Mens vi venter på toget

Av

Jernbanedirektoratet jobber trofast med sin utredning om banestrekningene Fauske-Narvik-Harstad/Tromsø. 

DEL

Leserbrev


Resultatet er egentlig mindre interessant. Et negativt resultat for stambanen i nord, på det bakteppe av klima, tapte menneskeliv, veiødeleggelser og transportbehov som vi ser i dag, er bare utenkelig. Et negativt resultat betyr i klartekst at store deler av Nord-Norge - etter at klimatiltakene settes i verk - i praksis vil bli nedlagt. Dette kan ikke aksepteres, og de politikerne som går inn for dette, burde ærlig talt tenke seg om en gang til, endre innstilling eller innrømme åpent at et Nord-Norge tilbake til steinalderen er hva de ønsker.


Nevnte utredning skulle selvsagt fra starten vært redigert som en KVU (konseptvalg­utredning). Å endre utredningen dithen, er først og fremst et spørsmål om formaliteter. Dette kan trolig Stortinget avgjøre gjennom et vedtak. Så kan KU (konsekvens­utredning) starte.


Det kan ganske enkelt ikke lengre godtas at Norges viktigste samferdselstiltak - Nord-Norgebanen - på nytt skal utmanøvreres for å støtte de bakromsoperatørene som tjener på at store deler av Norge fortsatt er et u-land.


Mens vi venter på toget, er det interessant å se hva verden forøvrig pusler med på jernbanesektoren. Vi bør eksempelvis ha klart for oss at Kina idag er verdens største eksportør av jernbaneteknologi, selv om de kanskje ennå ikke er best på spissteknologi. De har også snart 30.000 km med høyhastighetsbaner i sitt eget land. De har hundrevis av km med brubaner, den teknikken som skal sørge for at Nord-Norgebanen blir langt sikrere for våre reinsdyr og vår viltbestand enn noen av våre veier noengang vil bli. Vi kan også vente at de med tiden vil overta USAs rolle som verdens innovative sentrum, mens USA repeterer skjebnen til alle jordens tidligere sivilisasjoner. De vil ødelegge seg selv. Men kanskje tar de med seg resten av verden i samme slengen.


Ved det kinesiske Xiamen universitetet har de for eksempel nylig utviklet en 'hinne' av Bor, med enkeltatoms tykkelse - Borophen - som synes å ha unike egenskaper, blant annet i forbindelse med batteriteknologi. Bedre batterier er jo sårt etterlengtet, spesielt i forbindelse med samferdsel, og ikke minst jernbane.


I Sarawak, en malaysisk delstat på Borneo, på ca 2.5 mill mennesker, tar de sikte på å ha en hydrogendrevet jernbane i drift i 2024. Borneo er jo ikke akkurat det vi her i landet tradisjonelt forbinder med tekniske fremskritt, mens vi norske nordmenn, derimot - - -. Nåja.


Hvem som skal levere Sarawaks brenselscelletog, vet jeg ikke, men å tippe Alstom (Frankrike/Tyskland) er nærliggende. Fra fabrikken i Salzgitter, Tyskland, har to hydrogentog vært i drift i delstaten Niedersachsen siden september siste høst. Ved årsskiftet ga bruker og produsent bl a følgende statusrapport iflg heise online, tysk nettsted. Forkortet (av meg) skriver de: "Vannstoff (hydrogen) i stedet for diesel: Nye togtyper innfrir forventningene i drift. Siden september kjører - for første gang - to uttslippsfrie regionaltog. Produsent og driftsenhet er fornøyde". Dette foregår på strekningen Cuxhaven-Buxtehude, ca 100 km. Alstoms representant sier: "Vi er svært begeistret over hvordan det virker. De fungerer like godt som dieseltogene, bare mer stille". Representanten for driftsenheten sier: "Den relative stillheten gjør inntrykk". "Togene bruker svært lite (drivstoff)", sier Alstoms representant. "De behøver ikke tankes opp over flere dager". De viser også til interesse fra hele verden, deriblant Norge. Niedersachsen har bestilt 16 nye slike tog, og alle 120 dieseltog i staten skal skiftes ut i løpet av neste 20-30 år.


Vi må ha klart for oss at ovenstående markerer et tidsskille i jernbanedriften, uansett om hydrail vil bli fremtidens driftsmetode eller ei. (Hydroelektrisk jernbane blir nå på engelsk forkortet HYDRAIL, og innebærer drift på medbrakt vannstoff/hydrogen).


Og en digresjon: Siden vi nå er inne på elektrisk drift, en liten nyhet til elbilentusiastene. Japaneserne har nå produsert en virkelig brukbar hjulnav-motor, (det har vært mange lite brukbare), som kan levere inntil 150 hk til hvert hjul. Det betyr at nå forsvinner (etterhvert) mekaniske drivlinjer for elbilene, dermed endel vekt og feilkilder.


Verden rundt innser spesialister på kommunikasjon at jernbane foreløpig er det beste svaret vi har på spørsmålet om klimavennlig transport. At noen ledende norske politikere gir inntrykk av å vite noe annet, bør ikke få oss til å tro at deres fagkunnskap er så mye bedre. De er bare totalt akterutseilte.


Men det vi også bør ta inn over oss er dette: Mange av verdens spesialister peker etterhvert på at behovet for mer elektrisk strøm som ikke er fossilbasert, kan føre til at konvensjonell atomkraft (fisjon) på nytt må tas opp til vurdering. Skulle de som jobber med fusjonskraft få gjennomslag, vil likevel veien fram til praktisk utnyttelse være uhyre lang og problematisk.


På jernbanesiden jobber nå en hel verden med nye ideer, nye bruksmåter og nytenking i forbindelse med klimaspørsmålene. India har gjennom flere år utviklet et hydroelektrisk lokomotiv med ganske stor kapasitet, og i mange andre land arbeides intenst med lignende prosjekter. Vi skal følge utviklingen, og når Nord-Norgebanen er på plass, er det helt nytt, klimabevarende og komfortabelt rullende materiell på skinnene, til stor frustrasjon og ergrelse for nordnorgemotstanderne innen politikken, men til glede for alle andre, både i nord og sør. Kos deg med tanken, mens vi venter på toget.







Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags