Naturvernforbundet i Narvik (NiN) har i sin forrige artikkel beskrevet de politiske bindinger inn i fiskeoppdrettsnæringen. Denne samme artikkelen ble for øvrig lest av nærmere 25.000. Den kan fortsatt leses på NiNs facebookside. Det viser en betydelig interesse for temaet.

Gjennom fremragende journalistikk er det nå avdekket høyst tvilsomme bindinger mellom politikere, forvaltningen og oppdrettsnæringen på alle nivåer. Dette berører også forskningen som utføres innenfor denne næringen.

Arbeiderpartiets bindinger ble i nevnte artikkel tilfeldig valgt. Men som da det største politiske parti er det ikke mindre interessant at en også her finner åpenbare og ulike bindinger inn i oppdrettsbransjen. De er stadfestet og her refereres det til noe av det i den samme artikkelen:

”Det skal nå også være kjent at politiske partier, i dette tilfelle Troms Ap, har investert flere millioner kroner i aksjer, blant annet i de tre store oppdrettsselskapene Lerøy, Marine Harvest og Salmar. Registrert med 2.811 aksjer i Marine Harvest, 333 i Lerøy Seafood Group og 631 i Salmar. En bank forvalter partiets engasjement i aksjemarkedet. Ap formulerte det slik i denne anledningen: ”vanntette skott mellom partiet og forvalterne”.

Ap-skuta skal ikke springe lekk hevdes fra det holdet.

Det kan også opplyses at to representanter i fra Ap satt (sitter?) i fylkesrådet som saksbehandlere for tillatelser knyttet til oppdrettsanlegg i Troms.

Nylig meldes det også fra en fornøyd fylkesråd i Troms:

”Fylkesråd for kultur og næring, Sigrid Ina Simonsen (Ap), er fornøyd med at oppdrettsselskapene i Troms ønsker å øke produksjonen.”

Som deleier i ulike oppdrettsselskaper så er det klart man skal bli fornøyd med økt produksjon og fortjeneste.

Også her er det ingen uttrykt bekymring fra hennes side for de miljømessige konsekvenser ved stadig produksjonsøkning i åpne merder medfører.

Oppdrettsnæringen har slitt og sliter fortsatt med sitt omdømme. Når det i tillegg avsløres de nære bindinger som er til de enkelte politiske partier på ulike nivåer, også i forvaltningen av oppdrettsnæringen høyner ikke akkurat denne troverdigheten.

Det kan selvsagt gis sterkere karakteristikker i denne sammenheng som tenderer mot et mer alvorlig problem enn bare "politiske bindinger inn i oppdrettsnæringen”. Dette bekymrer svært mange som daglig er berørt av de åpenbare negative forhold denne næringen påfører det marine miljø i våre fjorder.

Det har over år også pågått heftige politiske diskusjoner og stort folkelig engasjement omkring oppdrettsnæringen her i Ofoten.

Spesielt Narvik Høyre er klar i sin tale. De ønsker mest mulig oppdrett i Ofotfjorden og dette også i henhold til nåværende regjerings politiske mål. Det er kun tale om økonomisk gevinst og arbeidsplasser som overskygger alt annet. De miljømessige konsekvenser er også her nærmest helt fraværende i deres argumentasjon for sterk økning av oppdrett.

Narvik Ap som det største partiet har vinglet så langt og fremstår fortsatt noe uklar for hva de vil. Når det fram til nå er avdekket tvilsomme og mange ulike forbindelser inn i oppdrettsnæringen i landet for øvrig så er det vel rimelig å tro at dette også kan finnes slike inn mot oppdrettsnæringen i Narvik/Ofoten.

Det er foreløpig kjent at eksempelvis Narvik Aps partileder Roger Bergersen per i dag er styreleder i oppdrettsselskapet "Astafjord Industrier As” (Gratangen laks). Han er også administrerende direktør for Forte Narvik med aksjer – via Forte Invest 1 AS – 35,71 prosent i nevnte oppdrettsselskap.

Er det andre politikere eller partier i Ofoten som har slike bindinger inn i oppdrettsnæringen? I utgangspunktet er det intet galt ved å ha styreverv i et selskap, men i dette tilfelle er det alltid et spørsmål om habilitet.

Uten å bli altfor fanget inn i konspiratoriske tankebaner må det være høyst legitimt å spørre: Hvilke påvirkninger skjer når alle disse rollene skal byttes? Stemmer man for eller i mot egen næring med store økonomiske interesser når de politiske beslutninger skal tas, i dette tilfelle behandling av konsesjoner i oppdrettsaker? Eller er det som Troms AP hevder, ”vanntette skott mellom partiet og forvalterne”?

Man ser ingen grunn til å føle seg beroliget. Det er svært store fortjenester det dreier seg om i denne bransjen. Hvem vil ikke tjene mest mulig penger? Hensynet til miljøet blir da ofte fort mindre viktig.

Miljøbelastningen i våre fjorder har for lengst overskredet det tilrådelige slik det gjentatte ganger meldes med alvorlige bekymringer fra faglig hold.

Oppdrettsnæringen kan selv løse dette, men politikerne har det endelige ansvar for at så skjer.

Det er nå på høy tid de rydder opp i oppdrettsnæringen!