- Så skjer det igjen, det flere har ventet på. Hurtigruta er til salgs.

Finnmarken: Hurtigruta Finnmarken på en av sine mange ferder i norsk farvann. Nå liger Hurtigruta ute til salgs. Arkivfoto

Finnmarken: Hurtigruta Finnmarken på en av sine mange ferder i norsk farvann. Nå liger Hurtigruta ute til salgs. Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Så skjer det flere har ventet på. Hurtigruten er igjen til salgs. Dette er en del av hverdagen i finansakrobatikkens verden, som vi kan like eller mislike.

Hva vi mener betyr trolig svært lite i denne type miljø. Det er lite sannsynlig at det finnes norske interessenter som ønsker å kjøpe selskapet. Vi må nok derfor erkjenne at rederiet forblir på utenlandske hender. Hva så? Hurtigruten AS er allerede «flagget» ut. Selskapet blir ikke «mer utflagget» om det kommer andre utenlandske eiere inn.

Hurtigruten AS er i dag eid av et engelsk investeringsselskap. Forretningsideen hos dagens eier er forenklet sagt, å strukturere et dårlig drevet selskap, gjøre det lønnsomt og selge det så raskt som mulig, med størst mulig fortjeneste. Det var bakgrunnen for kjøpet og det er også årsaken til selskapet igjen er til salgs. De forrige majoritetseierne (Hegnar, Stordalen mfl) hadde tilsvarende strategi. Det var neppe uten grunn at det ble delt ut fete bonuser for sentrale personer i ledelsen i Hurtigruten, da selskapet ble solgt.

Dagens ledelse har gjort seg til uvenn med mange, blant annet gjennom konflikter med havner og omdiskuterte ombygginger av 90-tallsbåtene. Det blir lett konflikter når sentrale personer i ledelsen tilkjennegir manglende kunnskap om Hurtigruten, dens funksjon og mangeartede historie. Frustrasjonen blir neppe mindre ved at noen få, finansakrobater og rederiets ledelse tjener store penger på noe mange har bidratt til å bygge opp gjennom generasjoner og føler eierskap til.

Selv om selskapet igjen blir solgt vil utfordringene og mulighetene, i stor grad forbli de samme. Det store spørsmålet vil fortsatt være, hva skjer etter 2019, når statskontrakten utløper? Hva som skjer med selskapet Hurtigruten AS er opp til eierne å håndtere. Det er de som må ta stilling til om de vil legge inn anbud på ny kontrakt. Kanskje de alternativt ønsker å bruke fartøyene til explorer cruise, fri for statlige bindinger fordi en slik strategi kan gi større økonomisk avkastning?

Hva som skjer med Hurtigruten Bergen – Kirkenes vil være et politisk spørsmål. Vil Stortinget i fremtiden bevilge penger til opprettholdelse av en daglig helårlig skipsrute Bergen – Kirkenes? Samferdselsdepartementet har nylig lagt ut et anbud på konsulentarbeidet som skal lede frem til Stortingets behandling av saken.

I utlysningen fremkommer det at departementet planlegger å avklare Hurtigrutens fremtid som en del av NTP (Nasjonal transportplan) behandlingen våren 2017. Hittil har Hurtigruten blitt behandlet som en egen sak i Stortinget uavhengig av budsjett og andre samferdselstiltak. Det vil utvilsomt kunne bli en «sjanseseilas» i urent farvann når Hurtigrutens fremtid skal vurderes opp mot investeringer i veger, jernbane og farleder. Hurtigruten koster Staten nesten 1 milliard i året, det er nok mange politikere som kan se for seg alternativt utnyttelse av de pengene.

Ved at Samferdselsdepartementet velger å avvente spørsmålet om en skal lyse ut kontrakten på nytt eller ikke, til våren 2017 vil tiden fra anbudsprosessen er sluttført til dagens kontrakt utløper, bli svært kort. Et forhold jeg tidligere har advart mot. Anbudsprosessen kan ta opp mot et år. Leveringstiden for et nybygg er 20 – 24 måneder, i tillegg kommer tid til planlegging og kontraktsinngåelser i forkant. Riktignok har Staten en mulighet til å forlenge dagens avtale med et år, ut 2020, men selv med et års utsettelse kan det bli vanskelig for nye aktører å være klar til 1. januar 2021. Et forhold ESA trolig vil bemerke, med de utfordringer det kan få.

Før Stortinget kan ta stilling til et eventuelt anbud må flere forhold ESA har påpekt, avklares. Et konkret ankepunkt i dagens avtale har vært håndtering av køyer. Staten kjøper 120 køyer på hver eneste seiling. ESA har flere ganger stilt spørsmål ved bruken av køyene. Blir de solgt til turister eller til distansepassasjerer? Det pågår i øyeblikket en formell sak mellom ESA og departementet om håndteringen av køyene. Kan det dokumenteres at køyene i realiteten selges i turistmarkedet, og ikke forbeholdt distansepassasjerer taper departementet og Hurtigruten må betale tilbake deler av allerede utbetalt statsstøtte. Trolig vil en i et eventuelt nytt anbud kreve at de køyer staten betaler for, håndteres i et separat bookingsystem til av Staten fastsatte priser.

Et annet ankepunkt har vært at det trengs 11 spesialiserte skip for å delta i konkurransen. Ingen verken i Norge eller utenfor Norge med unntak av Hurtigruten AS, har 11 skip som kan brukes i slik fart, med mindre det bygges nytt. Kravet begrenser konkurransen og er en forfordeling av dagens aktør. For å legge til rette for reell konkurranse må anbudet splittes opp, trolig i 11 separate kontrakter, et for hvert fartøy slik det i realiteten var tidligere da ruten var konsesjonsbasert. Det vil også kunne bli vurdert å ha ulik lengde på kontraktene.

Et tredje ankepunktet vil være bruken av merkenavnet Hurtigruten. Hvordan merkenavnet skal håndteres må avklares i en anbudsutsetting.. Om det i fremtiden er behov for subsidiert godstransport mellom Tromsø og Kirkenes vil nok ESA også stille spørsmål ved. Krav om godsrom er dessuten et forhold som begrenser hvilke skip som kan brukes i en kontrakt.

Hurtigruten AS er til salgs, igjen. Hvem som er potensielle kjøpere er uklart og kjøpsprosessen kan folk flest neppe påvirke. Om den forblir på utenlandske hender kan nok påvirke Stortingets vilje til fortsatt å bruke nærmere en milliard pr år, til å opprettholde en kystrute mellom Bergen og Kirkenes. Tilløp til uro og negativ oppmerksomhet rundt dagens selskap, bidrar heller ikke positivt i retning. Det at Hurtigruten blir tatt inn som en del av NTP behandlingen gjør det neppe enklere å få til aksept for fortsatt drift av kystruten etter 2010. Usikkerheten om fremtiden er nok blitt større, dessverre.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken