Gå til sidens hovedinnhold

Henrettelsen av lokalsjukehusene skal skje med størst mulig avstand til bestiller: Høie, Høyre og FrP

Artikkelen er over 4 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har vært litt av en uke, som de sier i Herreavdelingen. Vilt vintervær i nord, polarmørke, snøbyger tette som melsekker, storm og orkan, stengte flyplasser, veier og havner. Jeg har vært på ukes-vakt på ambulansehelikopteret i Tromsø og AMK, kjent hvor brutal og nådeløs landsdelen kan være når han ty’kje slår til. Vi kansellerte 6 av ti akuttoppdrag med helikopteret, ambulanseflyene sto værfaste på bakken så bilambulansene måtte kjøre timevis til sjukehus. Da forstår du hvor avgjørende bakkebasert beredskap er: Lokalsjukehusenes døgnåpne kortreiste akuttfunksjoner, bil- og båtambulansenes modige fagpersonell og lokalbefolkningens tålmodige takling av truslene. Du lurer også på hva Høyres Helseminister Høye med allierte i FrP har skjønt når de fortsetter korstoget for å stenge lokale akuttsjukehus, reduserer luftambulansekapasiteten i nord og sentraliserer pasientbehandling til overfylte sentral- og regionsjukehus. Det kan umulig være av hensyn til befolkningen. I Nord-Norge, som ellers i ‘distrikts-Norge’, kan ikke velferdsstatens helsetjeneste løse samfunnsoppdraget uten et robust, desentralisert nettverk av primærhelsetjeneste, lokal ambulansetjeneste og lokalsjukehus.

Det har vært litt av en uke. Vi måtte ferdigstille nok et dokument, nå om «Prehospitale tjenester og tilgjengelighet» i nok et ‘prosjekt’ om lokal akuttberedskap. Resultatet synes gitt uavhengig av fagfolks syn: Lofoten sjukehus og Narvik sjukehus skal fratas akuttberedskap, les: Nedlegges. Vi holdes i age med meningsløst papirarbeid. Makta er smart, må vite.

Helseminister Høies nye nasjonale Helse- og sykehusplan brennmerket navngitte, velfungerende lokalsykehus over hele Norge. Han hevdet uten evidens de ikke hadde livets rett som lokalsykehus med fullverdige akuttfunksjoner. Høie navnga lokalsykehusene som grunnet ‘lite pasientgrunnlag’  skal stenge akuttkirurgien: Lofoten, Narvik, Volda, Stord, Odda, Flekkefjord, Lærdal, Nordfjord, Kongsberg og Elverum. Voss sjukehus har også lite lokalt pasientgrunnlag, men får pasienter fra Fonna og Førde og har godt nettverkssamarbeid med Haukeland og oppgaver i mage-tarm kirurgi som gir fortsatt kirurgisk akuttfunksjon. Dette er selvsagt mulig for sykehusene på ‘dødslista’.

Les også

En fremtid uten fremtid

 

De nye, strippa ‘liksom’-sykehusene skulle få beholde akutt indremedisin, en udefinert anestesiberedskap og noe ‘planlagt kirurgi’. Sykehusene i Lofoten, Narvik, Volda, Stord og Flekkefjord skal ‘omstilles’, les nedlegges. Når lokalsykehusene årelates for oppgaver og fagfolk, mister bredde og rekruttering kan de lett nedlegges. Med feig politisk kløkt har Høie gitt bøddeløksa til styrer og AD’er i regionale og lokale helseforetak der lydige, udemokratisk oppnevnte styrer tar oppgaven uten protester. Skinnprosessene ledes av innleide ‘eksperter’ og svindyre konsulenter. Henrettelsen av lokalsjukehusene skal skje med størst mulig avstand til bestiller: Høie, Høyre og FrP.

Les også

Fikk roet ned situasjonen etter Søreides utsagn

 

Kampen for lokalsykehusene er en verdikamp for en rettferdig velferdsstat og likeverdig helse, en kamp for tilværelsen i primærnæringer og distrikter, mot H & FrPs sentralisering og privatisering. Det er ikke robust kunnskapsgrunnlag for å fjerne kirurgiske akuttfunksjoner og legge ned lokalsykehus med henvisning til lite pasientgrunnlag. Høies ekspertgrupper og Helsedirektoratet fant ikke evidens for at mindre sykehus er uforsvarlige. Tvert om.

Les også

Ser bort fra bru til tre milliarder - UNN Narvik kan miste 25.000 pasienter

 

Kvalitetsforskjeller mellom sykehus går ikke langs skillelinjene små og store sykehus. Lokalsykehus har gode resultater, ofte bedre enn de store og har mye bedre på brukertilfredshet. De er billigere i drift enn de store. De har færre farlige sykehusinfeksjoner. De utdanner helsepersonell. De har forsvarlig belegg, ikke livsfarlig overfylte som norske storsykehus. Helsedirektoratet og OECD sier maks 85 % belegg for forsvarlig drift, men fra 2010 har beleggsprosenten i norske sykehus gjennomsnittlig ligget på 93 % og de store sykehusene har jamt belegg over 100%. Vi altså ikke for mange sykehussenger i Norge, men for få. Likevel fjerner Høie lokalsykehusenes verdifulle lokale sykehussenger for så å privatiserer dem.

Les også

Kampen mot de mørke korridorer

 

Er høyvolum kirurgi sikrere enn lav-volum?

Noen spesialiserte kirurgiske inngrep må sentralisere på få hender, men ikke dagliglivets kirurgi. En ny britisk studie så hvordan det gikk med ca. 115,000 kirurgiske pasienter innlagt i 154 sykehus. Hver femte pasient hadde et større kirurgisk inngrep. Operasjonsaktiviteten varierte: Ti sjukehus gjorde 50 eller færre større inngrep årlig, 16 sjukehus over 250 større inngrep. Nær én av ti pasienter døde av komplikasjoner etter større akutte kirurgisk inngrep, men det var ingen forskjell i dødelighet om sjukehuset gjorde 50 eller 250 større akutt-kirurgiske inngrep. Heller ikke sjukehus med svært lave volum, mellom 21 og 50 operasjoner, og sjukehus med 20 eller færre operasjoner hadde klare mønstre i 30-dagers dødelighet. Konklusjonen var at sentralisering ikke gir positive effekter på kvaliteten av kirurgisk behandling. Andre enkle tiltak ble foreslått for bedre resultat uansett sykehus:

  • Enhetlige behandlingsprosedyrer
  • Enhetlige opplæring av kirurger
  • Bedre samarbeid mellom sykehusene
  • Rask telefonisk tilgang til erfaren kirurgisk bakvakt
  • Flere operasjonsstuer
  • Overvåke behandlingsresultater
  • Lærende nettverk

Slik kan vi godt organisere oss i Norge i et fellesskap mellom store og små sykehus med felles opptaksområder, rotasjon av fagfolk og enhetlig opplæring. Det krever politisk klarsyn, kunnskapsbasert faglig vilje og et verdigrunnlag for velferdsstatens desentraliserte fellesløsninger. Det mangler dagens Regjering.

Er lokalsykehusene farlige?

Svaret er trolig nei. En blodfersk studie fra USA stilte dette spørsmålet, og sammenliknet resultatene på pasienter operert på lokalsjukehus på landsbygda med de som ble operert på store sjukehus i byene. Hele 1,63 millioner pasienter operert på kirurgiske avdelinger i 4.500 store og små sjukehus siste 5 år (2009-13) ble studert. USA har 1,332 lokale akuttsjukehus på landsbygda som betjener omlag 59 millioner lokale innbyggere i distriktene. Et økonomisk system sikrer lokalsykehusene fordelaktig økonomisk refusjon fra «Medicare», og kirurger betales ekstra for å jobbe der. Målet er å sikre lokalsykehusene og kirurgitilbudet til lokalbefolkningen. Innleggelser i 826 små lokalsjukehus med kirurgisk akuttfunksjon med 25 senger eller mindre og minst 7 mil til neste sjukehus ble sammenliknet med 3,676 store urbane sentralsjukehus. Fire enklere kirurgiske inngrep ble studer: Fjerne blindtarm, fjerne galleblære, fjerne tykktarm og brokkoperasjon. Kvalitetsmål var 30-dagers dødelighet postoperativt, alvorlige komplikasjoner postoperativt og kostnader.

Les også

Odd Søreide etter UNN-direktørens «brannslukking» i Narvik: – Korrigert? Jeg?

 

Døde flere på etter operasjon på lokalsjukehusene?  Nei, 30-dagers dødelighet var lik på små og store sjukehus, ca 5,5%. Fikk pasientene på lokalsjukehus flere alvorlige komplikasjoner? Nei, tvert om. Lokalsjukehus hadde langt færre alvorlige pasientkomplikasjoner enn storsjukehusene, 6% mot 14%. Dødelighet og komplikasjoner var justert for alder og sykelighet. Lokalsjukehus-pasientene ble også oftere skrevet ut direkte heim og trengte mindre rehabilitering. Kostnadene var lavere på lokalsjukehus, 10.000 kr billigere pr operert pasient. Konklusjonen var klart positiv for lokalsjukehus:

  • Lokalsjukehusenes kirurger var gode på å velge rett pasient til operasjon
  • Kirurgien var bedre planlagt, det var mindre ø.hjelp
  • Det var ingen forskjell i dødelighet etter operasjonen
  • Nyopererte pasienter på lokalsjukehus hadde færre alvorlige komplikasjoner
  • De hadde færre infeksjoner
  • Færre lokalsjukehuspasienter måtte på pleieinstitusjon
  • Det var flere reinnleggelser på lokalsjukehus
  • Det var billigere å operere enkle kirurgiske sjukdommer på lokalsjukehus

Med andre ord: Lokalsjukehusene har minst like gode behandlingsresultater som de store sentrale sjukehusene. Lokalsjukehusene tilbyr både samfunn og pasient bærekraftig, økonomisk og trygg kirurgisk behandling. Selvsagt har disse lokalsjukehusene trygg akuttberedskap for sine egne, nyopererte pasienter og for de relativt sjeldne hyperakutte tilfellene som krever livreddende

Farlig overbelegg

De ekstreme beleggsprosentene på store norske sykehusene snakker Høie aldri om. Med 95-110 % sengebelegg øker livsfarlige sykehusinfeksjoner. Beredskapen svekkes. Personalet utmattes.

Overbelegg på somatiske sykehus øker dødeligheten hos inneliggende pasienter. Overskrider beleggsprosenten 92,5 %, øker dødeligheten blant inneliggende pasienter. Kan flere sykehus samkjøre sengekapasiteten for å ta unna beleggstopper, reduseres ‘overbeleggs-dødeligheten’ med 37 %.

Lær av Aker

Aker sykehus hadde 400 senger da det ble nedlagt og Ahus overtok lokalsykehuspasienter fra Alna, Grorud og Stovner. Ledelsen i Helse Sør-Øst mente de kunne ta over alle disse pasientene med bare 107 nye sengeplasser. Effektivisering skulle løse alt, men pasienter fra Aker ble fort kasteball mellom sykehusene. Etter fire år kapitulerte Ahus-ledelsen og i juni 2016 måtte styret i Helse Sør-Øst bite i gresset og innse realitetene. Aker sykehuset skulle gjenoppstå som lokalsykehus. Dette er en stor seier for alle som kjempet en seig kamp for å hindre nedlegging og for gjenåpning. Kampen føres nå overalt i Norge hvor lokalsykehus er truet. Kampen kan vinnes.

Pengenes helseminister

  • Nedleggelse av lokalsykehus lar seg ikke kompensere med luft- eller bilambulanser. Norge er ikke Danmark.
  • Nedleggelse av lokalsykehus og fjerning av sengeplasser og behandlingstilbud lar seg ikke absorbere av norske sentral- og regionsykehus. De er sprengt og har allerede livsfarlig overbelegg.
  • Nedleggelse av lokalsykehus er uforenlig med en bærekraftig, solidarisk velferdsstat der ulikheter systematisk skal minke, ikke øke.
  • Nedleggelse av lokalsykehus øker forskjellene og svekker tilliten i Norge.
  • Høie og den blå-blå regjeringa kverner systematisk sønder velferdsstatens verdigrunnlag og erstatter vårt solidariske, én-delte helsevesen med et usolidarisk, sentralisert og privatisert to-delt helsevesen.
  • Høie er pengenes, ikke pasientenes helseminister.
  • Helsebudsjettene blir stadig trangere og vi tynes til ytterligere ‘effektivisering’ og nedskjæringer, mens bevilgninger til vei, politi og forsvar eser ut.
  • Politikk er å prioritere. Regjeringa har råd til 52 nye F-35 kampfly til 5 milliarder pr stykk, men ikke til forsvarlig, lovet helsebudsjett og sikring av fullverdige lokalsykehus?    
  • Disse prioriteringene må på dagsorden i kommende Stortingsvalg.
  • Det skal bli litt av en valgkamp.

Kommentarer til denne saken