Veteranstatus, veteranutmerkelser og oppreisning til overlevende etter skredulykken i Vassdalen

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Åpent brev til statsminister Erna Solberg.

DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Den siste måneden har vært preget av 40 års markering for Norges deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Alle utenlandsveteraner har fått sine velfortjente medaljer og honnør for farefull fredstjeneste. Via media har vi fått vite om heltemodige hendelser som kunne endt med døden. Vi har fått høre at godt lederskap, innarbeidede rutiner og godt vennskap reddet liv. Mange vil si at det var på tide å hedre utenlandsveteranene og det heltemot de sto for.

Jeg er mor til Arne Mikal, en av de 16 unge soldatene som omkom i skredet i Vassdalen. På tross av omfattende hemmelighold har jeg, ofte via mange omveier, fått innsyn og kjennskap til det som skjedde før, under og etter at Ing.tr2 ble tatt av snøskred i Vassdalen. Dessverre er den offentlige historien blitt en helt annen enn det som virkelig skjedde den 5. mars 1986.

I rapport om den militære deltakelse i redningsaksjonen i Vassdalen som ble utgitt av Forsvarets Overkommando, side 2 pkt 6 står å lese: "En sersjant og en soldat klarte å komme seg fri, og de tok seg fram til kompani B fra 3 Bn cirka klokken 1330"

Forsvarets Overkommando unnlater å rapportere at var det sju soldater som kom seg løs av snøskredet ved egen hjelp. De var helt omtåket og hadde større og mindre skader. Sersjanten løp etter hjelp med et ødelagt kne, og soldaten med kuttskader i ansiktet. En var så sterkt skadet at han ikke kunne delta i letingen. Fire gikk i gang med å lete etter sine kamerater. De som ble funnet hadde enten hodet, fot eller en arm som stakk opp av snømassene. Kameratene grov dem helt fram ved hjelp av brukne ski og med bare hendene. Etter hvert som flere ble gravet frem, ble de også flere til å lete. Ved hjelp av egenredning og kameratredning overlevde 14 av de 15 soldatene. Kun en ble funnet i livet av de ordinære militære og sivile letemannskapene som kom til unnsetning etter ulykken.

Etter min oppfatning av heltemot, så må disse modige soldatene fra Vassdalen være kvalifisert til utmerkelse. Det var uvær og 50 reelle minusgrader på stedet. Faren for nye snøskred var overhengende. Likevel ble de værende på stedet og lette så lenge det var håp om å finne noen av kameratene i livet. De tok seg av de som var mest skadde, og  fant ly for uværet til legehjelp kom til. Jeg har merket meg at en høytstående offiser har uttalt i riksmedia at de overlevende fra Vassdalen burde gis veteranstatus. I Forsvarsdepartementet er overlevende fra Vassdalen en ikke-sak. Det er grunnen til at jeg henvender meg direkte til deg statsminister. For meg virker det som diskriminering når heltemot i utenlandstjeneste og heltemot i tjeneste innenlands ikke blir likt behandlet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken