Etterslep ved beregning av alderspensjoner fortsetter å øke etter at folketrygdloven trådte i kraft i 1967

Av
DEL

LeserbrevDet er en skam at alderspensjonistene blir behandlet på en nedverdige måte der beregningen medførte en negativ utvikling og etterslep i alderspensjonene sine. Årsakene til det er at beregningen av alderspensjon ble lagt om ifølge folketrygdloven som trådte i kraft i 1967. Det vil si at beregningen ble utført med bruk av en «ny» formel som egentlig skulle være til det bedre for alderspensjonistene. I tillegg ble det innført en underregulering med et fratrekk på 0,75 % ifølge den nye pensjonsreformen.

Alderspensjon med minsteytelse, det vil si minste pensjonsnivå er som sagt 2,0 G. En minsteytelse på 2,0 G beregnes slik der en omregningsfaktor 0,42 som multipliseres med 2,381 pensjonspoeng pluss 1,0 G. Alderspensjon med minsteytelse, minste pensjonsnivå ved bruk av underreguleringen med fratrekket på 0,75 % er ca kr 187 000 i året for enslige. Dersom minsteytelse, minste pensjonsnivå blir hevet fra 2,0 G til 2,6 G beregnes slik der en omregningsfaktor 0,42 multipliseres med 3,81 pensjonspoeng pluss 1,0 G. Alderspensjon med minsteytelse, minste pensjonsnivå hevet til 2,6 G vil utgjøre ca kr 239 628 i året for enslige. Beregningen er utført ved bruk av folketrygdloven som trådte i kraft i 1967 som erstattet alderstrygdloven av 1936.

Alderstrygden ifølge alderstrygdloven av 1936 var en behovsprøvd alderstrygd beregnet med 60 % av pensjonsgrunnlaget (inntektsgrunnlaget) ble gitt til alle ved fylte 70 år for menn og 65 år for kvinner uavhengig om den trygdede hadde inntekt. Behovsprøvd alderstrygd gjaldt fram til 1957 og deretter ble behovsprøvingen fjernet ved inntektsprøvingen for alderstrygden. Alle ble sikret alderstrygd fra 1957 ifølge alderstrygdloven.

Dersom en tar utgangspunkt i minsteytelse på 2,0 G slik som i eksemplet ovenfor må opptjeningen av pensjonspoeng være 2,381 som tilsvarer en arbeidsinntekt på kr 327 561 (96 883 X 2,381 X 0,42 + 96 883) i året etter dagens grunnbeløp på kr 96 883. Ved beregning av alderstrygd med 60 % av pensjonsgrunnlaget (inntektsgrunnlaget) vil alderstrygden utgjøre kr 196 537 i året for enslige. Alderspensjon med minsteytelse, minste pensjonsnivå hevet fra 2,0 G til 2,6 G slik som i eksemplet ovenfor må opptjeningen av pensjonspoeng være 3,81 som tilsvarer en arbeidsinntekt på kr 466 007 (96 883 X 3,81 + 96 883) i året etter dagens grunnbeløp på kr 96 883. Ved beregning av alderstrygd med 60 % av pensjonsgrunnlaget (inntektsgrunnlaget) vil alderstrygden utgjøre kr 279 604 i året for enslige.

Resultatet etter at folketrygdloven trådte i kraft i 1967 ga dette et negativt utslag med mindre beløp i alderspensjoner med minsteytelser, minste pensjonsnivå. Differansen ved minsteytelse, minste pensjonsnivå utregnet av 2,381 pensjonspoeng utgjør ca kr 9 569 (196 537 – 186 968) i negativ retning som er et etterslep ved beregning av alderspensjon. En økning i minsteytelse fra 2,0 G til 2,6 G medfører en differanse på kr 39 976 (279 604 – 239 628) i negativ retning som er et større etterslep ved beregning av alderspensjon. Det vil si at etterslepet blir større ved beregning av alderspensjoner med høyere pensjonspoeng som er et resultat av folketrygdloven trådte i kraft i 1967, sammenlignet med alderstrygdloven av 1936. Alderspensjoner med minsteytelse har et etterslep på 5,12 % ved 2,0 G og 16,68 % ved 2,6 G.

Hensikten med folketrygdloven som trådte i kraft i 1967 var at alderspensjonistene skulle være sikret en alderspensjon som skulle være bedre enn alderstrygden ifølge alderstrygdloven av 1936. Det ble en negativ utvikling i økninger i alderspensjoner med minsteytelser etter at folketrygdloven trådte i kraft i 1967. I tillegg har alderspensjonistene vært utsatt for hån, spott og «spyttet» på i altfor lang tid der det blir oppfattet som tigging ved at det gis økninger i alderspensjonene i forbindelse med trygdeoppgjørene. Denne gruppen med alderspensjonister skal ikke bli glemt eller utelates når det skal forhandles om økt lønnsvekst, fordi de har like mye å si som alle andre inntektsgrupper. Kravene om økninger i alderspensjoner på ca 3,00 -3,50 % før underreguleringen med fratrekket på 0,75 % førte til hysteri hos eiere av bedrifter og selskaper. De kom med falske og spydige bemerkninger om altfor høye økninger i lønnsvekst til pensjonister kunne medføre krav om høyere lønnsøkninger til arbeidstakere som kunne gå utover lønnsomheten i bedrifter og selskaper. Dersom en annen inntektsgruppe hadde mottatt ekstra ordinære økninger og i tillegg får lønnsvekst i prosent som er to til tre ganger høyere enn lønnsveksten til lavtlønte, pensjonister og trygdede hører man ingenting om fra eiere av bedrifter og selskaper. Dette gjelder også de tilfellene der uttak av utbytte er årsaken til at det blir mindre å forhandle om når det gjelder lønnsøkninger.

Kravet er at det skal gjeninnføres beregning av alderspensjon med 60 % av inntektsgrunnlaget uten noe som helst forbehold. Beregningsreglene av alderstrygd ifølge alderstrygdloven av 1936 gir høyere alderspensjon enn ved beregning av alderspensjon etter beregningsreglene i folketrygdloven fra 1967. Denne beregningen av alderspensjon med 60 % av inntektsgrunnlaget er mer rettferdig, fordi underreguleringen med fratrekket på 0,75 % i lønnsveksten er ikke tatt med. Dette betyr at alderspensjonister med minsteytelser vil merke til denne økningen på ca kr 9 569 som en klar forbedring av alderspensjonene sine. Det medfører at de får mer penger til å klare de daglige utgiftene sine i hverdagen. Noe annet er det ikke snakk om, fordi alderspensjonister med minsteytelser skal bli behandlet med respekt som skal belønnes med alderspensjon som er til å leve med uten å måtte snu og vende på krona.

Arnt Elling Hanssen

Sortland Pensjonistparti

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags