En investering i helsevesenet

Sykehuset i Narvik er en del av UNN, selv om det ligger i Nordland. Fagforbundet vil vite om helseministeren ønsker å organisere sykehuset i Narvik i et foretak i Nordland slik det nå gjøres i Troms og Finnmark.

Sykehuset i Narvik er en del av UNN, selv om det ligger i Nordland. Fagforbundet vil vite om helseministeren ønsker å organisere sykehuset i Narvik i et foretak i Nordland slik det nå gjøres i Troms og Finnmark. Foto:

Av

Jeg har litt lyst til å belyse et problem jeg ser og dele noen tanker.

DEL
Leserbreviv>


På sykehuset kan du være i risiko for å bli liggende etter at du er ferdig behandlet. Du kan bli liggende på vent fordi du er for syk eller trenger opptrening før du drar hjem, men det er ingen steder du kan dra. Noen pasienter kan ha ligget i dager, noen i uker og noen kan til og med ha vært på sykehuset i måneder, selv om de er ferdig behandlet. Det koster kommunen flere tusen kroner per døgn å ha slike pasienter inneliggende på sykehus, for med en gang de er meldt til kommunen som ferdig behandlet, er de kommunens ansvar. Så hvorfor kan man ende opp med å bli liggende på sykehuset etter endt behandling?

Kanskje skal du på REO eller en korttidsavdelinger for opptrening før hjemreise eller kartlegging for videre behov i hjemmet. Det er en mulighet for at det er fullt, både på REO og på korttidsavdelingene. Kanskje ligger det noen på disse avdelingene som venter på plass på sykehjem eller bofelleskap, og opptar dermed en plass slik at de på sykehuset må vente enda lenger.

Dette kan lage en flaskehals av pasienter på grunn av et dårlig tilbud i kommunen. Pasienter som ellers ville kunne kommet hjem, kan bli liggende så lenge på sykehuset at de blir til sykehjemspasienter. Dette grunnet komplikasjoner som kommer ved lange opphold på sykehus. Etterspørselen for sykehjemsplasser vil da øke enda mer. En ond sirkel dannes, en ond sirkel som kanskje koster kommunen mer penger på lang sikt, enn det ville kostet å hatt flere plasser(bare nevner det for de som tenker tall).

Noen politikere ønsker å holde oss hjemme så lenge som det er mulig, noe jeg støtter fullt ut. Jeg vil også bo hjemme så lenge som mulig hvis det lar seg gjøre, men da må det tilrettelegges for det. Det må også tilrettelegges for god opptrening og oppfølging slik at vi ikke blir liggende for lenge på sykehus eller opptreningsavdelinger slik at vi blir mer hjelpetrengende enn det vi var før vi kom inn på sykehuset! Ellers ender vi opp med å lage pasienter.


Selv om dette muligens er et problem per dags dato, så kan det se ut til at det kuttes i tilbudene i kommunen. Det kan virke som om boliger som støtter mennesker med fysiske og psykiske utfordringer blir lagt ned, og at helsetilbudene i kommunen blir mindre.

Hvis jeg eller noen i min familie blir syke som følge av alderdom, kreft eller andre typer sykdommer ønsker jeg at tilbudet skal være der, slik at vi kan føle oss trygge. Oppfølging og planlegging av videre behandling er utrolig viktig for å gjøre tilværelsen så bra som mulig. (Igjen vil jeg nevne at det spares penger på lang sikt hvis det planlegges godt, færre sykehus innleggelser og påfølgende behandlings opphold. Bare nevner det) Men for å planlegge må vi ha bemanning og kompetanse på plass. Vi må ha de som kan yte hjelp, vi må videreutdanne og vi må ha plasser nok til å ta i mot de som trenger hjelpen. Jeg vil at politikerne fremover mot neste valg skal kunne svare på hva de vil gjøre med tilbudet til de som ikke sier ifra selv. Hva slags tilbud har kommunen til de som har kreft og sitter hjemme? Hvordan skal de behandles, følges opp og lindres godt?
Hvordan skal vi gi et godt tilbud og oppfølging til de mange eldre som er hjemme? Hvordan skal vi følge opp og hjelpe de som har problemer med rus eller de som sliter psykisk? Dette er alle grupper som trenger mennesker som har kompetansen, tid og en plass der de kan yte hjelpen. Jeg oppfordrer deg som leser dette til å spørre de du vil stemme på om hvordan de skal hjelpe deg og dine pårørende i en fremtidig situasjon.

Jeg vet at dette innlegget virker kritisk, og det med hensikt. Jeg tror at det er flere enn meg som sitter med frustrasjon angående dette temaet. Jeg vil understreke at jeg selv ikke har alle svarene, men jeg vil belyse dette. Slik at de som sitter med makten ikke bare velger å prioritere det som gir en god forside overskrift, men prioriterer det som er viktig for de som ikke roper høyest, men som kanskje trenger det mest. Jeg vet også at dette vil koste penger. Utdanning, utbygging og planlegging, alt koster penger.

La oss leke med en tanke:
Vi investerer penger i utbygging, økt bemanning, økt kompetanse og økt tilbud. Det kan med dette behandles mer på sykehjemmene, i hjemmet og andre institusjoner. Altså vi forebygger flere sykehusinnleggelser. Penger spart.
Vi har flere helsepersonell på antall pasienter, vi forebygger sykefravær, minsker overtid og bruk av vikarer. Penger spart.
Vi får i tillegg en bonus med på kjøpet, bedre behandling av pasienter, bedre arbeidsforhold og kanskje økt rekruttering til kommunen. Enda en bi effekt er at pasientstrømmen til sykehuset minsker og spesialisthelsetjenesten kan bruke sin kompetanse korrekt.

Jeg setter noen ting litt på spissen i dette innlegget, men min personlige mening er at helse Norge i dag handler alt for mye om effektivitet og reformer. Hvis det skrives ned, har de gjort noe, selv om det de skriver ikke fungerer. Anselm Strauss sa i sin bok fra 1997 at reformer som ikke inneholder forståelse av feltet de påvirker kan være ineffektive og noen ganger gjøre situasjonen verre. I dag ser vi et helsevesen som prøver å være effektivt, men som kan ha endt opp med å iverksette planer uten å ha forberedt seg først. Tanken er god, utførelse må det kanskje jobbes litt med.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags