Jernbane Fauske – Tromsø, en illusorisk drøm

UTBEDRE VEIER: Ikke bygg jernbanestrekningen Fauske – Tromsø, legg ned Nordlandsbanen Bodø – Steinkjer, bruk milliardsluket på utbedring av veiene og gi flere lokalsamfunn et fortsatt livsgrunnlag, skriver Kjell Lutnes

UTBEDRE VEIER: Ikke bygg jernbanestrekningen Fauske – Tromsø, legg ned Nordlandsbanen Bodø – Steinkjer, bruk milliardsluket på utbedring av veiene og gi flere lokalsamfunn et fortsatt livsgrunnlag, skriver Kjell Lutnes

Av

Bygging og drift av en jernbane fra Fauske til Tromsø vil være et nasjonalt økonomisk sluk som vi ramme Nord-Norge hardest.

DEL

Leserbrev

Det hersker for tiden en euforisk vind i Nord-Norge for forlengelse av Nordlandsbanen fra Fauske til Tromsø. Ingen politikere tør gå imot foran et valg. To tredjedeler av politikerne og befolkningen ønsker jernbanen videreført til Tromsø. Det hele oppleves som en salig og hellig blanding av nordnorsk mindreverdighetskompleks og gigantomani. Salig og hellig fordi det er et skjære av hengiven religiøsitet og pasjon i argumentasjonen. Naturligvis er det også et innslag av mindreverdighet overfor søringene. Styrende er følelser som «alle de andre har jernbane», og ref. blant annet en tidligere anbudsrunde på flyruter på kortbanenettet der et tilbud var fly uten trykk-kabin. Men det ble vurdert som nedverdigende sett opp mot trykk-kabin og avvist. Og gigantomani finner en igjen i kravet om storflyplass på Mo i Rana og Lofoten/Vesterålen, disse i tillegg til allerede Bodø og Evenes. Vurderingene fra Avinor, Norwegian og SAS er entydige, det er ikke trafikkgrunnlag for alle store og små flyplasser.

Til jernbanesaken. En forsker (tror jeg) henviste til Europa der det satses på jernbane. Ja, utsagnet er en korrekt beskrivelse av forholdene der, men det er ikke et argument for jernbane i nord, til det er forutsetningene himmelvid forskjellige. I Sentral-Europa, et relativt lite geografisk område bor det flere hundre millioner mennesker med en massiv industriproduksjon, alt gir et enormt stansportbehov til lands, til vanns og i lufta. Nord-Norge er et meget stort geografisk område med en svært liten befolkning, og den vil avta i årene som kommer. Hovedsakelig grunnet rasjonalisering og automatisering samt at «ingen» vil bo der. Det er rett og slett ikke befolkningsgrunnlag for en jernbane til Tromsø.

Nå hevder enkelte at fisk og en økende mengde fisk beste kan transporteres på jernbane. Det er mer enn tvilsomt da jernbanen ikke betjener kysten og en eventuell tvungen transport med jernbane vil være sterkt sentraliserende og kostbare ved mange omkastninger. Omsetningen av villfisk vil forbli på dagens nivå med sesongmessige variasjoner da uttaket er maksimalt av hva som er bærekraftig. Hovedtyngden av oppdrett er langs Nordlandskysten, og der har jernbanen alltid vært, og alltid blitt utkonkurrert av biltransporten. En jernbane fra Tromsø vil ikke betjene verken villfisk eller oppdrett utenfor Finnmark og i Barentshavet. Den fisken fra Finnmark og Barentshavet som er egnet for jernbanetransport vil bli transportert fra Kirkenes på jernbanen Finland planlegger.

Biltransport og ikke minst miljøvennlig elbil transport vil transportere varene direkte fra produsent til forbruker. Den er raskere, rimeligere og mer miljøvennlig enn investering og drifte av en jernbane. Ikke bygg jernbanestrekningen Fauske – Tromsø og legg ned Nordlandsbanen Bodø – Steinkjer, og bruk milliardsluket på utbedring av veiene og derved gi flere lokalsamfunn et fortsatt livsgrunnlag.

Det har vært argumentert for at Forsvaret har et transportbehov som en jernbane til Tromsø vil kunne dekke. Vel, NATO fant det ikke regningsvarende med en jernbane til Tromsø i sin storstilte infrastruktur utbygging under den kalde krigen på 1950, 60 og 70 tallet. Under hele den kalde krigen var det allierte fly-, marine og landstyrker allerede i fred øremerket til Nord-Norge på kort varsel. Og vår egen hær kunne mobilisere 120 000 soldater der storparten skulle til Nord-Norge. I dag har NATO ingen øremerkede styrker til Norge eller Nord-Norge og Norge har ingen mobiliseringshær. Vi har demilitarisert landsdelen til fordel for Russland. Det er med andre ord intet militæret beredskapsbehov som skulle tilsi en jernbane.

For noen år tilbake blåste det en nærmeste tilsvarende euforisk vind i Sør-Norge for bygging av en jernbane for lyntog Oslo – Bergen. Et tysk firma gjennomførte en studie der de blant annet la til grunn en billettpris lik en gjennomsnitts flybillett, og da måtte skattebetalerne i tillegg bidra med kroner 7000,- per billett. Dette inkludere også bidrag fra nordnorske skattebetalere. Og siden har det vært meget stille rundt dette fantasiprosjektet.

En jernbane til Tromsø vil være for transport av fiktivt gods og fiktive mennesker og turister som fristes med å se landsdelen innenfra. Og for det store fiktive transportbehovet må Nordlandsbanen oppgraderes til et mangesifret milliardbeløp i tillegg til de beregnede 120 milliardene Fauske Tromsø vil koste. Nordlandsbanen tenger i dag årlige milliard tilskudd i drift og vedlikehold. Dette tilskuddet til tros har vedlikeholdet et stort etterslep.

Jernbanen i et nasjonalt økonomisk perspektiv. Med bakgrunn i Askøy skandalen rundt vannforsyning har det kommet fram et AS Norge har et etterslep på vannforsyningen på 220 milliarder. Her har landet en tikkende miljøbombe. Rent vann i tilstrekkelige mengder bør være et menneskerettighets krav nr. 1. Og for en stat som skryter av å være blant de beste i verden burde dette være en selvfølge. Beløpet er det samme som vi tar ut av oljefondet hvert år. Et noe mindre etterslep har vi på kloakksystemene. Og om det ikke var nok, vi har et udekket behov for framtidige pensjoner på ufattelige 1200 milliarder.

Skrinlegg planene for en jernbane til Tromsø. Bruk pengene på å bygge funksjonelle veier og en internasjonal «service stasjon» for skipsfart i Kirkenes. I et samarbeid med Finland vil internasjonal finansiering være tilgjengelig. Den finske jernbanen og ikke minst fremtidens skipsfart og biltransport vil ha et stort behov for ren energi. Ettersom etterspørselen etter ren energi bare vil øke i verden, kan vi straks sette i gang med utbyggingen av mer vann- og vindkraft samt utrede kjernekraft av thorium. Hvis ikke vi gjør det vil Finland eller i verste fall Russland sørge for ren energi fra sine atomkraftverk.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags