Uttalelse fra Nordland Utmarkslags årsmøte

Av

Nordland Utmarkslag er en organisatorisk overbygning for private grunneiere i hele Nordland fylke. Nordland Utmarkslag organiserer 69 grunneierlag med flere tusen grunneiere i Nordland.

DEL

LeserbrevUtmarkslagets formål er å ivareta grunneierens interesser i vid forstand og bidra til en økonomisk, ressurs og miljømessig bærekraftig utnyttelse av alt areal grunneierne eier og forvalter. Nordland Utmarkslag medlemmer eier og forvalter store arealer både til lands og til vanns også inkludert flomålet langs hele Nordlands kysten.


Miljøperspektivet.

«Det grønne skiftet» er en formidabel oppgave. Om målene, med sine ekstremt korte tidsfrister og voldsomme volumreduksjoner i CO2 utslippene skal nås, vil det krev ekstraordinære tiltak. Det kan bety et noen kameler må svelges og noen prinsipper må vike. Skogplanting er et godt klimatiltak. Verdiskaping med denne fornybare ressursen er svært viktig som metode til binding av karbon knyttet til forpliktende nasjonale mål i den globale klimaavtalen. Det er framsatt mange uriktige påstander om de utenlandske treslagenes negative sider, noe som gjentatte ganger er tilbakevist av forskere. Det blir lett skapt et bilde av at skogbruksnæringa, eiere og utøverne ikke holder miljøperspektivet høgt nok. Det medfører ikke riktighet. Det motsatte er tilfelle. Det er ikke en motsetning mellom miljøsatsing og næringssatsing i skogbruket. Begge deler kan lett ivaretas gjennom god og klok forvaltning.


Skog som næring.

Skogsatsing er framtidsrettet. Regjeringen ønsker derfor mer planting av skog. Gjerne med utenlandske treslag der det er optimalt. Utfasing av oljeproduksjonen er en realitet. Dette er det bred politisk enighet om. Skog er derfor målretta næringssatsing, et distriktspolitisk tiltak og et bærekraftig fornybart råstoff som alternativ til fossile råstoffkilder. Alle produkter som i dag produseres med olje og gass som råstoff kan produseres av skog. Planting av skog gir tre ganger årlig produsert volum sammenlignet med naturlig gjengroing.

Skogen og skogbruksnæringa har ulike kår og utfordringer etter hvor man befinner seg i den norske geografien. I de store skogsområdene der viltvoksende gran og furu dominerer har det over generasjoner utviklet seg egne kulturer i forvaltningen av skogen. Andre plasser som kystområder i vest og nord i landet er barskogbasert skogbruk en ny næring. Her er det gjort store samfunnsmessige investeringer for å fremme skogbruket som næring. Store skogressurser der er nå klare til høsting, men nødvendig infrastruktur, kompetanse og kultur er ikke tilfredsstillende. Det jobbes intenst med å få dette på plass.


Kystskogbruket i Nordland

For store deler av Nordland er det kategorien «kystskogbruk» som dominerer. Dette er skog som er plantet med stor tyngde rundt 60 tallet. Treslagene som er benyttet i plantingen består av sitka og lutz. Bruken av disse treslagene er en økonomisk forutsetning for drift av barskog i kystskogbruket her nord. Norsk gran trives ikke og har for lav tilvekst for å være økonomisk interessant for skogeiere. Denne kystskogen nærmer seg nå hogstmoden status, og det startes nå opp økende uttak av denne skogen. Det er store volum som skal tas ut over kort tid. Det bygges kaier og annen infrastruktur settes etter hvert i stand. Det vokser fram ei betydelig næring som vil kunne få stor betydning for Nordland fylke og videre nordover i landet.

Nordland Utmarkslag har på vegne av medlemmene engasjert seg stort i skogsatsingen.

Nordland Utmarkslag ser en del store utfordringer som vil hindre eller sette stopper for en fin og viktig utvikling i kystskogbruket i vår region:

*Det settes store hindringer i vegen for bruk av det plantematerialet som er en forutsetning for utviklingen av kystskogbruket. Dette er det viktigste.

*Det er ikke plantet ny skog kontinuerlig for å gi jevn utvikling og tilgang til råstoff i fremtiden.

*Vegsystemene er ikke opprustet for uttransport av tømmer.

*Det er ikke utbygd lokal infrastruktur så som sagbruk ol for utnytting og videreforedling av råstoffet.


Konklusjon:

Vår region, våre skogeiere og aktører risiker å ikke kunne fylle sitt samfunnsoppdrag i forhold til miljømål og næringsutvikling om ovenfor nevnte forhold kommer på plass. Det gjelder også de mål som Nordland Fylkeskommune har satt seg i sin nylig vedtatte regionale landbruksplan.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags