Når blir skipsfarten grønn?

Søren Balteskard er klar til å ta «GMV Zero» i prøvedrift. Foran til høyre Anders Breines og Sondre Breines fra GMV.

Søren Balteskard er klar til å ta «GMV Zero» i prøvedrift. Foran til høyre Anders Breines og Sondre Breines fra GMV. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

KronikkEn av utfordringene i forbindelse med dagens skipsfart er utslipp til luft, hovedsakelig karbondioksid og nitrogenoksider. Disse utslippene er knyttet til oljefyrte forbrenningsmotorer som dominerer dagens skipsflåte. Det er overveiende sannsynlig at det er en direkte sammenheng mellom global oppvarming og utslipp av klimagasser. Utslipp til luft kan også bidra til sur nedbør og svevestøv, for å nevne noe. Disse forurensende petroleumsressursene vil etter hvert armes ut og før eller senere ta slutt.

Hva er da alternativene til olje og forbrenningsmotorer? I de senere år er det utviklet stadig billigere batterier med større lagringskapasitet enn før. Den stadig voksende elbil-indBjartustrien er den viktigste drivkraften i denne utviklingen. Det har også skjedd en stor utvikling i drift av elektromotorer, med mer kompakt utstyr. Det er forventet at fremtidige motorstyringer vil ha en vekt og et volum som er omtrent en femtedel av dagens.

Denne teknologiske og økonomiske utviklingen har åpnet for skipsfart med helelektrisk fremdrift. Foreløpig er det utviklet noen elektriske fiskebåter og ferger, og en servicebåt for havbruksnæringen er under utvikling. De aller fleste av disse har et nødstrømsaggregat om bord, men noen har tatt skrittet helt ut og bruker utelukkende batterier som strømkilde. De elektriske båtene som bygges i dag er relativt små, de fleste under 50 fot, og de har en begrenset kjørelengde.

Det er rimelig å anta at denne næringen vil vokse, i likhet med elbil-industrien. En økende flåte av elbåter vil by på nye utfordringer. Landstrømforbindelser for elbåter vil møte store tekniske krav. Ei elektrisk ferge må for eksempel kunne hurtiglade batteriene den korte tiden skipet ligger til kai, mens det for andre båter kan være tilstrekkelig å lade over natt. Felles for alle landstrømsforbindelser er at ladestrømmen blir ganske høy, og tilkoblingene skal tåle både fuktighet og saltavleiringer. Det må utvikles gode, sikre og lettbetjente ladepunkter for fremtidens elbåter.

En annen utfordring er kapasiteten på strømnettet. Det er ikke sikkert at dagens fordelingsnett tåler det høye strømforbruket ved hurtiglading av elbåter, som har et vesentlig høyere strømforbruk enn dagens elbiler. I mange tilfeller vil ladepunktene ligge langt ute i nettet med begrenset kapasitet og svak forbindelse mot sentralnettet. En løsning er å bruke batterier som mellomlagring i ladepunktene. Disse kan da trekke en moderat strøm fra nettet over lang tid, for så å hurtiglade båten mens den ligger til kai. En annen, men ofte kostbar løsning, er å oppgradere strømnettet.

Blir skipsfarten grønn, og i tilfelle når? I et langt perspektiv må skipsfarten bli grønn, siden de fossile ressursene er begrensede, og siden miljøhensyn taler for at de må fases ut. Dagens teknologi åpner for at små båter med kort rekkevidde kan bli elektriske. Dersom batteriene utvikles i samme takt som hittil, vil kjørelengden øke, mens vekt og volum reduseres. I en overgangsfase vil trolig hybridbåter være en hensiktsmessig løsning for større skip med lang rekkevidde. Da vil batteriene bidra til å redusere utslippene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags