Et oppgjør med manifestet

Av
DEL

Leserbrev

Et manifest ble og blir skrevet av de store tenkerne, filosofene, opprørerne og rebellene, innenfor politikk, kunst og kultur. Hvor er da assosiasjonen kommet med manifestet tilhørende dagens høyre ekstreme og hvorfor er Islamistiske ekstremisters ytringer degradert til propaganda og manipulasjon? Er de ikke to av samme sak, men motpolene av hverandre? Har vi degradert manifestet og besudlet det til fremtidige generasjoners bruk? Ved å navngi ytringer, standpunkt, holdninger og begrunnelser for mord og terror direkte til manifestets betydning, gir vi ikke terror-handlinger en status det ikke bør ha innenfor de miljøene de verserer som mest? Kan manifestet noen gang bli et manifest igjen?

Det nærmeste høyre ekstreme kommer et manifest er «Mein Kampf», men så har også Hitlers handlinger gått ned i historisk betydning. Noe vi selvfølgelig ikke ønsker skal skje igjen, men tatt i betraktning sto Tyskland i store vansker en tid ideologiene ble skrevet. Karl Marx og Friedrich Engels bærer begynnelsen av selve kommunismen i sitt manifest, klassekampen og klasseskillet til livs, i en tid dette skillet var betydelig stort. Lars Von Trier og Thomas Vinterberg sitt «Dogme 95 Manifesto» er rettet imot dagens filmindustri med oppfordring til ekte skuespill, troverdig handlingsbasert manus og en motstand for bruk av spesial effekter på lerretet. I perspektiv av handlingene gjort i El Paso er USAs uavhengighetserklæring også et manifest, Frankrikes menneskerettigheter etter den franske revolusjonen, til og med kvinners rettigheter har sitt eget. Jeg personlig blir både opprørt og bekymret med tanke på hva manifestet i seg selv har utrettet av stort og smått for menneskets samfunn og levesett, tatt i betraktning av hva det brukes til i dag.

Er et ønske om å drepe, skape kaos og masse frykt skjult bak manifestets fasade oppriktig et manifest? Kan en sosiopat, psykopat eller narsissist oppriktig skape et manifest? Er innholdet nytenkende? Er det nyskapende? Bærer det banebrytende ideologier ingen før har tenkt? Har det en større politisk betydning, forandrer det alles levesett eller gjør det en forskjell innenfor kunst og kultur? Muligens er det kun et individs storhetstanker om seg selv og «jeg’et» med et egoistisk ønske om å stå likestilt med menneskelig historie og de som oppriktig har utrettet noe stort. Bør ikke allmennheten da benytte en annen tittel for ytringer lagt igjen etter terrorhandlinger og vende det bort ifra manifestet? Ord har stor makt, også de vi velger å benytte i ettertid. Vi trenger ikke gi terrorhandlinger en makt de ikke fortjener å ha. Vi trenger ikke oppildne status i miljøer dette verserer, men degradere meningene til noe ubetydelig. Det er kun vi som kan gi ideologier betydning.

Eller er dagens manifest forbeholdt ekstremismen og dør ut med dem uten noen form for historisk betydning? Det finnes de som bak sine manifest ville og har dødd for sine ideologier, mange andre drept med dem, men det er få som har begått mord eller terrorhandlinger kun for å få sine manifester lest i det offentlige rom. Et fåtall mennesker kan stille seg enig med Andres Behring Breivik, men en ting har han selv rett i: Han har ikke skrevet et manifest.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags