Ja eller nei til folkekrav

Av
DEL

Leserbrev“Jernbanekommisjonens innstilling er et av de mest eiendommelige dokumenter i vårt offentlige liv. Det er preget av den fagkunnskap som intet ser, av den saklighet som endevendes i sin egen urimelighet. Den er et slående bevis på sannheten i det gamle ord, at den som beviser for meget, beviser ingen ting.”

Neida, dette er ikke en ytring om Jernbanedirektoratets utredning av Nord-Norgebanen (NNB) som ble offentliggjort 1. juli i år. Bortsett fra språkdrakt kunne man ha trodd det.

Sitatet er derimot fra et av mange frustrerte avisinnlegg etter offentliggjøringen av Jernbanekommisjonen av 1949 sitt fireårige arbeid. (Nordlands avis 24. mars 1953.) Her ble det slått fast at nord for Fauske fikk det holde med bedre vei. Dette stod i sterk kontrast til Stortingets Veg- og Jernbanekomite sin velvillige innstilling under befaringen til Tromsø sommeren 1947. Der uttalte NSBdirektør Sundt at “her skulle det gå jernbane om noe sted overhode.”


Sommeren 2019 har leserinnlegg, kronikker og kommentarer om den nye utredningen florert i nordnorske aviser – de fleste positive til NNB, og etterhvert noen mot.

I sistnevnte kategori er forsker Morten Welde i NTNU med sin kronikk “Nord-Norgebanen bør aldri bygges” i tidsskriftet Samferdsel – og gjengitt i iTromso.no.


Forskeren viser til Jernbanedirektoratet og gir sin tilslutning til deres konklusjon om at NNB vil gi svært liten samfunnsøkonomisk nytte. Det forklares med at for hver krone som eventuelt brukes på NNB, vil det gi et samfunnsøkonomisk netto tap på omkring 1 kr.

Hovedrapporten om NNB fra 1992 viser derimot en nytte/kostverdi på 0,67 for full utbygging for strekningen Fauske – Tromsø – Harstad via Narvik, dvs. 1kr ut og 67 øre inn. Strekningen Narvik – Tromsø viste en nytte/kostverdi på 1,15. Siden 1992 har godstransporten økt betraktelig, og prognosene viser fortsatt vekst. Kalkulasjonsrenta er omtrent halvert, og beregningstida har økt fra 25 år til nåværende 40-75 år. Til tross for disse endringene har altså nytte/kostverdien sunket dramatisk!

Det synes merkelig at forsker Morten Welde ikke har fattet interesse for å gå nærmere inn i dette åpenbare misforholdet.


Han problematiserer heller at “staten, dvs. skattebetalere i andre landsdeler, skal betale for det som bare kommer Nord-Norge til nytte.” Hva slags segregert tankegang er dette?

Stambanen gjennom Nord-Norge er en nasjonal bane på lik linje med de andre stambanene her til lands. De er sjølsagt blitt betalt av staten – noe som også Nord-Norgebanen skal bli.

Morten Welde innser likevel at av og til er det viktig å gjennomføre ulønnsomme prosjekter av hensyn til måloppnåelse. I hans verden gjelder tydeligvis ikke hensyn til måloppnåelse for Nord-Norge.


Hans kronikk er gjennomsyret av de gammeldagse mytene om “for lite folk” – “for dyrt” – “for utfordrende topografi.” Morten Welde konkluderer med at Jernbanedirektoratet har vært “forbilledlig jordnære” og framhever at jernbanedirektør Kirsti Slotsvik har innrømmet at “banen vil gi ekstremt lav nytte for pengene.” Det han derimot ikke nevner er at leder av utredningsgruppa, Hanne Juel, hevder at meterpris for jernbane i nord er den samme som i sør, og at årsaken til den høge kostnaden er lengden på traseen.

Det ville være uforståelig om staten skulle velge å overse “mulighetenes landsdel” fordi den er for langstrakt.


Bestillingen fra 2017 av inneværende utredning sier at en Konseptvalgsutredning (KVU) bare skulle brukes der det var “hensiktsmessig.” Mange har underveis stilt seg spørsmålet om dette hensiktsmessige. Hensiktsmessig for hva, for hvem? Nå er hensikten avdekt: Prisen skulle være utslagsgivende, slik at det en gang for alle skulle bli stilt.

Hvordan Nord-Norges framtid blir uten jernbane, er derimot fraværende i utredningen. Er ikke dette et konsept det ville være hensiktsmessig for enhver forsker å grave i?

Folk her nord har allerede begynt å øyne det scenariet. Derfor er folkekravet om Nord-Norgebanen ikke til å stoppe.


Da Ketil Solvik-Olsen ble samferdselsminister i 2013, ga han uttrykk for et håp om at den nye regjeringen ville overraske mange når det gjaldt utbygging av transportinfrastruktur. På min henvendelse om realisering av jernbane i nord, svarte han avslutningsvis: “Samferdselsprioriteringer i fylkene er også avhengig av lokal støtte, og jeg kommer til å lytte nøye til signalene fra lokaldemokratiet.”

Vel – nå har lokaldemokratiet talt! Hvem lytter?





Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags