Vår fantastiske oppdrettsnæring

Av
DEL

Leserbrev

Oppdrettsnæringen har de seneste årene utviklet seg til å bli vår regions, ja hele kyst-Norges fremste vekstmotor, og har skapt ti-tusener av arbeidsplasser i selve næringen og i underleverandørleddet. Uten denne næringen vil jeg påstå at det hadde vært svært dårlig stilt i mange bygder og tettsteder langs kysten.

Ta Grovfjord som et eksempel. I denne lille bygda i Sør-Troms med noe over 500 innbyggere omsettes det for mellom 750-800 millioner, og det er jobber om lag 200 personer i næringslivet. Det meste av dette knyttet til oppdrettsnæringen. Skatteinntektene til Skånland kommune fra ansatte i næringslivet i Grovfjord alene vil jeg anslå til 15-20 millioner.

Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne, Grovfjord Mek. Verksted hadde ikke vært noen ting uten oppdrettsnæringen og de mulighetene til næringsutvikling som den har gitt oss. Vi har siden år 1999 produsert 146 fartøy, av disse hele 126 til oppdrett!

Kunnskapen vi har ervervet oss har gjort at vi kunne satse på å utvikle andre fartøystyper, eks fartøy til offshore vind (vindmøller til havs), og gjort at vi har kunnet utvikle og produsere verdens første batterielektriske fartøy GMV Zero. GMV Zero slipper ut null CO2 og NOX, og vil anvendt i oppdrettsnæringen redusere utslipp av klimagasser og dermed bidra til å redusere global oppvarming som jeg anser som vår tids største utfordring og trussel.

Og vi er bare en av mange bedrifter langs kysten som har kunnet utvikle seg og vokse med oppdrettsnæringen som krevende kunde.

Det er derfor forstemmende å lese alle de negative avisinnleggene i pressen hvor alt som er relatert til næringen svartmales. Lakselus, rømming, forurensning fra åpne anlegg, legge beslag på store havområder som hindrer fiske og friluftsliv, det er bare elendighet.

Hvert av disse temaene kunne det vært skrevet mange egne artikler om, men kort oppsummert om dagens status:

- Lakselus

I dag brukes knapt kjemikalier i kampen mot lakselusa, ulike former for vannbehandling (ferskvann/varme) samt mekaniske (børsting/spyling) metoder har tatt fullstendig over, og bidratt til å redusere problemet med lakselus. Dette blir i tillegg nøye fulgt opp av tilsynsmyndighetene. Det brukes mye penger på forskning og utvikling innenfor området, og det er bare et tidsspørsmål før problemet er løst helt og holdent.

- Rømming

Skjer fra tid til annen, men er også betydelig redusert som følge av utstyrsutvikling og bedre prosedyrer for arbeid ved anleggene.

- Forurensing

Laksen sin avføring er et ikke-problem all den tid anleggene legges i områder med god vanngjennomstrømning og anleggene brakklegges (er uten fisk) i noen måneder mellom utsettene. Spredt ut over er tvert imot avføringene en ressurs for alle mikroorganismer i våre havområder.

- Legge beslag på store havområder

Arealet av alle merdringer i Norge får plass på Gardermoen flyplass! Inkluderer du fortøyningene er det totale arealet som næringen legger beslag på om lag 2 promille av det sjønære området i Norge eller ca på størrelse med Andøya.

Lukkede anlegg eller anlegg på land er blitt det nye mantraet til mange. Dette hevdes å løse alle utfordringene man har i dag. Politikere blir oppfordret til å stille krav om dette for å kunne gi nye tillatelser og nye lokaliteter.

Dersom dette blir en realitet er min påstand at norsk oppdrettsnæring får et handikapp som gjør det umulig å konkurrere med produksjon nær de store markedene i Europa og i resten av verden. Vi skal altså gi fra oss det største konkurransefortrinnet vi har med riktig tempererte, isfrie, skjermede fjorder med Golfstrømmen som en evigvarende, gratis pumpe. Forstå det den som kan!

I en verden med en økende befolkning og økende behov for bærekraftig matproduksjon er det etter min mening også direkte umoralsk å si nei til oppdrett. Laksen er verdens mest effektive husdyr, og den som har lavest CO2 utslipp. Man får 1 kg laks av 1,15 kg tørrfor, tilsvarende tall for storfe er 8. Lakseproduksjon på en lokalitet i Astafjorden tilsvarer alle kjøttproduksjon fra bønder og reisdriftsnæringen i Troms og Finnmark!

Alle lokalpolitikere er opptatt av næringsutvikling, det å skape arbeidsplasser. Det er dette som bidrar til å sikre bosetting og utvikling i vår landsdel. Få næringer har de samme naturgitte forutsetninger for å skape næringsutvikling som oppdrettsnæringen, og jeg vil oppfordre alle lokal- og fylkespolitikere til å kjenne sin besøkelsestid. Det finnes ikke maken til vekstmotor i Nord-Norge i dag, og jeg ser heller ikke hva som har samme potensialet eller hva som kan erstatte den.

Så kjære lokalpolitikere og fylkespolitikere; Legg til rette for næringen, vær positiv, se de enorme mulighetene som ligger i næringen fremover og sett av areal til nye og bærekraftige lokaliteter.

Godt valg!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags