Ja til en kulturlandskap med plass til insekter, fugler og dyr!

Av

Vi har lite data på utvikling i insektbestandene i Norge, men vet mer om fuglelivet. Siden fugler er gode miljøindikatorer som bl.a. lever av insekter, er det grunn til å tro at fuglenes tilbakegang også er et varsku om mer dyptliggende problemer. Nye tiltak for fuglelivet vil hjelpe et bredt spekter av naturmangfold, også insektene.

DEL
Leserbreviv>

Insekter er en nøkkelkomponent i økosystemene, både som nedbrytere, pollinatorer og næring for andre organismer. Også fugler gir oss mange nødvendige gratistjenester. De regulerer insektbestander og sprer frø. Opplevelsesverdien er stor: Hva hadde våren vært uten lerkas sang ute på åkrene, stæren ved fuglekassa og flokker med storspover og viper over landskapet, hastende på vei til egnede hekkeområder? Dessverre er dette rødlistede og truede arter i Norge.

Måten vi bruker arealene forandrer seg stadig, og disse endringene er hovedårsaken til at noen fuglearter går tilbake. Selv om de aller fleste fugler er trekkfugler, og påvirkes av faktorer på trekk og i overvintringsområdet, ser vi at artene klarer seg bedre i noen kulturlandskap. Vi har også kunnskapen vi trenger for å tilrettelegge for økt naturmangfold. Denne kunnskapen må vi ta mer i bruk. Slik gjør vi vårt for å hindre nedgangene i fugle- og dyrebestander som skjer over hele verden, og for å styrke økosystemene.

Det er stor enighet om at naturfremmende elementer i kulturlandskapet har stor verdi, og at naturmangfoldet særlig er knyttet til av dammer og fuktareal, åkerholmer, randsoner, veikanter, bekker og dammer. Gjennom å forbedre og øke tilskuddsordningene til miljøtiltak i jordbruket, og videreutvikle driftsvansketilskudd til skjøtsel og drift av ugjødsla og upløyde områder som slåttemarker og naturbeitemarker, får vi tilbake mer naturmangfold. Truslene og årsakssammenhengene er sammenfallende for mange av artene, og tiltak som gagner en art vil kunne bedre bestandssituasjonen for flere. I Rogaland gir fylkesmannen nå støtte til blomsterenger, inspirert av den nye pollinatorstrategi fra regjeringen, mens jordbrukere i Time kommune får støtte til å sette av areal til vipa. Dette er tiltak som har visst seg å fungere andre steder, og som vi håper mange vil benytte seg av. Fylkesmannen er klar på at globale problem krever lokale løsninger, noe vi gjerne signerer på.

Vi må også ta vare på de restarealene som allerede finnes i kulturlandskapet. Forbud mot nydyrking av myr er her viktig, noe regjeringen har foreslått. Restareal og myr i tilknytning til kulturlandskapet er spesielt viktig for naturmangfoldet. Det vil være et paradoks dersom man bruker midler på å få tilbake de elementene som trengs, samtidig som man drenerer, dyrker opp og på andre måter ødelegger myr og fuktareal.

Effektivisering av produksjonen i norsk jordbruk har bidratt til at det samlede produksjonsvolumet i jordbruket har økt med over 85 % siden 1959. I samme periode er antall registrerte jordbruksbedrifter redusert fra 198 000 til 42 000, mens totalt jordbruksareal er knappe 2 % lavere. Med andre ord får vi stadig færre hender i jordbruket til å forvalte nesten like store arealer.

Industrialiseringen av jordbruket er mer fremtredende i EU enn i mange av våre kulturlandskap, men det er også bevilgningene til kompenserende tiltak for naturen. EU brukte 178 milliarder kroner på sitt miljøprogram for jordbruket i årene 2007–2013. Likevel er altså situasjonen dramatisk for EUs fugleliv. 421 millioner fugler har forsvunnet på 30 år, størsteparten fugler knyttet til kulturlandskapet, som der dekker store områder.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags