Hvorfor bryr vi oss?

MOTSTAND: Arbeidet for en jernbane Fauske –Tromsø møter kompakt motstand på Stortinget, skriver Jarle Bakke.

MOTSTAND: Arbeidet for en jernbane Fauske –Tromsø møter kompakt motstand på Stortinget, skriver Jarle Bakke.

Av

Noen ganger er det kommet spørsmål om hvorfor mitt engasjement for jernbane i nord er såpass sterkt.

DEL
Leserbreviv>

Har ikke spurt mine venner i samme 'bransje' om de har merket det samme, men tar det stort sett for gitt. Gratisjobb for noe så abstrakt som Nord-Norgebanen, kan virke merkelig for enkelte. Men noe av det som stadig gir oss ny inspirasjon er alle dem vi snakker med i sommerhalvåret, ved vår ukentlige bål-aksjon ved rasteplassen i Målselv. De aller, aller fleste gir oss tommelen opp, og enkelte virker faktisk enda mer entusiastiske enn vi er selv. De unge har selvsagt sitt å stri med, utdannelse, jobb og unger. Men vi har merket en betydelig økning i interessen, også blant dem. Det varmer.


Noen av oss som arbeider for et likestilt samfunn i nord, vet at vi aldri vil se en jernbane her. Det har noe med aldersgruppe å gjøre. Vi håper likevel å oppleve stortingsvedtaket om at banen skal bygges, før vi går over til de evige jernbanespor. At mye eldre folk jobber for jernbane er ikke negativt. Det er først og fremst vi som har tid, muligheter og erfaringer.


For mitt vedkommende er grunnen til engasjementet at jeg ønsker alt godt for en landsdel – og et land – som har gitt meg så mye. Nå har jeg tid – og statsstøtte – (pensjon og trygd), slik at jeg kan jobbe med dette. Og litt av denne statsstøtten går til – sammen med mine venner – å finansiere den informasjonen vi prøver å spre rundt oss. Det er selvsagt ytterst beskjedent mot motstandernes mediekonsern, NRK, offentlige talsmenn og alt det der. Men som Goliath falt for Davids steinslynge, ser vi at vi støttes av en engasjert, stolt og oppegående befolkning her nord. Og ikke minst, vi ser at vi har støtte rundt i landet forøvrig.


At befolkningen stadig overkjøres av de som skulle være befolkningens representanter, er noe som vi aktivt kan påvirke gjennom vår stemmegivning, både ved kommune- og stortingsvalg.


En av kommentatorene til mitt siste medieinnlegg har jobba på jernbane, og valset femøringer til flak på skinnene. Han trekker også slutningen at jernbanen er ubrukbar i Nord-Norge. At det funker i verden forøvrig, kommenterer han ikke. Samtidig antyder hans kommentar at undertegnede mangler erfaring med jernbane. Og han har rett. Jeg har aldri jobba på jernbanen. Bodde et års tid i min ungdom i Vestfold, og fikk erfare den store nytten av en bane. Dette, og andre kortere og lengre opphold i - og mange reiser i - sør-Norge og Sverige, har gitt meg tilsvarende gode erfaringer. Har reist med tog i England, Tyskland, Sveits og Italia. Det betyr ikke mye, men det teller. Har også brukt tog i USA, Australia og Japan, og ingensteds har jeg erfart den ubrukeligheten min kommentator framhever. Den gjelder – av mystiske årsaker - helt klart bare Nord-Norge, deriblant Ofotbanen. Narvik og Norge forøvrig bør være glad over at det ikke er han som bestemmer.


Noen få av de som kommenterer våre mediainnlegg for jernbane i nord, er immune mot alt av fakta. Deres monotone gjentakelser av «Alt for dyrt», «Tysfjorden stopper alt», «Alt for mye fjell i Nord-Norge» osv, indikerer at endel av disse må være partifolk som har fått som oppgave å motarbeide et framtidsretta Nord-Norge, uten at de gidder å sette seg inn i tingene.


Negativistene er gitt en ganske umulig oppgave av sitt parti. Det finnes ingen relevante argumenter mot jernbane i nord, bortsett fra at den – som det meste vi foretar oss – koster penger. Disse vil banen betale tilbake med renter. Derimot finnes haugevis av indikasjoner på at hvis Nord-Norge skal ha ei framtid, må Norges viktigste samferdselsprosjekt – Nord-Norgebanen – bygges. Det er oppfatningen mine jernbanevenner og jeg deler, uten hensyn til hva vi ellers kan ha av divergerende meninger om hva og hvordan.


80% av Tromsbefolkningen ga i en meningsmåling utført for Nordlys, uttrykk for det samme, noe som ga ny inspirasjon til å fortsette. Flere og flere gir nå offentlig uttrykk for dette, og medlemstallet til f eks Tromskomiteen for jernbane øker kraftig. Støtten øker også i Nordland, hvor Aksjonsgruppa for Nord-Norgebanen arbeider.


Hvis noen lar seg besnære av samferdselsministerens betingede modifikasjon av sitt kontante nei på spørsmålet om det ville komme jernbane til Tromsø, i avisa iTromsø nylig, bommer de. Å tro at Dale ikke forventet presis dette spørsmålet i nord, er å plassere ham på førskolenivå. Han er ikke der. Å antenne gemyttene tidlig, sikrer derimot at spørsmålet er «utbrent», skulle det dukke opp rett før valget. Kjennskap til den sentrale politikkens eventuelle uredeligheter, smitter også over på lokalvalget, og kanskje på neste stortingsvalg. Nå håper de trolig å unngå dette. Mandatene kan være reddet, både lokalt og sentralt.


Men kanskje vi her nord er passe lei av å bli dratt rundt etter nesa, hele tida? Det er svært ubehagelig i det lange løp, og svært nedverdigende. Folk her nord er nok langt mer oppegående når det gjelder å oppdage politiske tryllekunster idag, enn vi var for 25 og 50 år siden.


Hvis de store partiene fortsatt insisterer på sin to-Norge holdning, bør de også ta det inn i sine partiprogram, eksempelvis slik: «Vårt parti mener: Den norske befolkning består av to ukompatible grupper. Gruppe A i områdene sør for Steinkjer, gruppe B fra Steinkjer og nordover. Gruppe A skal gis vår fulle oppmerksomhet, gruppe B bare hvis det faller seg slik.»


Da ville de være ærlige.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags