Avmakt i nord

Politikerne må ta på alvor den følelsen av avmakt blant enkelte deler av befolkning føler.

Politikerne må ta på alvor den følelsen av avmakt blant enkelte deler av befolkning føler. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet er tydelige sosiale og geografiske forskjeller i hvem som deltar og opplever at de har innflytelse på politikk. Det må norske politikere må ta på alvor.

Mens demokratiet er under press i flere vestlige land, slår vi i Norge oss ofte på brystet med topplasseringer på internasjonale demokratikåringer. Ofte er det berettiget. Tilliten til norske institusjoner er høyere enn i de fleste andre land, og tilliten til politikere har dessuten økt siste 15 årene. Samtidig er det mange grunner til bekymring ved inngangen til lokalvalget.

Den politiske deltakelsen faller

I dag deltar for få personer i politikken. Kun syv prosent av befolkningen er med i et politisk parti, en halvering siden 80-tallet. Kun to prosent sier de er aktive medlemmer i partiet, et rekordlavt tall. I tillegg bruker færre stemmeretten. Ved forrige stortingsvalg stemte 78,2% av befolkningen, som er litt over snittet i Europa, men langt lavere enn våre naboland. Ved kommunevalgene er situasjonen enda verre. Kun seks av ti brukte stemmeretten i Norge ved kommunevalget i 2015, det nest laveste siden SSB startet å måle dette i 1922.

Konsekvensene av denne trenden er kanskje ikke synlige nå, men dette kan endre seg. Dersom valget ikke har stor nok støtte mister det legitimitet. De gule vestene i Frankrike er et eksempel. Ved det franske parlamentsvalget i 2017 stemte under halvparten av befolkningen. Dette eksemplifiserer en avmakt politikere over hele Europa må ta på alvor, også her i Norge.

Avmakt i nord, makt i Oslo

I et nytt notat av Tankesmien Agenda viser vi at avmakten i Norge er bekymringsfull. Den europeiske sosialundersøkelsen (2016) måler ulike deler av politisk engasjement. På spørsmålet om hvilken grad folk kan påvirke det politiske systemet, svarer én av tre med grunnskole- eller videregåendeutdanning, i «liten» eller «ingen» grad. Vi ser dessuten en skjevfordeling basert på hvor man bor. I de tre nordligste fylkene mener bare 12% at det politiske systemet kan påvirkes i stor eller svært stor grad. Betydelig flere mener det er få muligheter for å påvirke. Lenger sør, i Oslo og Akershus, tror én av fire at systemet kan påvirkes i stor eller svært stor grad.

Interessen for politikk er sviktende i den nordligste landsdelen. I 2002 svarte 42% av befolkningen her at man er «litt interessert» eller «ikke interessert» i politikk. Siden da har avmakten økt med mer enn ti prosentpoeng. Over halvparten av Nord-Norges befolkning ser på seg selv som lite eller ikke interessert i politikk, mens betydelig færre gjør det samme i Oslo og Akershus. Avstanden til Oslo-gryta ser ut til å ha noe å si, selv på hvordan man opplever demokratisk deltakelse.

Regjeringen struper lokaldemokratiet

I den nye Granavold-erklæringen ser vi at regjeringen går langt i å begrense lokaldemokratiets frihet. Et eksempel er eiendomsskatten, den eneste skatteinngangen den enkelte kommune fritt kan bestemme. Den utvidede Solberg-regjeringen setter nå klare begrensninger på dette, ved å redusere den maksimale satsen på skatten. Dette er en «ovenfra-og-ned»-holdning overfor kommunenes innbyggere. Man kan absolutt argumentere for lavere eiendomsskatt, men det bør skje i den enkelte kommune, der folkevalgte forstår sitt eget lokalsamfunn bedre. Skatt av bolig i den enkelte kommune bør vedtas så nærme boligene som mulig. Lokaldemokratisk frihet bør være en sentral verdi, og er en viktig del av samfunnslimet. Nærhet mellom de styrte og styrende er viktig. Med denne utviklingen reduseres kommunen til en ren tjenesteleverandør av velferd. Dette kan gå utover verdien av demokratisk deltakelse, tilbøyeligheten til å stemme ved lokalvalg, og gjør at man opplever større avmakt til det politiske systemet. En slik utvikling bidrar til avmakt og øker sannsynligheten for at vi går mot den laveste kommunevalgdeltakelsen i Norge på 100 år

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags