Nordnorsk båtmuseum inn i framtida

Av
DEL

Leserbrev

«Vi jobber aktivt for økt aktivitet ved Båtmuseumet og ønsker å være mye mer tilgjengelig for publikum enn det vi er i dag», sa styreleder Britt Skinstad Nordlund i stiftelsen Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum da de presenterte sine tanker for Gratangen kommunestyre i junimøtet.

Dette er utrolig spennende og interessante tanker utformet i konkrete delprosjekt som fortjener en langt større oppmerksomhet både lokalt og i regionen. Hvordan klarer vi så å få til økte åpningstider ved Nordnorsk Båtmuseum, få styrket den faglige delen slik at man kan forvalte på en best mulig måte de store verdiene som dagens samling utgjør ?

Ett viktig delsvar ligger innenfor reiseliv. En besøks- og opplevelsesbasert næring som denne krever at de ulike næringsaktørene har sitt felles kontor hvor henvendelser, bestillinger og avtaler blir inngått for de ulike lokale og regionale produkter vi her har. På denne måten kan man gjøre Båtmuseumet til et viktig nav både for lokale kulturrelaterte aktiviteter og opplevelser ellers i regionen. På denne måten innfrir man viktige krav både til tilgjengelighet og forutsigbarhet samtidig som man frigjør den enkelte reiselivsbedrift for arbeid som kan prioriteres til f eks produktutvikling. Salg av tjenester som disse , vil gi Båtmuseet kjærkomne inntekter og dermed positive avklaringer på hvorvidt dette vil være en av flere kommersielle modeller for å få til helårlig drift ved Båtmuseumet.

Et aktivtetsbasert museum er en annen viktig strategi som ventelig også vil være med å gi det Nordnorske Båtmuseumet det nødvendige økonomiske fundament for økt aktivitet og tilgjengelighet. Økte aktiviteter og opplevelser betinger en fagansatt i full stilling som kan gjøre de viktige samlinger mer tilgjengelige ikke minst tilpasset den digitale tidsalder vi lever i. Her ligger det utrolig mange spennende muligheter som moderne teknologi åpner for og som igjen vil bygge nye publikumsgrupper.

Stiftelsen rår selvsagt over et vidt spekter av håndverkskompetanse innenfor istandsetting av trebåter, bygninger og andre kulturminner. Får man dette formidlet på en god måte f eks gjennom konkrete visningsproduksjoner i og rundt museet eller gjennom interaktive løsninger, så vil dette gi besøkende følelsen av et levende museum og et mer spennende og interessant besøkssted . Når man i tillegg inkluderer den samiske båtbyggertradisjonen i denne formidlingen, har man inkludert en annen viktig kulturhistorisk del som har et nordkalottperspektiv i seg med de spennende samarbeidsmuligheter dette gir vårt museum.

Hva mer kan så knyttes til Båtmuseet? Bygdeboka kommer vi definitivt ikke utenom. Det er et enormt arbeid og en stor produksjon over 30 år som plutselig opphørte uten at bind 3 ble utgitt, nemlig gårdshistoria for bygdene rundt Gratangsbotn og videre utover sørsiden av fjorden. Gratangen Fellespolitiske Liste ønsker å gjøre noe med dette. Får vi nødvendig tillit fra velgerne , vil vi derfor foreslå at arbeidet med Bygdeboka ferdigstilles. Det igjenstående gårdsarbeidet vil vi foreslå legges til kontorlokaler på Båtmuseumet. Dernest ønsker vi å gjøre Bygdeboka –med det formidable innsamlede materiale på slektslinjer og gårdshistorie som foreligger, tilgjengelig i digitalisert form for innbyggere, skoler og besøkende på en helt annen måte enn hva tilfellet er i dag. Vi ser for oss en del av museumet hvor besøkende i framtida kan sette seg ned for å finne mer ut om sin slekt, sin bygd eller andre temaer som har interesse. Alt dette på et Nordnorsk Båtmuseum som det nå er tatt gode initiativ for å løfte ytterligere fram.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags