Skaff oss en jernbanepolitikk - for hele landet

Av
DEL

Leserbrev Jernbanen har sine viktigste fortrinn på to områder: Frakt av store volumer gods over lange avstander, og av store passasjertall over korte og mellomlange avstander. I tillegg kan jernbane være en miljøvennlig transportform. Men jernbanen har slitt med et stempel som «gammeldags» i mange år; bil har vært kulere.

Etter hvert som biltrafikken har økt, har problemene med den økt enda mer. Selv de mest ihuga biltilhengerne har begynt å innse dette. Nå har det i noen år vært et tverrpolitisk uttrykt ønske å få mer gods over på bane og sjø. Det motsatte har skjedd; stadig mer av godstransporten går med bil. Dette har nå kommet så langt at godstogene kan bli borte fra jernbanen i Norge.

Dagens Nordlandsbane har helt siden den ble åpnet hatt sin berettigelse gjennom godstrafikken. Dette vil gjelde også for en framtidig Nord-Norgebane. Da holder det ikke for politiske beslutningstakere å uttrykke fromme ønsker om mer gods på bane.

Transport er blant de sektorene i Norge som er hardest rammet av EØS-avtalen, med vidstrakt sosial dumping som følge. I tillegg kommer en nærmest uhemmet kabotasjekjøring og omfattende brudd på sikkerhetsregler. Dette har gitt veitransporten store konkurransefordeler, på bekostning av seriøse aktører og øvrige trafikanter. For å få bukt med denne tilstanden må transportsektoren reguleres, hardhendt, og gjeldende regler må håndheves.

Men regulering er ikke nok. Jernbane og godsterminaler må rustes opp teknisk og kapasitetsmessig. Omtrent halve Nordlandsbanen er fremdeles ikke fjernstyrt. Og ikke alle stasjoner er betjent for alle tog. Det fører til at mange av de kryssingssporene som faktisk finnes, ikke kan brukes hvis en kryssing må flyttes. I tillegg må det holdes unødig stor avstand mellom tog i samme retning. Dermed blir systemet ekstra sårbart når det inntreffer uregelmessigheter i togtrafikken.

Godstrafikken på bane og sjø er nå så nedkjørt i Norge at å snu utviklinga, vil bli krevende, både økonomisk, teknisk og organisasjonsmessig. Men å fortsette som nå, uten plan og retning, er håpløst, og ikke bærekraftig. Vi trenger en helhetlig plan for å utvikle godstransporten. Noen stikkord:

  • Underbygningstiltak for å gjøre banen mer motstandsdyktig mot ekstremvær.
  • Øke kapasiteten mellom Østlandet og Trøndelag (f.eks. elektrifisering på Rørosbanen).
  • Fjernstyringen på Nordlandsbanen må ferdigstilles så fort som mulig.
  • Godsterminaler rustes opp og moderniseres.
  • Konteinertrafikken med båt nordover fra Bodø må tas opp igjen.

Med den utviklinga vi står overfor når det gjelder klima og miljø, kan vi ikke fortsette som hittil. Rødt Nordland ser på jernbanen som en del av løsningen på disse problemene. Vi vil derfor arbeide, lokalt og sentralt, for å øke forståelsen av de mulighetene et moderne jernbanenett bærer i seg.

Men en tidsmessig jernbane vil kreve en offensiv og sammenhengende jernbanepolitikk, i motsetning til dagens ideologisk motiverte fragmentering. Så langt fører den med seg et viltvoksende byråkrati, et oppblåst direktørsjikt – og en kvasi-konkurranse, ikke på sporet, men om sporet. Dette er misbruk av hardt tiltrengte ressurser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags