Homoseksualitet er et virus ...

Av
DEL

LeserbrevViruset angriper på bred front. Den angriper tenkeevnen. Den angriper evnen til å se ting i perspektiv. Den får vårt moralske kompass til å revne. Får oss til å tro at det er viktigere å fordømme hva mennesker i kjærlighet og kåthet foretar seg under dyna, enn å sloss like innbitt for en human verden. Mennesker som har Jesus som sitt forbilde, og Jesu kjærlighetsbud som ideal, virker å være særlig utsatt for smitte og miste balanseevnen. Balanse er nødvendig når man skal bevege seg på «den smale sti». En sti som er smalere enn Besseggen, og tidvis dekket av blankis. På begge sider er det grøfter, som blir til dype mørke juv. Fra juvet lokker vakker sang, og du har ingen mast å binde deg fast til, så du hopper. Der nede – i ditt åndelige mørke - får du «kallet», du ser «lyset». Du ser hva som er galt med samfunnet. Som en Jeremias i ørkenen tordner du dine advarsler og anklager mot alle – høye som lave. Du er villig til å kjempe – og «dø om så det gjelder» (eller – vent litt. Overdrivelse er en synd). Vi løfter våre fordømmende plakater og ber for deres sjels frelse (skjønt – har de en sjel, disse monstrene? Disse Pride-skrullene, som til og med er av vår egen familie).

Ok. Jeg respekterer at man anser ekteskapet som en pakt mellom mann og kvinne. Jeg forstår argumentet og mener - som god demokrat og i troen på nødvendigheten av motsetninger - at det er bra noen tar til motmæle mot bevegelser de anser for nedbrytende for samfunnets moral og nasjonens kultur og alt det derre. Og dog – hvor er disse opprørte menneskene når ny-nazister marsjerer i gatene, og motdemonstranter blir lagt i jern? Selvfølgelig – vi må velge våre slag. Det er grenser for hvor mye vi har tid og krefter til å engasjere oss. Å forholde seg til kjønnsforvirrede islamister er en fulldagsjobb. I all ærlighet – vi innser at våre åndelige ressurser er begrensete, og må rasjoneres ut med fornuft. Filosofi er kjedelig. Finne sitt etiske fundament er filosofi – boooring...! Moral (etikk i praksis) er til hinder for fri utfoldelse...

Heldigvis, våre ledere er etiske og moralske fyrtårn, staute og urokkelige, støpt i betong. Ledere som ikke lar seg kjøpe. Ledere som aldri vil krype for de mektige og leke hoffnarr: «I love China!» Ledere som ikke vil finne på å drive gjøn med druknende mennesker: «Happy sailing». Ledere som bryskt avviser enhver som prøver å snike seg inn bakveien for å få dem i tale. Ledere som vet at deres samfunnsoppdrag er større og viktigere enn å lefle for en næring som er en trussel mot det biologiske mangfold, en trussel mot små barn og gravide kvinner (m.m. og mye mere).

Så hvorfor blir jeg lei meg, når jeg leser at den vidunderlige gorillaen Koko er død? En kjærlighetsfull kjempe som kunne kommunisere med 1000 tegn. Vise sorg, glede, humor og empati... Faktisk mer human enn... Nuvel...

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags