Tromsø mot resten

Av
DEL

LeserbrevSammenslåingen av Troms og Finnmark til en region har som vi alle vet vist seg å bli en mer komplisert affære enn det regjeringen og stortingsflertallet så for seg. På grunn av følgene det vil kunne få for hele reformens fremtid, er det lite som tyder på at styresmaktene vil gi etter for finnmarkingenes ønske.

Jeg er mer opptatt av det vi her nord har til felles enn det som skiller oss og synes at det er trist at Finnmark i sin motstandskamp så til de grader har distansert seg også fra resten av Nord-Norge.

Tromsø vokser stadig med rundt 1000 innbyggere i året. Optimismen råder, men likevel føler ikke alle vi som bor her oss bekvem med å bli brukt som skyteskive av folk bosatt andre steder. Jeg er usikker på hvor omfattende misnøyen med Tromsø egentlig er, men utfra det som fremgår av aviser og sosiale medier har ikke Tromsø noen høy stjerne nord for Saltfjellet. Den dårlige stemningen virker ødeleggende på det nordnorske samholdet på samme måte som rivaliseringen mellom Tromsø og Bodø gjør det. Begge deler har nådd et uakseptabelt nivå.

Når det er tale om omorganisering i offentlig sektor, blir ofte Tromsø benyttet som lynavleder av frustrerte motstandere. I regiondebatten peker mange på oss som pådrivere for å få gjennomført sammenslåingen, selv om det ikke er slik. Avgjørelser som tas, og der Tromsø som regel kommer godt ut, fattes gjerne av beslutningstakere i hovedstaden. Det er uheldig når beskyldninger mot Tromsø underveis i prosesser som dette får stå uimotsagt herfra, siden øredøvende taushet ikke skaper mindre irritasjon i resten av landsdelen.

Mange som kommer fra et av de tre nordnorske fylkene har de siste femti årene hentet inspirasjon fra, fått selvtillit av og ønsket å identifisere seg med Tromsøs suksesshistorie som startet med etableringen av universitetet på slutten av 1960-tallet. Tromsø idrettslags prestasjoner fra midten av 1980-tallet har også bidratt til å gi mange en tilknytning til Tromsø. Når manges kjærlighetsforhold til byen har falmet de siste femten årene, kan det være mange grunner til det, men i en landsdel der offentlig sektor er så dominerende er en viktig del av forklaringen gjennomførte omorganiseringer i universitets- og høyskolesektoren og i helsevesenet. Administrative stillinger har forsvunnet fra byer som Harstad og Narvik, mens Tromsø er kommet bedre ut. Lenge etter at prosessene er gjennomført, virker det som om misnøyen med Tromsø bare har tiltatt. Dette kommer neppe til å gå over av seg selv og vil bli ødeleggende både for Tromsø og for resten av landsdelen om vi ikke tar tak i det.

Statistisk sentralbyrå (SSB) ser for seg at befolkningsveksten i Tromsø vil avta kraftig om få år. Hvis vi er fornøyd med at Tromsø i hovedsak skal være en universitetsby og populær reiselivsdestinasjon vil vi likevel fortsatt klare oss godt med kun staten på laget. Men hvis vi ønsker å være noe mer, og motbevise SSBs profeti om at Østlandsregionen vil vokse langt sterkere enn resten av landet inkludert Tromsø, trenger vi å spille på lag med resten av Nord-Norge. Vi er avhengig av støtte fra en entusiastisk landsdel, slik resten av landsdelen trenger en storebror som bryr seg. Tenk tilbake til da idéen om et Vinter-OL i Tromsø ble lansert. Det er vanskelig å se for seg at Tromsø kunne vært aktuell kandidat «helt inn» den gangen uten tung støtte fra resten av landsdelen.

For å klare å gjenskape den typen entusiasme og positivitet og få den til å vare, må vi i Tromsø ikke bare bli flinkere til å se resten av landsdelen, men også til å se etter mulighetene der andre kan få ta del i vår suksess.

Hvordan det fungerer i dag tror jeg vi vil få se et eksempel på når Samferdselsdepartementet tirsdag arrangerer den andre av tre innspillkonferanser knyttet til utredningen av jernbane mellom Fauske og Tromsø. Konferansen avholdes i Narvik. Deltakerne vil neppe være spesielt opptatt av videreføring av jernbanen til Tromsø. Den viktigste underliggende årsaken er mangelen på arenaer der politikere fra Ofoten og fra Troms(ø) møtes regelmessig som følge av at vi tilhører ulike fylker. Jeg tror at deltakerne fra Ofotenregionen i all hovedsak vil være opptatt av krysningspunkt og dobbeltspor på Ofotbanen, noe som selvfølgelig også er viktig for oss i Troms. Seansen vil antagelig tydelig vise at Tromsø må bli opptatt av det som skjer sør for fylkesgrensen. Det vil aldri bli bygget jernbane fra Narvik til Tromsø uten at man i Narvik er motivert til å delta aktivt for å få realisert prosjektet.

Uavhengig av om det blir sammenslåing med Finnmark, bør vi se sørover. Det er en (frivillig) sammenslåing av Nordland og Troms som vil ha betydning for Tromsøs utvikling. Utgangspunktet for samtaler mellom Nordland og Troms må være et annet enn sist da prosessen gikk fullstendig i baklås. Jeg vil oppfordre Narvik kommune, Harstad kommune og kanskje også Sortland kommune til å ta en prat seg imellom og diskutere om de i en fastlåst situasjon i nord sammen kan bidra til å bygge ned spenningene i landsdelen. Et forslag om å flytte dagens fylkesadministrasjoner fra Tromsø og Bodø til landsdelens mest folkerike region, vil være vanskelig å argumentere mot. Tap av disse arbeidsplassene bør kunne være akseptabelt for både Tromsø og Bodø dersom det er det som skal til for at vi igjen kan komme på talefot her nord og jobbe sammen i saker av felles interesse.

En betydelig styrking av aksen Narvik - Harstad vil slik jeg ser det være nøkkelen til å få Tromsø og Bodø til å snakke sammen. Det er min oppfatning at fylkestinget i Troms gjennom mange år har vært flink til å ivareta hele fylket. Jeg er sikker på at et felles fylkesting for Troms og Nordland med sete i Narvik/ Harstad ville gjort en utmerket jobb med å se helheten i et nytt storfylke. Oppbygging av Narvik og Harstads posisjon ville bidra til å minske spenningene mellom Tromsø og Bodø, noe som er avgjørende for utviklingen av landsdelen nord for Saltfjellet.

Det skjer mye positivt i Harstad-/ Narvikregionen. Ferdigstillelsen av Hålogalandsbrua er nær forestående og det jobbes med realisering av Hålogalandsveien. Oppbyggingen av Forsvarets flybase på Evenes er snart i gang. Etablering av en ny fylkesadministrasjon for et sammenslått Nordland/ Troms i regionen ville uten tvil styrke Narvik og Harstad ytterligere og også skape kompetansearbeidsplasser for ektefellene til de som skal jobbe ved Evenes flystasjon. En mer kraftfull region rundt Narvik/ Harstad vil også gjøre det naturlig å få til enda bedre kommunikasjonsløsninger mot Tromsø og Bodø, noe alle vil tjene på.

Dersom man skal få til en sammenslåing av Nordland og Troms, vil initiativet måtte komme fra Ofoten og Sør-Troms. Arbeiderpartiet sitter i dag i en flertallskoalisjon i fylkestingene i både Troms og Nordland og har ordføreren i Narvik og Harstad. I praksis vil det være Arbeiderpartiet som avgjør om dette skal bli en sak og om en fylkessammenslåing blir en realitet i denne omgang vil avhenge av at Arbeiderpartiet gjør et godt valg til neste år.

Men før det må saken bli tema og få flertall på fylkesårsmøtene i Nordland Arbeiderparti og Troms Arbeiderparti. Blir det delegatene fra Evenes (Nordland) og nye Tjeldsund (Troms) som fremmer forslagene på hvert sitt fylkesårsmøte? Politikerne i disse kommunene har samarbeidet før..

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags