Vi er på vei til helvete. Kan vi bremse farten? Ja, kanskje. Gjør vi forsøk på det ...?

RART?: Er det da merkelig at man stiller spørsmål ved en del av våre sentrale politikere?  I stedet for et overordnet syn på driften av vårt land som en enhet, opptrår de kun som PR-agenter for hver sine små, lokale/regionale favoritt-tiltak, uansett om disse kolliderer med et helhetssyn på Norge og verden, skriver Eivind Sivertsen.

RART?: Er det da merkelig at man stiller spørsmål ved en del av våre sentrale politikere? I stedet for et overordnet syn på driften av vårt land som en enhet, opptrår de kun som PR-agenter for hver sine små, lokale/regionale favoritt-tiltak, uansett om disse kolliderer med et helhetssyn på Norge og verden, skriver Eivind Sivertsen.

Av
DEL

LeserbrevLørdag 8. oktober i år – i Dagbladet – fantes en artikkel som ikke inneholdt noe nytt, men likevel fikk meg til å tenke: «Dette skulle vært obligatorisk pensum for alle politikere, og for alle som tar mål av seg til å bli politikere». Artikkelen var skremmende, men altså ingenting nytt, bare ekstra underbygd og så eksplisitt skrevet – i denne sammenhengen - til norsk dagspresse å være: Vi er på vei til helvete. Kan vi bremse på farten? Ja, kanskje. Gjør vi forsøk på det? Nei, selvsagt ikke.

Skal vi forvente en reaksjon? Nei. Vi stoler på Donald Trump og Carl I Hagen. De vet at noen klimakatastrofe kommer ikke. Skulle det likevel bli noe slikt, er det så langt inn i framtida at ingen nålevende er her lengre.

Så, hva skjer? Business as usual. Stortinget har forlengst bestemt at mest mulig frakt skal over fra vei til bane og kjøl. I klartekst betyr det at Stortinget fortsetter å strø sand på tiltak for det motsatte, mest mulig frakt over på vei. De fortsetter å bruke samferdselsmidler til noen minutter kortere pendlertid i sentrale strøk, i stedet for å sikre landsdekkende jernbane, vår aller, aller mest klimavennlige transport, uansett fossilt eller fornybart drivstoff.

Og mens vi står her i Målselv, ved vårt ukentlige, symbolske bål for stambanen gjennom Nord-Norge, ser vi en svær trailer, fullastet med rundballer, svinge sørover på E6. Den er trolig på vei med grovfor til det Dagbladets artikkel kaller 'brent jord' på Østlandet.

Nord-Norgebanen, som egentlig skulle vært vedtatt i 1994, ville fraktet det samme grovforet med en brøkdel av klimautslippene, de utslippene som forårsaker 'brent jord'. (I tillegg ville banen tatt seg av fisketransportene og annen frakt, som raskt bryter ned veiene våre).

Er det da merkelig at man stiller spørsmål ved en del av våre sentrale politikere? I stedet for et overordnet syn på driften av vårt land som en enhet, opptrår de kun som PR-agenter for hver sine små, lokale/regionale favoritt-tiltak, uansett om disse kolliderer med et helhetssyn på Norge og verden. Er de så 'fremoverlente' at de bare ser det som ligger rett foran nesetippen?

Hva gjør vi? Bygger ny storflyplass på Helgeland med – på det beste – høyst tvilsomme fordeler. (Og flytrafikken er vår absolutte klimaversting). Bygger jernbaner kun der jernbaner finnes fra tidligere, og der den økonomiske lønnsomheten kanskje mangler totalt. Bygger svære – enormt kostbare - veiprosjekter, i stedet for først å kanalisere mest mulig transport over på klimavennlige transportmidler. Har de politikerne som driver med dette i det hele tatt en gnist av forståelse av den «framtida» vi allerede er inne i?

Det er slett ikke sikkert vi får en «brent jord»-situasjon på Østlandet neste år. Kanskje høljer regnet ned i stedet. Da er alt glemt. Hva verdens klimatologer dokumenterer av eksisterende utvikling, og hva prognosene viser, er jo bare «gjetninger», og kan ikke tas alvorlig. Og «klimaendringer har vi jo hatt gjennom hele historien, så de er ikke menneskeskapte». Men bak disse vurderingene ligger bare – penger, penger, penger.

Da jeg første gang leste om klimaendringer, for 50-60 år siden, ble faktisk den utviklingen vi nå siden har hatt beskrevet. Hvem den/de framsynte var, er glemt. Men en av konklusjonene husker jeg. Det var at vi mennesker ikke vil ha vett nok til å stoppe utviklingen, og ville «kjøre til helvete på første klasse», som det ble uttrykt. La oss kalle det Titanic-syndromet.

Neanderthalerne døde trolig ut fordi de ikke klarte å tilpasse seg utviklingen. Mye tyder på at neanderthaler-stadiet ennå ikke er passert. Da fortjener menneskene som art å bli utryddet. Avslutningen blir neppe vakker. Vakker blir kanskje heller ikke den verden våre yngste skal komme til å oppleve, hvis vi fortsatt skal late som ingenting skjer.

Fokus på klimaproblematikken skaper ekstra arbeid for anti-nord kreftene. Nye alternative fakta må produseres, nå i retning av at Nord-Norgebanen vil få en elendig – helst negativ – klimaprofil. Vi får følge med i anstrengelsene.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags