Til Fylkesmannen i Nordland

Kompromissforslaget : Sender kompromissforslaget mitt for sydlig grense for den nye storkommunen Narvik med kart dersom kommunen vår blir delt. Har også tatt med begrunnelse og diverse forslag til tiltak som kan generere ressurser til Kjøpsvik som igjen vil tilføre storkommnen sårt  tiltrenkte midler i denne delen av den nye storkommunen, Skriver Svein A. berg fra Kjøpsvik.

Kompromissforslaget : Sender kompromissforslaget mitt for sydlig grense for den nye storkommunen Narvik med kart dersom kommunen vår blir delt. Har også tatt med begrunnelse og diverse forslag til tiltak som kan generere ressurser til Kjøpsvik som igjen vil tilføre storkommnen sårt tiltrenkte midler i denne delen av den nye storkommunen, Skriver Svein A. berg fra Kjøpsvik.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Forslag til grenselinjer for ny Nasjonspark i sjøfmnefjordene Rudnåvuodna/Grunnljorden, Spællå/Mannljorden, Gievsfierda/Inner-Tysfjorden i DivtasvuodnaTysljord og Efjorden/Åhtåvuodna i Ballangen/Bålak.

DEL

MeningerDette forslaget er ment som et innspill til Fylkesmannens høring om grensedragning etter at Stortinget har vedtatt deling av T vsfiord kommune. Disse fire finnefjordene har — i fordums dager - alle vaert en del av Lødingen prestegjeld/—kommune.

Nasjonalpark sørvestlig grenselinje

Den sørvestlige grenselinjen løper-fra Mannfiordneset, sørfor innløpet til Grunnfiorden, til Riksrøys 249a, som ligger like nordvestom det svenske fiellet Skdjdeva'rre. Grenselinjen i syd går fra Mannfjordneset i retning sydøst til Fagemestoppen (472 m.o.h.), går derfra i retning sørøst etter høyeste rygg til Tømmerviktinden (675), så til Hållaluoktvärre (774), derfra i sydlig retning til høyde 798.

Linjen fortsetter fra dette punkt(798) i rett linje til Såvttsagåpvårre (872), derfra til Tjelumvårre (999), derfra i sydøstlig retning til høyde 946, og videre sørøstover til høyde 875. Derfra til høyde 823 østom Juoksajavrre, over Juoksatjåhkkå (871) til høyde 856 (østom Juoksatjåhkkå). Fortsetter fra dette punkt (856) sydøstover til høyde 734 (østom Gaskanjunjåvrre 728 m.o.h).

Derfra (734) sydøstover til høyde 664 (østom Tjierrekjåvrre 435 m.o.h), derfra nordøstover til Gaddetjåhkkå (1051). Derfra til høyde 961 (like vestom Badje Svålesvakkjävrre 691), derfra videre til Riksrøys 249a, som ligger like nordvestom det svenske fjellet Skåjdevårre (1121).

Fra Riksrøys 249a samløper parkgrenselinja med Riksgrensen, og løper fra Riksrøys 249a nordover til Riksrøys 253 A (østom Baugvatnet 780).

Nasjonalpark — nordlig grenselinje

Fra Riksrøys 253 A i nordvestlig retning til høyde 1060 nordom Baugevatnet, derfra i nordlig retning til Mellomfjellet (1005) . Fortsetter fra dette punkt i vestlig retning til Kjåmeset ved sjøen på nordsiden av Indre Efjord. Fra Kjårneset løper parkgrensen over Efjorden til Kistbotn ved tunnelåpningen (Efjordtunnelen). Derfra i sydvestlig retning til Sjutuva (246) (nordøstom Nipviktunnelen).

Fra Sjutuva i sydøstlig retning til Tømmeråstinden (816), derfra til Presttinden (1336), derfra i østlig retning til Kopptinden (1275), og videre i sydvestlig retning til Hundehovudet (1302) Parkgrensen løper derfra i nordvestlig retning til Spalskaditinden (866), derfra i vestlig retning til sjøen like sørom grenda Rusvik. Følger så fjorden (Inner Tysfjorden/Gievsfierda) innover til Hj ellvikodden som ligger like sørvest om Tennstrandholmen.

Fra Hjellvikodden i sydøstlig retning til Råvifjellet (398). Derfra i sydøstlig retning til Nekkaknausen (749) hvor parkgrenselinja fortsetter i sydlig retning til høyde 1154 (vestom isbreen Gihtsejiekna). Fra dette punkt (1154) går den nordvestover til høyde 608 (sør om Botnelvdalen/Sørfjord—Juvet), derfra i nordvestlig retning til Mølnelvtinden (1006), i nordvestlig retning til Spisstinden (1070), og fortsetter i sydvestlig retning til Tverrfjellet (1055).

Fra Tverrfjellet fortsetter parkgrenselinjen i vestlig retning til Funtafjellet (553), derfra i sydvestlig retning til Grindvikklubben (gnr.36/ 10) som ligger ved sjøen øst i Tømesvika. Fra Gindvikklubben løper grenselinjen over munningen av Mannfjorden til et punkt like nordom Middagssletta (gnr. 39/5) som ligger ved sjøen i Kvassvika, om lag 1 km sørøstom Tjåmesholmen.

Fra Middagssletta fortsetter parkgrenselinja i sydlig retning til Lossviktinden (615), derfra i sydøstlig retning til Baisatjåhkå (576) og videre til Aidi (219) alias Eidet, Grunnfjo deidet og Mannfjordeidet. Fra Åidi går grenselinjen østover oppover Åidetj årro/Eidryggen til høyde 784.

Fra dette punkt (784) i sydlig retning til Bj ertnatjåhkkå/Bjørnfjell (1052), derfra i sydvestlig retning til Skiddetjåhkkå (850). Fortsetter derfra i sydvestlig retning til Stuortjåhkkå (810) og derfra til ned til sjøen i Sis—Bællga/Innerbelka nordvest for Grunnfjordbotn Fra Innerbelka går grensen ut langs Grunnfjorden til den møter utgangspunktet for desørvestlige grensen.

Begrunnelse for forslaget.

Dette forslaget er ment som et kompromiss, i og med at det utelater en del av det området der et fra en del samer har vært motstand mot det tidligere forslaget om nasjonalpark i ”Tysfjord-Hellemo”.

Sørlige grense for nasjonalparken kan tenkes å danne grense for delinga av Tysfjord kommune. Det vises til at vår intensjon nå er noe av den samme som i den tidligere prosessen, nemlig å ha fokus på bruk og vern. På svensk side av grensen er etablert tre nasjonalparker, og det bør vær mulig å knytte seg opp til disse. Dette er det eneste området i Skandinavia der det er mulig å verne fra en dyp fjord i ett land — med sitt artsmangfold — over vannskillet inn i høyfjells- og skogområder i nabolandet!

Innenfor et framtidig vern må en del rettigheter videreføres som før for grunneiere og allmennheten: uttak av skog, jakt, fiske, bærplukking. Et nasjonalparksenter må legges til nåværende Tysfjord, for eksempel til ledige lokaler i Tysfjord rådhus. Her kan man forvalte en spesiell nisje innenfor vern i hele Norge!

Aktuelle arbeidsoppgaver kan bl.a. være å få fjernet grana, som i stor grad hindrer artsmangfoldet. Virket tilfaller selvfølgelig grunneierne. Det er også en viktig oppgave å arbeide for å tilbakeføre kulturlandskap, dvs. hindre gjengroing. Forskning vil selvfølgelig også være en sentral oppgave, bl.a. på hummer og ur. Herunder må det innenfor dette fjordsystemet sørges for at reketråling og alle typer oppdrett forbys. Den unike hummerstammen må spesielt forvaltes. Høyfjellsområdet er unikt, med sine uberørte vann og breer.

Også forskning på radioaktivitet og surhet og andre parametre må være aktuelt. Videre forskning på våre fire store rovdyr, samt fjellreven, kan også tenkes. Det har av noen allerede vært drøftet at ivaretakelse, bl.a. i Nord-Salten og i Ofoten, av den gamle sjøsamiske kulturen, bør kunne skje ved opprettelse av et Sjøsamisk senter i Kjøpsvik.

Et samarbeid med et nasjonalparksenter vil da selvfølgelig være aktuelt. Stetinden må sikres som et nasjonalt turistobjekt i framtida, gjerne i samarbeid med Norsk Tindeklub.

På sikt bør forvaltningen av det første naturreservatet i Norge, Bekkenesholmen, samt de

øvrige strendene innenfor de foreslåtte grenser, overføres til nasjonalparksenteret.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags