor, betyr at NATO skal kunne stille 30 bataljoner, 30 krigsfartøy og 30 jagerflyskvadroner innen 30 dager i en aktuell konfliktsituasjon.

Dette viser at NATO mener alvor med å forsvare sine medlemsland, «en-for-alle, alle-for-en». Men det forplikter også de allierte medlemslandene til å stille med disse styrkene – også Norge.

«Norge er NATO i nord»

Norge har helt spesielle interesser her nord. Uttrykket «Norge er NATO i nord» er med norske øyne svært viktig for å sikre stabiliteten i nordområdene.

Det innebærer at det er norske fartøy og fly som bør drive overvåkning og blant annet passe på NATOs største bekymring – russiske multirolle ubåter med evne til å true landmål i Europa og USA. Hvis vi ikke evner dette selv vil andre allierte fylle tomrommet.

I tillegg må Norge regne med økte forventninger til å stille med landstyrker til NATOs hurtige reaksjonsstyrker, og i internasjonale operasjoner.

Styrking

Til sammen går ikke regnestykket av utfordringer opp. Forsvaret har rett og slett ikke den størrelsen og utholdenheten det trenger for å håndtere utfordringene vi i økende grad står ovenfor de kommende årene.

I arbeidet med en ny langtidsplan for Forsvaret, ønsker jeg derfor å få utrede hvordan vi kan sikre et forsvar som også i fremtiden kan løse de oppgavene det har. Spesielt ønsker jeg å se på hva som kreves på sjøen og på landjorden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags