Ble alderstrygden altfor god og erstattet med alderspensjon?

Av
DEL

LeserbrevNEGATIV UTVIKLING VED OVERGANG FRA ALDERSTRYGD TIL ALDERSPENSJON


Alderstrygdloven av 1936:

Alderstrygdloven trådte i kraft 1936. Alderstrygden på den tiden var behovsprøvd som ble innvilget til de med minst inntekter. Beregningen av alderstrygden var basert på 60 % av inntektsgrunnlaget.


For eksempel en med arbeidsinntekt kr 6 000 pr år ga alderstrygd kr 3 600 pr år før 1967. Det var ikke noe opptjening av pensjonspoeng på den tiden, og alderstrygden var beregnet på opptjent arbeidsinntekt. Den behovsprøvde alderstrygden opphørte i 1956 slik at alle fikk innvilget alderstrygd uansett inntektsnivå.


Nedenfor er det en oversikt som viser hvor stor andel av arbeidsinntekten utgjorde alderstrygd. Det er tatt med et utdrag av de vesentlige forskjellene i alderspensjonen i andel av arbeidsinntekten.

Pensjonspoeng G-en Alderspensjon/Inntektsgrunnlag %-andel

2,381 3,381 196 537 / 327 561 60,0

3,00 4,00 232 519 / 387 532 60,0

3,50 4,50 261 584 / 435 974 60,0

4,00 5,00 290 649 / 484 415 60,0

5,00 6,00 348 779 / 581 298 60,0

5,333 7,00 406 909 / 678 181*) 60,0

5,666 8,00 465 038 / 775 064**) 60,0

6,00 9,00 465 038 / 871 947 53,3

6,333 10,00 465 038 / 968 830 48,0

6,666 11,00 465 038 / 1 065 713 43,6

7,00 12,00 465 038 / 1 162 596 40,0

*) 5,333 pensjonspoeng er ved 7,00 G gir et grunnlag på kr 678 181 som tilsvarer en alderstrygd på kr 406 909 med en omregningsfaktor 0,60 (60 % av pensjonsgrunnlaget/inntektsgrunnlaget).

**) 5,666 pensjonspoeng er ved 8,00 G gir et grunnlag på kr 775 064 som tilsvarer en alderstrygd på kr 465 038 med en omregningsfaktor 0,60 (60 % av pensjonsgrunnlaget/inntektsgrunnlaget). Denne alderstrygden på kr 465 038 er litt over grensen der høyest utbetaling av alderspensjon beregnet etter folketrygdloven er kr 460 069.


Folketrygdloven av 1967, før 1992:

Opptjening av pensjonspoeng inngikk i folketrygdloven og var basert på opptjent arbeidsinntekt. For å oppnå 7,00 pensjonspoeng måtte inntekt være 8,00 ganger grunnbeløpet (8,00 G). 8,33 pensjonspoeng måtte inntekt være 12,00 ganger grunnbeløpet (12,00 G). Det vil si (7,00 + 1,33) pensjonspoeng for å 8,33 pensjonspoeng ved full opptjening. Ved beregning av tilleggspensjon ble det brukt en omregningsfaktor på 45,0 %, det vil si 0,45. Nedenfor er det en oversikt over hvor stor andel av arbeidsinntekten utgjorde alderspensjon.


Pensjonspoeng G-en Alderspensjon/Inntektsgrunnlag %-andel

2,381 3,381 200 688 / 327 561 61,0

3,00 4,00 227 675 / 387 532 58,7

3,50 4,50 249 473 / 435 974 57,0

4,00 5,00 271 272 / 484 415 56,0

4,50 5,50 293 071 / 532 857 55,0

5,00 6,00 314 870 / 581 298 54,0

5,50 6,50 336 688 / 629 740 53,5

6,00 7,00 358 467 / 678 181 53,0

6,50 7,50 380 266 / 726 623 52,3

7,00 8,00 402 064 / 775 064 52,0

8,33 12,00 460 049 / 1 162 596 39,6



Folketrygdloven av 1967 fra og med 1992:

Opptjening av pensjonspoeng inngikk i folketrygdloven og var basert på opptjent arbeidsinntekt. Dette ble endret ved at de 6 første opptjening av pensjonspoeng ble nedjustert til 5,00 pensjonspoeng. Det vil si at inntekten måtte være 6,00 ganger grunnbeløpet. For å oppnå 6,00 pensjonspoeng måtte inntekt være 9,00 ganger grunnbeløpet (9,00 G). 7,00 pensjonspoeng måtte inntekt være 12,00 ganger grunnbeløpet (12,00 G). Det vil si (5,00 + 1,00 + 1,00) pensjonspoeng for å få 7,00 pensjonspoeng ved full opptjening. Ved beregning av tilleggspensjon ble det brukt en omregningsfaktor på 42,0 %, det vil si 0,42.


Nedenfor er det en oversikt over hvor stor andel av arbeidsinntekten utgjorde alderspensjon. Det er tatt med et utdrag av de vesentlige forskjellene i alderspensjonen i andel av arbeidsinntekten.

Pensjonspoeng G-en Alderspensjon/Inntektsgrunnlag %-andel

2,381 3,381 193 768 / 327 561 59,2

3,00 4,00 218 956 / 387 532 56,5

3,50 4,50 239 301 / 435 974 54,8

4,00 5,00 259 646 / 484 415 53,6

5,00 6,00 300 337 / 581 298 51,6

5,333 7,00 313 765 / 678 181*) 46,3

5,666 8,00 327 193 / 775 064 42,2

6,00 9,00 341 028 / 871 947 39,1

6,333 10,00 354 456 / 968 830 36,6

6,666 11,00 367 884 / 1 065 713 34,5

7,00 12,00 381 719 / 1 162 596 32,8

*) 5,333 pensjonspoeng er ved 7,00 G gir et grunnlag på kr 678 181 som tilsvarer en alderspensjon på kr 313 765 med en omregningsfaktor 0,42 (42 %).


Beregningen av alderspensjon er blitt merkbart forverret fra og med 1992 etter at folketrygdloven trådte i kraft 1967. Dette har ført til at differansene er blitt større ved høyere pensjonspoeng som kalles egentlig for etterslep i alderspensjonene. Dagens alderspensjon skulle egentlig være til fordel for alderspensjonisten ved at den beste beregningsmåte brukes til beregning av alderspensjon. Folketrygdloven som trådte i kraft 1967 med eller uten endringer før 1992 eller etter 1991 har medført negative utviklinger med nedgang i alderspensjoner. Uansett om opptjening er maks 7,00 pensjonspoeng er differansen størst som gir det største etterslepet. Denne negative utviklingen må endres ved å gjeninnføre samme beregning for alderstrygd. Det vil si at alderspensjonen skal bli beregnet 60 % av inntektsgrunnlaget som er til fordel for alderspensjonister med tilleggspensjoner. Dette betyr at alderspensjonen skal beregnes på samme beregningsmåte som ved beregning av alderstrygd ifølge alderstrygdloven.


Når det gjelder innbetalinger til pensjonsordninger til banker/forsikringsselskaper som blir utbetalt ved arbeidslivet slutt kommer i tillegg til utbetalinger av alderspensjoner fra NAV. Det forutsetter at alderspensjonisten med tilleggspensjon må oppfylle visse vilkår. Minstepensjonister med alderspensjoner fra NAV får bortimot full uttelling med utbetalinger av pensjoner fra banker/forsikringsselskaper. Dette har minstepensjonister fortjent ettersom de har lagt grunnlaget for de nye og kommende alderspensjonister. Alderspensjoner med den første krone over minstepensjon, fra og med 2,381 pensjonspoeng (3,381 G) og oppover til 5,00 pensjonspoeng (6,00 G) får fratrekk i utbetalinger i pensjoner fra banker/forsikringsselskaper. Inntekter fra og med 6,00 G og oppover til 12,00 G gis det kompensasjon for fratrekkene ved utbetalinger av pensjoner fra banker/forsikringsselskaper.


Kan dette være grunnen til at de første pensjonspoengene ble nedjustert fra 6,00 pensjonspoeng til 5,00 pensjonspoeng for å få full kompensasjon ved 7,00 pensjonspoeng (12,00 G)? Dersom dette er riktig har daværende trygdekontorer og tidligere regjeringer lurt alderspensjonister som har opptjent pensjonspoeng ved beregning av tilleggspensjonene sine. Før 1992 ble gitt kompensasjon ved fratrekket i utbetalinger av pensjoner fra banker/forsikringsselskaper fra og med 8,00 G og oppover til 12,00 G.


Det er ikke noe annet å si at det er frekt, skammelig og uhørt at alderspensjonister med lave opptjente pensjonspoeng skal bli utsatt med fratrekk i pensjonen sine. Der de høytlønte med høye opptjente pensjonspoeng får kompensasjon for fratrekkene i pensjonene sine. Dette gjøres også på den enkle måten med kutt i formueskatten som fører til at høytlønte betaler mindre skatt av formuene sine. De med lave opptjente pensjonspoeng får svi for og unngjelde for at det blir gitt «kompensasjon» ved kutt i formueskatten som er til fordel for de med høye opptjente pensjonspoeng.


Kravet er at det skal gjeninnføres beregning av alderspensjon med 60 % av inntektsgrunnlaget uten noe som helst forbehold. Beregningsreglene av alderstrygd ifølge alderstrygdloven av 1936 gir høyere alderspensjon enn ved beregning av alderspensjon etter beregningsreglene i folketrygdloven fra 1967. Denne beregningen av alderspensjon med 60 % av inntektsgrunnlaget er mer rettferdig, fordi underreguleringen med fratrekket på 0,75 % i lønnsveksten er ikke tatt med. Dette betyr at alderspensjonister vil merke til denne negative differansen på ca kr 93 144 (406 909 - 313 765) ved 5,33 pensjonspoeng som er et resultat av beregningen ifølge folketrygdloven av 1967. Et annet eksempel ved 5,666 pensjonspoeng gir kr 465 038 som er 60 % av inntekt etter alderstrygdloven. For å få dette tilsvarende beløpet i alderspensjoner er det beregnet etter 9,00 pensjonspoeng som gir kr 463 101 ifølge folketrygdloven. All inntekt som gir mer enn 7,00 pensjonspoeng teller ikke med i beregninger i alderspensjoner.


Dersom dagens alderspensjoner hadde vært beregnet etter alderstrygdloven ville denne store differansen ha vært en klar og positiv forbedring av alderspensjonene sine. Det ville ha medført at de fikk mer penger til å rutte med for klare de daglige utgiftene sine i hverdagen for noe annet er det ikke snakk om. Alle alderspensjonister med uansett størrelsene på alderspensjonene sine skal bli behandlet med respekt. De skal belønnes med alderspensjoner som er til å leve med uten å måtte snu og vende på krona også i de tilfellene som oppstår med uforutsette utgifter. Dette må være en tankevekker for politikere som må våkne for å forstå at den negative utviklingen fortsetter ved beregninger av alderspensjoner etter folketrygdloven.


Arnt Elling Hanssen

Styreleder i Pensjonistpartiet Sortland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags