Hemmeligholdet rundt samiske konsultasjoner svekker demokratiet

HEMMELIGHOLD: Hva ønsker man å oppnå med å utvide konsultasjonsplikten til kommune og fylke? Det betyr enda mindre åpenhet rundt samiske spørsmål og dermed en svekkelse av demokratiet og svekket tillit til avgjørelser som faller i samiske konsultasjonssaker. foto: NTB

HEMMELIGHOLD: Hva ønsker man å oppnå med å utvide konsultasjonsplikten til kommune og fylke? Det betyr enda mindre åpenhet rundt samiske spørsmål og dermed en svekkelse av demokratiet og svekket tillit til avgjørelser som faller i samiske konsultasjonssaker. foto: NTB

Artikkelen er over 2 år gammel

Det er sterkt problematisk at Regjeringen nå ønsker å utvide hemmeligholdet rundt samiske konsultasjonssaker. Og vanskelig å forstå hvorfor dette nå skjer, og hva man ønsker å oppnå.

DEL

LederDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det var i september at regjeringen la fram forslaget om å lovfeste og utvide konsultasjonsplikten med Sametinget i saker der samiske interesser skal ivaretas. Offentlighetsloven har en paragraf som gjør det mulig å unnta dokumenter i konsultasjonssaker fra offentligheten. I dag gjelder konsultasjonsplikten saker som behandles i staten, men nå foreslås plikten utvidet slik at den også skal gjelde for fylkeskommuner og kommuner.

En slik utvidelse vil svekke demokratiet kraftig. Og tilliten til de samiske miljøene som konsulteres vil få seg en ny knekk. Hemmelighold fører aldri noe godt med seg, og det bør den norske regjeringen av alle vite. Åpenhet bør være en fane som holdes høyt, og kanskje spesielt i saker der samiske interesser berøres. Regjeringen kan vel neppe ha noen gode erfaringer med hemmelighold?

I vårt distrikt så vi hvor galt det kan bli da Tysfjord kommune skulle deles. Da kommunaldepartementet slapp nyheten om at de hadde valgt å gå for grensealternativ D, gikk det ikke lang tid før det kom en pressemelding fra Sametinget. Her kunne man lese at departementet og Sametinget hadde «oppnådd enighet» om ny grense etter konsultasjonsmøte noen dager tidligere.

LES OGSÅ:

I tiden etter har Sametinget måtte tåle kritikk for å ha fremmet egne interesser bak lukkede dører og nærmest kuppet delingen, og på den måten karet til seg et fjell med kraftanlegg og fremtidige kraftinntekter. Delingen var kontroversiell i seg selv, men ble ikke noe mindre kontroversiell av at vedtaket kom bare dager etter et lukket konsultasjonsmøte.

Ansvarlig redaktør Geir Wulff i den samiske avisen Ságat skriver på lederplass at konsultasjoner bør skje for åpne dører. «Hemmelighold er å legge lokk på viktige demokratiske prinsipper. Dette er udemokratisk, og kun egnet til å skape splid mellom urfolk og majoritetssamfunn.» Wulff fremholder at åpenhet er en samisk tradisjon som må respekteres.

I et leserbrev i Fremover påpeker dessuten Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL) at departementet har det travelt med å kjøre lovforslaget gjennom, og kaller hele prosessen for «kuppartet». Har alle fått anledning til å komme med innspill om innholdet i lovproposisjonen? spør de to.

LES OGSÅ:

Regjeringen bør etterstrebe åpenhet, uavhengig av om det er snakk om samiske spørsmål eller andre interesser skal diskuteres. Hemmelighold bidrar bare til å skape mistenksomhet og i verste fall konflikter. Det har vi så til de grader fått kjenne på kroppen i vår region de siste månedene. Både i delingssaken i Tysfjord og i andre kommende samiske konsultasjonssaker vil alle tjene på åpenhet.

Vi trenger ikke enda flere lukkede dører.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken