Arealet av et trapes

DEL

LeserbrevI dagens avis fortsetter en debatt mellom Høyre og Sosialistisk venstreparti om den triste stoda for Narvik kommunes kulturskole, og hvordan dette antakelig gir færre søkere til musikklinja på gymnaset i etterkant. (Noen reagerer kanskje på at jeg litt reaksjonært bruker g-ordet, i stedet for å si videregående skole. Til det er å si at jeg i sin tid blei tatt opp som elev ved Narvik gymnas, og fikk ved mottakelsen av vitnemålet tre år i etterkant slengt den realitet i ansiktet at skolen i mellomtiden hadde gitt (/måttet gi?) gymnasbetegnelsen på båten. –Jeg har enda ikke tilgitt øvrigheita dette overgrepet. Og ikke har de bedt meg om tilgivelse heller. Uansett: dette er – tro det eller ikke – IKKE poenget med dette innlegget).

To forhold fra hvert av forvaltningsnivåene over det kommunale kan sies å ha relevans her, uten at det er blitt berørt uttrykkelig i Fremover-debatten så langt. Hvis vi begynner med det nasjonale som det øverste forvaltningsnivået, så ligger fortsatt eimen etter kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksens tid i den statsrådstolen over landet. Da i så måte at da han spredte det tankegods over oss at matematikkfaget er det viktigste av alle fagene elever lærer i skoleverket. Konkret er det velkjent blant oss Fremovers trofaste lesere at matematikk som det eneste faget har fått en nedre karaktergrense fra den videregående skolen, for de som vil søke seg inn til lærerstudier. Og da lærerstudier uansett fag. (Yrkesfaglærerutdanning likevel muligens unntatt). Jeg er blant de mange som ikke skjønner Høyres nærmest religiøse forhold til faget matematikk. I faget skal elever for eksempel lære seg formelen for å finne arealet av et trapes. Til det er å si at det antakelig er 4 (skr. fire) personer etter svartedauden som har hatt behov for å regne ut arealet av et trapes. Musikk, derimot! Det går vel ikke en dag uten at vi folk med hørselen høvelig i orden lytter til musikk. Og noen, slik som jazzkontrabassist Per Henrik Mørk, er så heldige at de kan glede seg selv, og noen ganger oss andre med å spille ordentlig musikk på et instrument. – Men, nei. Det snusfornuftige Høyre holder matematikkfanen høyt og gir beng i musikk. Fra regjeringsnivå og ned til oss på linoleumsflisene i aulaen på Narvik videregående skole, studiested Frydenlund. Og da passer det å endre fokus til det andre forvaltningsnivået jeg har tenkt å skrive om, fylkeskommunenivået.

Fylkeskommunene, også Nordlands, har et budsjett. Og de har planer for kort og lengre sikt. Budsjettet er skattepenger som skal dekke lovpålagte tjenester. Men så finnes valget mellom investeringer og drift. Og noen i fylkesadministrasjonssenteret Bodø har fått det for seg at gamle Narvik gymnas skal rives til fordel å bygge en nye Narvik videregående skole. (Livet er for kort til hele tiden å skrive Narvik videregående skole, studiested Frydenlund. Det ber jeg om forståelse for.) De som ønsker å bygge nytt, vil altså bruke penger på investeringer, som et nytt, hundremillioners bygg jo vil være. Det er her jeg mener at fylkets innbyggere heller trenger penger til drift enn et nytt hus. Nordlands innbyggere har større nytte av at det brukes en forholdsvis mindre sum på oppgradering av det gamle gymnaset, som jo fikk seg påkostet et tilbygg rett før årtusenskiftet. Altså for cirka 20 år siden. Og det var ikke gratis. Derfor: Bruk heller skattepenger på vedlikehold av det gammelskolen, enn å bygge et nytt, dyrt bygg. Så har vi yrkesskolen på hi sida av jernbanen. Det kan tenkes at det er behov for en ny skolebygning for yrkesfagene på Oscarsborg. Der kan jeg bare si, at der kjenner jeg ikke forholdene. Så mener noen at et nytt yrkesfagbygg trengs for oscarsborgskolen, så har jeg intet å bemerke. Annet at det vil være en tabbe å kline den inn i studiespesialiseringsfagene slik de tradisjonelt har vært på Frydenlund (Her er kunnskapen min 40 år gammel, pluss det som Fremover av og til har meldt i mellomtiden). En tabbe, hvorfor? – Det har vært praktisert at et yrkesfagbygg har vært bygd inn til et bygg med de gamle gymnasfagene. Elevene møtes daglig der, men møtes så å si aldri. Kipling skrev: Øst er øst, og vest er vest. Aldri skal de to møtes. Og her – i skolebyggrealiteten – pågår erfaringen min as we speak. Jeg vil ikke bruke mer spalteplass på dette her, for jeg har et siste poeng:

Narvik, Harstad og Tromsø har mange ting til felles i tillegg til å være fine steder å komme til for en gratangsværing. Hva jeg tenker på er at disse tre byene har etter nordnorske forhold monumentalbygg reist etter krigen. Hus som er tegnet av arkitekt Jan Inge Hovig. Dette faktum er en uvurderlig verdi i seg selv. Vi kan tenke oss et opplegg for interesserte der de kan ta turen mellom byene jeg nevnte for å beskue gamle Narvik gymnas (jeg legger ved et bilde fra aulaen Hovig tegnet), i vakker symbiose med flotte, nylig oppussete Idrettens hus (bare navnet er jo vakker som en påskesalme). Hovigfansen kan så ta turen til Harstad for også å se på kinokvartalet med det lysrike Galleri Nord-Norge, og kirka der i byen. Pluss naturligvis, i Tromsø kommune, Ishavskatedralen. Fremover skrev i dagens avis om Polar Park i Salangsdalen som rikfolks reisemål. Vi kunne tenke oss at de også ville vært interesserte i en omvisning i hovigbygningene i Narvik. Så kunne jo noen, om gjestene er tørste etter yachtturen, by dem på et glass Solo.


Stein Thraning

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags