Sametingets nedbryting av samisk næring

Sametinget. Arkivfoto.

Sametinget. Arkivfoto.

Av

Sametinget med NSR og Senterpartiet i spissen skal i september legge frem sin melding om samiske næringer. Vi er spent på hva som kommer.

DEL

Leserbrev

For hittil har NSR og Senterpartiet gjort hva de kan for å lage et nasjonalromantisk bilde av samiske næringer, noe som har ført oss ut i elendigheta.

I dag gir Sametinget kun tilskudd til næringer til de som bor innenfor «tilskuddsområdet», et område satt sammen av 31 kommuner. Tanken er antakelig at store deler av samisk befolkning bor innenfor dette området. Men, ikke alle – og det er galskap å sløse vekk penger på alle typer næring.

Økonomisk støtte kan være avgjørende for å få til næringsutvikling og bosetning i områder hvor tilgang til kapital ikke er stor, og derfor må man være ekstra nøye med hvordan midler brukes. Men visste du at bare du bor i riktig område, kan du få tilskudd til å starte kafe, frisørsalong, fysioterapeut eller blomsterbutikk. Dette er handel, hvor man som oftest vet om man lykkes eller ikke, fordi det krever et visst antall mennesker på stedet. Samtidig kan gode prosjekter utenfor disse områdene, som direkte fremmer samisk kultur, levemåte og verdensbilde, få nei. Bor du i innlandet i Alta, i Tromsø eller Oslo kommune eller andre steder og vil starte med samiske reiselivsopplevelser, tradisjonell samisk utmarksnæring, fiske eller annet. Glem det. Du er per definisjon ikke samisk nok til å få støtte. Du bor på feil sted.

Senterpartiet har stått på talerstolen og sagt rett ut at våre forslag om å ta vare på småskala landbruk er uaktuell å støtte. Jammen sa jeg distriktspolitikk! Sp burde vært våre nærmeste samarbeidspartnere, men er i stedet blitt en del av eliten – ikke mye folkelig engasjement på Sametinget.

Samtidig er det startet arbeid for å endre reindriftsloven. Ikke noen steder i mandatet har man tatt med at man skal sørge for balanse mellom ulike næringer og befolkning. I dag råder det en sterk urettferdighet, hvor mange lokale bønder føler seg skviset ut av reindriftsutøvere som overtar både inn- og utmark, og ikke viser noen hensyn til andre brukere – med loven i hånd.

Vi så også da det ble foreslått endringer i motorferdselloven i 2014. Mens vi samer generelt håpet på muligheten til å kjøre uten å bli definert som kjeltringer, håpet på likeverdighet med reindrifta i stedet for at de skulle få bestemme når vi andre får kjøre, og vi ønsket mer utmarksbruk – da formulerte også Sametinget ved NRS sitt høringsnotat: en ren bekymringsmelding for reindrifta, at ikke de må bli skadelidende. Et totalt svik mot andre utmarksbrukere.

Sametinget har sviktet alle de samer som er opptatt av å ivareta sin tradisjonelle utmarksbruk, en sankekultur som er viktig for husholdningen, for å opprettholde vårt nordlige verdensbilde, viktig for folkehelsa, for meningen med livet i nord. Uten den utstrakte utmarksbruken, faller mye av det samiske verdensbildet sammen.

Sametinget har sviktet alle som ønsker en likeverdig behandling mellom landbruk, utmarksbrukere og reindrift. Man har også sviktet fullstendig i forhold til å anerkjenne og omfavne også kvenene i dette arbeidet. Man har over år favorisert alt arbeid opp mot reindrifta, noe som gir økt konfkliktnivå og mer elitisering innenfor de samiske miljøene. Alle vi som er vanlige fastboende samer, har all grunn til å være forbanna på et sameting som aldri har tatt oss på alvor.

Vi ønsker et samfunn hvor økonomisk støtte gis til de som fremmer samisk kultur, næring og verdensbilde, uavhengig av geografi. Vi ønsker likeverdige næringer, hvor ingen næringer kan bestemme over andre, og hvor alle blir hørt. Vi ønsker å endre lovverk der det er til hinder for en slik utvikling. Natur og kultur går hånd i hånd, og kulturell høsting må bli et like anerkjent kulturbegrep som joik og duodji.

Vi vil samarbeide med staten om å utvikle utmarksbruken og utmarksnæringer. Vi vil ha 20 nye utmarksgårder: moderne, men trygt forankret i nordkalottsk kultur. Vi vil ta vekk geografiske grenser for hvor du får støtte, og heller innføre støtte ut fra hvilken næring du skal drive. Det er vår jobb som politikere å prioritere dette. OM ikke annet, må man vedta at inntil 30% kan brukes utenfor det geografisk tilskuddsområdet vi har i dag. Først da kan vi få likeverdighet.

Vi trenger også en sterk samisk kulturnæring. Og samisk musikk og duodji må tas videreforedles mye mer enn i dag. Vi må fremelske det tradisjonelle – men i tett parløp med foredling og samiske moderne uttrykk som hører til 2000-tallet. Det er gjennom foredling og modernisering vi viser en levende kultur, som også kan leve i fremtiden.

For Nordkalottfolket har disse tankene vært en selvfølge siden starten i 2005. Sametinget har en lang vei å gå for å bli et redskap for samer som ønsker å leve og utvikle sin næring, kultur og verdensbilde.




Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags