Hvorfor ikke ramaskrik når skoleelever rammes av sosial ulikhet?

Av
DEL
Meningeriv>


Per Stornes har et interessant leserinnlegg i Harstad Tidende 5. mars ”Om svartmaling av gutter i norsk skole.” Dekninga i HT av en interpellasjon i siste kommunestyremøte er foranledninga for leserinnlegget. Han åpner med å si at fortellinga om at gutter er blitt tapere i norsk skole er ei overforenkling som ikke tar hensyn til familiebakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå. Videre viser Stornes til en fagartikkel om emnet i Norsk sosiologisk tidsskrift 2/ 18 av K. C. Vogt, ”Svartmaling av gutter” og også til Stoltenberg- utvalget og NOU- en som nylig kom ut.

Sammenligning av gjennomsnittsmål er ofte misvisende. I dette tilfellet svartmales alle gutter mens hovedproblemet er sosial ulikhet; gutter av foreldre med bare grunnskoleutdanning drar ned snittet i grunnskolekarakterer.


SV og Rødt om sosial ulikhet

Perspektivet om at sosioøkonomisk familiebakgrunn er viktigst ble også fremmet i kommunestyredebatten selv om HT-redaksjonen ikke fant synspunktene til Rødt og SV relevante nok til å bringe videre til Harstadfolket og leserne for øvrig.

Undertegnede fastholdt i debatten under Håkon Wahls (H) interpellasjon at hovedproblemet ikke er kjønnsforskjeller, men sosial ulikhet som forplanter seg fra samfunnet til skolen. I min generasjon var skolen viktig for sosial utjevning, og det gikk i riktig retning. I den senere tid har igjen utviklinga gått i feil retning, men det gjelder samfunnet som helhet. Skolen speiler dette.

Læreryrket har vært utsatt for ei proletarisering de siste tiåra og samtidig er grunnskolelærer blitt et kvinneyrke. Mannlige rollemodeller blir dermed mangelvare særlig i barnehagen og småskolen. Dette rammer særlig de som ikke har fedre eller andre mannlige omsorgspersoner heime, både gutter og jenter. Wahl vektlegger den gode læreren, men er ikke like opptatt av å ha mange nok lærere. Læreryrkets status har sakket akterut i velferdsstatens tidsperiode. Skal man gjøre noe med dette kommer man ikke utenom virkemidler som lønn og autonomi i arbeidshverdagen. Da må byråkratiseringa av yrket reverseres og læreren få tilbake tilliten som kjennetegnet forholdet mellom skolen og samfunnet før.

Wahl har stor tro på at digitale hjelpemidler og spillteknologi vil bedre læringa vesentlig. Forskere har allerede helt kaldt vann i blodet på oss i så måte. I pc-en og lesebrettets tid blir ikke barn bedre lesere enn før. Ei heller er det bare positivt for den intellektuelle utviklinga at ferdighetene til å skrive for hånd forvitrer.


Klassesamfunnet Norge

Vi lever i ei tid der mange både på venstre- og spesielt høyresida ser seg blind på kjønn og etnisitet. Det er grunn til å minne om at vi fremdeles lever i et klassesamfunn der hovedforskjellene og konfliktene har med sosial ulikhet å gjøre. Selv om det er politisk ukorrekt og nærmest tabu i brede kretser å bruke klasseterminologien må i alle fall venstresida gjøre det i fortsettelsen. Bare slik vil det fins et alternativ til den privatiseringskåte fremmedfiendlige høyrepopulismen og det sentrumsorienterte markedstilpassede sosialdemokratiet i Norge og Europa.



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags