Det er verdt å elske landet vårt

MER ENN BRUNOST: Det vi i dag kaller «typisk norsk» er mye av det som dannet seg etter 1814. Spør du en nordmann hva som er typisk norsk – vil de nok svare ski, fjell, fjorder, brunost, bunad og snø. Men vi er mer enn det, skriver Malin Sofie Storbakk Volden.

MER ENN BRUNOST: Det vi i dag kaller «typisk norsk» er mye av det som dannet seg etter 1814. Spør du en nordmann hva som er typisk norsk – vil de nok svare ski, fjell, fjorder, brunost, bunad og snø. Men vi er mer enn det, skriver Malin Sofie Storbakk Volden.

Av
DEL

LeserbrevI morgen er det 205 år siden vi fikk vår egen grunnlov. Det er 205 år siden vi ble oppløst fra Danmark etter flere hundre år under deres styre og jeg synes denne dagen absolutt er verdt å feire.

For ja, jeg elsker dette landet.

Jeg blir stolt av å tenke på hva forfedrene våre har gjort for dette landet. Vi får stadig høre om hvor modige og sterke de var, men vi tenker nok ikke over hva de ordene faktisk betyr. Vi kan gå helt tilbake til vikingtiden og se hvilket folk nordmenn var. Helt siden første stund har forfedrene våre vært med å bygge opp det vi i dag kan kalle både «verdens lykkeligste land» og «verdens rikeste land», og årene etter 1814 besto av et folk som ikke var annet enn imponerende. Vår egen nasjonalsang får frem noe hvilket folk vi har vært. «Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Norge ville han beskytte, skjønt det mørkt så ut. Alt hvad fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den herre stille lempet så vi vant vår rett».

Oppløsningen fra Danmark ga oss frihet, selvstendighet og tilhørighet. Den ga oss kort sagt en ny identitet. Det vi i dag kaller «typisk norsk» er mye av det som dannet seg etter 1814. Spør du en nordmann hva som er typisk norsk – vil de nok svare ski, fjell, fjorder, brunost, bunad og snø. Men vi er mer enn det. Typisk norsk er også å vise samhold, kjærlighet, stolthet, mot og respekt.

I morgen er det 205 år siden vi fikk vår egen grunnlov. Likevel feirer vi dette som om det skjedde i går, og det er nok det jeg liker aller best med 17. mai. Hele greia med 17. mai kunne vært død for lenge siden, vi kunne ha sagt som med mye annet «nei, vi gidder ikke». Derfor synes jeg det er helt utrolig og også litt rart, at vi fortsatt feirer den sånn som før, muligens enda mer. «Alle» er med og feirer nasjonaldagen vår. Vi vaier med flagg, går i tog, synger, har på fine klær og spiser god mat. Alt for å feire at et stykke papir ble vedtatt. Jeg synes selv at «Ja vi feirer at vi fikk vår egen grunnlov» er for tynt å si. Vi har EN dag i året hvor vi kan skryte ordentlig over landet vårt, EN dag vi kan gi så mange komplimenter som vi vil til oss selv. For Norge er et fint land, så hvorfor skal vi spare kjærligheten vi har for det?

Ja, vi feirer at vi fikk vår egen grunnlov. Men vi feirer også at vi var sterke nok til å være i union med Danmark i over 400 år. Vi feirer at vi klarte å bygge opp landet vårt etter en tøff tid uten selvstendighet. Vi feirer at vi fant vår egen identitet og skapte egne verdier.

Vi feirer at 1814 var begynnelsen vår til å bli dagens Norge.

For ja, vi elsker dette landet.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags