Narvik - fremtidens kirkelig senter i Ofoten

FREMTIDENS KIRKELIGE SENTER: Som byråkrat skal ikke jeg som kirkeverge i by-kommunen i Ofoten, ha så sterke meninger om hvilken kommunestruktur poltikerne skal velge. Men jeg tar meg den frihet i å påpeke, at kirken selv nå må kjenne sin besøkelsestid. Vi må lage ett kirkelig administrativt senter i Ofoten – og jeg mener det bør ligge i Narvik, skriver krikeverge Øysten Paulsen.Arkivfoto

FREMTIDENS KIRKELIGE SENTER: Som byråkrat skal ikke jeg som kirkeverge i by-kommunen i Ofoten, ha så sterke meninger om hvilken kommunestruktur poltikerne skal velge. Men jeg tar meg den frihet i å påpeke, at kirken selv nå må kjenne sin besøkelsestid. Vi må lage ett kirkelig administrativt senter i Ofoten – og jeg mener det bør ligge i Narvik, skriver krikeverge Øysten Paulsen.Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ikke gå glipp av nyheter! Få tilgang på Fremover+ her.

Den 8. juni 2012 gjorde Stortinget en viktig endring i Norges gunnlov. Folkekirkens plass i det norske sammfunnet, fikk en sterkere betydning enn før. Den norske kirke er Norges folkekirke, og staten skal understøtte denne kirken. En historisk formulering, og godt forankret i grunnloven og Stortinget.

I lys av at Stortinget har gitt nye rammer for forholdet mellom Den Norske kirke og staten, skal kirken bli «Herre i eget hus», og de historiske bånd gjennom Kongen i statsråd og kirken, er sluppet fri.

Bestill Fremover+ i 8 uker for kun 99,- og få tilgang til alt digitalt innhold

Kirken har vært lokal, i hver kommune, på hvert sted i vårt langstrakte land. Kirken har vært der for folket i alle tider, i sorg og i gleder. Jeg liker å si at vi har en «kommune-kirke». Som kirke, har vi vært flink til å utnytte vårt potensial i lokalsammfunnet, vært en åpen dør til tro, håp og kjærlighet. Vi skal være en god partner for kommunene i fremtiden og vi skal kreve når det er tid for å kreve, og vi skal gi når det er tid for å gi.

I disse dager, sitter lokalpolitikere i Ofoten og skal ta stilling til fremtidige kommunegrenser, og fremtidig tilhørighet. Det kanskje ikke alle er klar over, er at den kommune-kirka som jeg skrev om, også følger den til en hver tids gjeldende kommunegrense. Hvis noen kommuner slår seg sammen, slår kirka seg også sammen. Hver kommune skal ha et kirkelig fellesråd, som ledes av en daglig leder – kirkevergen.

I Ofoten er den kirkelige organsiasjon ikke konstruert for å bære de utfordringene som vi vil komme til å stå ovenfor i fremtiden. I kommuner med 2000 innbyggere, er kirkestaben ofte 2 – 3 ansatte. Dette gir en sårbarhet og en mangel på faglig kompetanse som ikke kan løse utfordringene fremover.

Vi står overfor en kirkereform, hvor felles arbeidsgiveransvar vil komme. I dag er dette fordelt mellom kirkelig fellesråd og bispedømmeråd. Dette kan ikke fortsette. Kirken må få en enhetlig ledelse, som ivaretar Den Norske kirke som en profesjonell virksomhet å jobbe i, ansatte skal ha en trygghet for sin arbeidsplass, og at den ledes tydelig og etter arbeidslivets spilleregler. Jeg hevder at det ikke er slik i alle kommuner rundt oss pr i dag.

Som byråkrat skal ikke jeg som kirkeverge i by-kommunen i Ofoten, ha så sterke meninger om hvilken kommunestruktur poltikerne skal velge. Men jeg tar meg den frihet i å påpeke, at kirken selv nå må kjenne sin besøkelsestid. Vi må lage ett kirkelig administrativt senter i Ofoten – og jeg mener det bør ligge i Narvik. Her er prostesete med lang tradisjon, sammen vil vi få muskler til å være en god samarbeidspartner for vertskommunen, hvor vi i gode tider krever, og i dårlige tider gir tilbake.

Folket skal kunne finne ei åpen kirkedør i så vel Kjeldebotn som i Skjomen. Folket skal kunne samles til gudstjeneste og følge sine kjære til det siste hvilsted uavhengig av hvor lokalkirkens administrative ledelse er lokalisert.

Til slutt, vil jeg påpeke de store utfordringer vi har på vedlikehold av kirkebygg i Ofoten. Kirkebyggkonferansen i Narvik i 2015, synliggjorde et betydelig etterslep. Vi trenger ikke se langt ut av egen navle, før vi finner ei stengt dør i Bjerkvik. Som medlem i lederforum i Norges kirkevergelag, har jeg tatt opp behovet for å samle våre ressurser i en felles kirkebyggforvaltning i et større geografisk område av Norge. Dette vil komme de neste 5 – 7 årene. Forvaltning av vårt lands mest unike kulturskatter som kirkebyggene representerer, er kompliserte øvelser, og vil i fremtiden kreve enda mer av den kirkevergen som sitter alene i en kommune på 1500 innbyggere og med begrenset budsjett. De fleste skjønner at denne tiden er på vei til å renne ut i sanden.

Jeg håper kommunepolitikerne i Ofoten tar signalene på alvor, og bygger nye, robuste kommuer som står seg langt inn i fremtiden. Da vil vi også få robuste strukturer i kirkelig sektor, som kan styrke kommune-kirkas plass i lokalsammfunnet i overskuelig fremtid.

Muligheten er nå – grip den!

Hold deg oppdatert uansett hvor du er. Last ned Fremovers app og få varsel på mobilen om blant annet store nyheter, trafikkulykker og stengte veier i regionen.

App for iPhone

For Android

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken