Alle innbyggere i Nye Hamarøy og Nye Narvik fortjener et godt bibliotek

Av
DEL

LeserbrevBibliotekarforbundet i Nordland er bekymret for hvordan bibliotektilbudet vil bli i de nye kommunene, i sentrum og i de mindre tettstedene.

I Nordland skal fire kommuner bli til to fra og med 2020. Hamarøy og sørdelen av Tysfjord skal bli til Hamarøy og Narvik, Ballangen og nordlige del av Tysfjord skal bli til Narvik. Parallelt med kommunesammenslåingen har Sametinget avgjort at de trekker det meste av støtten til de samiske bokbussene, som betyr at den lulesamiske bokbussen som har gått i dette området blir lagt ned.

Biblioteket er en viktig brikke i demokratiet. Bibliotekloven forplikter kommunen til å tilby bibliotektjenester til sine innbyggere. Tilgangen til godt, variert og aktuelt litteraturtilbud for barn, skoleelever, studenter og den voksne befolkningen kan ikke, og må ikke, undervurderes. Dette bør gjelde uansett hvor man er bosatt i de to nye kommunene.

Bibliotek som befinner seg i samisk språkforvaltningsområde er en viktig arena og kanal i kommunen for å ta vare på forpliktelsene angående samisk språk, litteratur og kultur. Spesielt barn og unge med foreldrene og skolen trenger all støtte i samisk språk det er mulig å gi.

En undersøkelse fra Unicef viser at ulikheten mellom leseferdigheter er blitt større i Norge enn i mange andre land. Forskjellene øker med barnas alder. (https://forskning.no/) «Den faktoren som har størst betydning for å utjevne sosiale forskjeller, er barn og unges omfattende og frivillig lesing», sier Joron Pihl, professor ved OsloMet, og fortsetter: «Skolebiblioteket spiller en nøkkelrolle i å utvikle en kultur for lesing blant barn og unge».

Folkebiblioteket kan ha rollen som skolebibliotek og aktiv formidler av litteratur og digitale ferdigheter. Det meste av barnelitteratur er fremdeles på papir og de fleste unger foretrekker papir når de leser lengre tekster.

Nettbrett og mobil er gode verktøy, men digitale ferdigheter må læres slik at de brukes med vett og ansvar. Biblioteket og bibliotekaren skal være en støttespiller både til foreldre og lærere i informasjonskompetanse og kildekritikk på nettet.

Bloggere med forskjellige hensikter og kunnskaper kan være misvisende og forvirrende kilder til usikre ungdommer. Kjekke influensere på sosiale medier forteller ikke nødvendigvis at alt på hans eller hennes kontoer ikke er pålitelig informasjon. De nye læreplanmålene i Fagfornyelsen fra høsten 2020 har mye fokus på nettopp kildekritikk, elevenes evner til kritisk vurdering av ulike standpunkter og meninger.

I følge bibliotekloven skal biblioteket fungere som uavhengig debattarena og møteplass. Dette er noe som kan tas på alvor med forfattertreff, språkkafe og skaperverksted for å nevne noe. Ulike lag og foreninger får også plass til å vise sine aktiviteter. Stimulering til læring og lesing, kreative aktiviteter og samhold skaper bedre trivsel for alle innbyggere.

Dagens struktur med bibliotek og filialer bør bestå i de nye kommunene. Sametinget har som nevnt vedtatt å kutte bevilgningene til samiske bokbusser slik at finansieringsgrunnlaget forsvinner. Når bokbussen forsvinner, er skole- og barnehagebarn de største tapere. Har de to fellesnemndene undersøkt muligheten til å satse på bokbussen også i de to nye kommunene, profilere den mer etter dagens behov og å utvikle tilbudet deretter?

Et godt og bemannet bibliotektilbud er svært viktig i dette kaoset av informasjon og desinformasjon i et samfunn med økende sosiale forskjeller. Politikere må ta vare på gode bibliotektilbud til alle innbyggere i de to nye kommunene.

Päivi Alanen, Sissel Holtet, Grete G. Josefsen

Styret i Bibliotekarforbundet Nordland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags