Naturen får det tøft

Av
DEL

LeserbrevI sin tid gjorde politikerne sitt beste for å skaffe Troms og Finnmark elektrisk kraft gjennom å rasere Masi. Det ble heldigvis begrenset til Altautbyggingen, selv om Gro Harlem Brundtland og AP etter beste evne forsøkte å overkjøre folkemeningen. Nå er NVE og Statkraft i gang igjen. Denne gangen er det bl.a. Troms og Finnmark som skal bygges ned med vindturbiner og 420 kV monstermaster gjennom landskapet fra vest til øst. Monstermastene skal vel starte sin ferd gjennom landskapet i Tysfjord. I Troms er en i ferd med å rasere Kvaløya med vindturbiner ifølge NRK. Det samme skjer andre steder i landet. Vi har ikke ledig land for ødeleggelse av «grønn energi».

Hva oppnår en med den frenetiske tåpskapen? Så godt som ingen ting. Ser en til Tyskland, så har de hatt en storstilt utbygging av vindkraft, og nedbygging av atomkraftverk (som ikke avgir CO2) og kullkraftverk. Jeg har ikke sett at de har oppnådd vesentlig reduksjon i CO2-utslipp. Skal en imidlertid få et stabilt el-nett må en ha energigivere som kan levere kraft umiddelbart når vinden svikter. Hvor skal denne sikkerhetsenergien leveres fra for Troms og Finnmark? En har vel ikke tenkt å sette opp enkeltvirkende gasskraftverk for formålet? Eller er det vannkrafta i Nordland som skal unngjelde? Da ville det være enklere å distribuere noen dobbeltvirkende gasskraftverk på strategiske steder i Troms og Finnmark, og få utnyttet gassen fra Barentshavet til lokal virksomhet, samtidig som en unngår monstermaster og vindturbiner gjennom landskapet. Det ville gi stabil kraft i el-nettet, til en lavere pris enn for vindturbinene og 420 kV nett for distribusjon.

Reindrift er en vesentlig næring for viddas folk. Skal de slutte med den for å tekkes pengesterke investorer og fond i EU for ikke å si klimagale politikere? Det er vel ikke tilrådelig å la reinen og gjeterne oppholde seg i vindindustriparkene, spesielt hvis værforholdene er slik at en får iskasting fra turbinbladene?

Levetiden for vindturbiner sies gjennomgående å ligge på 12 til 20 år, så må de fornyes. Hvilken pris må en ha for kraften for å kunne vedlikeholde og nedskrive vindparkene m/ tilhørende infrastruktur får å få levert kraften til forbrukerne? Hva er kostnaden for folket med å få ødelagt livsgrunnlag og natur? En vindturbin er beregnet å kunne levere en viss mengde MW til nettet under full drift. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Ca. 10 % av den leverte energien forbrukes for å holde turbinen i gang. Utbyttet fra den degraderes år for år. Når vindturbinen står pga manglende vind må den få kraft fra nettet for vitale funksjoner. Nå er vinden en variabel herre, så maksimalt 13 til 25 % av det resterende leveres til linjenettet. På veien til forbrukerne er det et tap i høgspentlinjene på 8-10%, og ditto i lavspent forsyningsnett. Hvem betaler for tapene (og investorenes fortjeneste)? Tar jeg ikke mye feil, er det Ola og Kari Nordmann, selv om vi ikke har behov for den storstilte utbygging av vindkraften NVE og Statkraft legger opp til.

Alternativet til vindparker er dobbeltvirkende gasskraftverk mens en utvikler modulære Thorium atomkraftverk som brenner opp sitt eget avfall og avfallet etter dagens reaktorer og kan plasseres der kraftbehovet er. (Det sies at Kina vil ha løst problemene innen 10 år, men faktisk var en godt på vei til å løse problemene i USA for 50 år siden, da politikerne stoppet prosjektet til fordel for atomreaktorene vi kjenner i dag). Thorium har vi visstnok rikelig av for noen årtusener. Problemet er bare at vi trenger minst det forholdsvis varme klimaet vi er inne i for å opprettholde en CO2-balanse tilstrekkelig for å livnære klodens innbyggere av ulike slag via fotosyntesen. Menneskelige tilskudd på 5% til CO2-balansen hjelper lite.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags