Det Hamarøy-ordføreren ikke nevner i sitt leserinnlegg

Steinar Sæterdal.

Steinar Sæterdal.

Av
DEL

LeserbrevOrdføreren i Hamarøy skal en lytte til, men i hans nylige leserinnlegg - kanskje mest til det som ikke blir skrevet. At saken om delingen av Tysfjord er blitt krevende er de fleste enig om, om den blir mindre krevende etter Jan-Folke Sandnes sitt innlegg er heller tvilsomt. 

I sitt leserinnlegg skriver ordføreren

«Fylkesmannen ønsket høringsuttalelse om grensespørsmålet. Her gikk Hamarøy formannskap inn for det som senere ble kalt alternativ C. Kommunestyret fulgte ikke innstillingen, men vedtok i stedet det som senere ble kalt alternativ E. Kommunestyrets vedtak ble fattet med bakgrunn i kommunereformens mål om robusthet som en forutsetning for sammenslåing.»

Mens Hamarøy tenkte egen fremtidig økonomi, tenkte andre parter i delingssaken tilhørighet og naturlig deling. Naturlig nok, økonomi ville bli tema på et senere tidspunkt. Hamarøy kommune valgte også å se bort fra forslaget til grensedeling fra innbyggerinitiativet for Tysfjords vestside, merkelig nok da det var de som ville ha Tysfjord delt og som ville inn i «Nye Hamarøy». Vedtaket i Hamarøy ble «ekstremt», selv i forhold til de som ønsket deling. At det ble konflikt av Hamarøy sin fremgangsmåte, burde ikke overraske.


 

I samme leserinnlegg skriver ordfører Sandnes:

«Vi hadde mange spørsmål om konsekvensene, både med hensyn til oppgaver og økonomi. Allerede da var det kjent at Tysfjord hadde akkumulert et betydelig merforbruk. Dette ville nødvendigvis påvirke den nye kommunens økonomi»

At Tysfjord sin økonomi er utfordrende har ordføreren i Hamarøy rett i, pr juni var det løpende driftsunderskuddet kommet opp i 70 mill. Det ordføreren ikke nevner er at Hamarøy sitt driftsunderskudd også begynner å bli urovekkende. I følge prosjektlederen for «Nye Hamarøy», var det i juni kommet opp i 25 mill. Tysfjord er dermed ikke den eneste berørte kommunen som har alvorlige utfordringer med økonomien, noe som bør være et tankekors for de som måtte mene at «Nye Hamarøy» har evne til å bli en robust kommune. 

Om sammenslåingen skal bli en realitet må verdier og gjeld i Tysfjord deles. Det kan bli et særdeles spennende prosjekt. Skal «Nye Narvik» eksempelvis kompenseres med at samtlige aksjer som dagens Tysfjord og Hamarøy har i Nord-Salten Kraftlag blir overført til «Nye Narvik», for å få balanse i regnskapet og hvilke konsekvenser har det for arbeidsplasser i «Nye Hamarøy»? 

Eller tenker kanskje ordføreren i Hamarøy at «Nye Narvik» skal ta gjelden og «Nye Hamarøy», inntektene? Om så er tenkt, hvor finnes argumentene i kommuneloven og tildelingsloven for at en kommune kan overføre gjeld og andre utfordringer, til en annen kommune? Det bør påpekes at både Narvik og Ballangen etter flere år med store budsjettkutt og økt eiendomsskatt, med tilhørende konsekvenser for innbyggerne i disse kommunene, er kommet seg ut av Robek’ listen, men fortsatt balanserer på en knivsegg økonomisk. Mener Høyre ordfører Jan-Folke Sandnes i Hamarøy kommune at innbyggerne i Narvik og Ballangen skal få økt eiendomsskatt, dårligere skole og eldreomsorg fordi innbyggerne i «Nye Narvik» blir tvunget til å betale for «gammel moro» i Hamarøy og Tysfjord? 

Ordføreren påpeker i sitt leserinnlegg: - «Det er også trist at konflikten av enkelte blir nyttet til å nøre opp under en etnisk konfliktlinje mot det samiske.» - Der er vi enig, det er trist at samiske interesser blir misbrukt som argument for å få hånd om et område med marginale samiske interesser. Her også måten sammenslåingen av Troms og Finnmark er blitt håndtert på av sametinget og måten sametinget håndterte et begrunnet spørsmål om habilitet i saken om delingen av Tysfjord. 

Leserbrevet fra ordføreren i Hamarøy gir solide argument for at Narvik og/eller Ballangen bør gå til sak mot Staten. Det er en serie med problemstillinger som bør avklares før sammenslåing vedtas. Det er for kort tid frem til 2020, både i forhold til de ansatte/kapasitet og i forhold til kompleksiteten i utfordringen, til å fine solide og fremtidsrettede løsninger som alle kan være tjent med. Kanskje viktigst, det vil gjøre det vanskeligere for kommunalministeren å overføre en statlig utfordring; økonomien i Tysfjord og Hamarøy til de som ikke har skapt problemene og som selv har måtte ta tunge tak for å rydde opp.

En rettsak vil ta 1 – 2 år og en eventuell sammenslåing vil da trolig måtte utsettes med minst 4 år. Selv om en rettsak vil koste skattebetalerne penger vil den åpenbart ha sine fordeler, selv om utfallet utvilsomt vil være usikkert. En rettssak vil gi Tysfjord og Hamarøy tid til å rydde opp i egen økonomisk elendighet og gi nødvendig tid til å avklare utfordringer som er viktig for både innbyggere, administrasjon og politikere før et eventuelt «ekteskap» inngås.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags