Ingen våpenhvile i krigslitteraturen

Av
DEL

Meninger”Hvor lenge skal dere holde på å skrive bøker om krigen i Norge”? Jeg stilte dette spørsmålet til to betydningsfulle forfattere midt på 1990-tallet. De to, nå avdøde Kjell Fjørtoft og Dag Skogheim, hadde begge kommet med bøker om den andre verdenskrig i løpet av 1980- og 1990-tallet. ” Til vi får Den tredje verdenskrig,” var Kjell Fjørtofts lakoniske svar. Dag Skogheim ga dette svaret: ” Krigen er for mange et traume som må bearbeides. Det kan ta mange år, kanskje femti, seksti.”

Vi skriver 2020. Fortsatt publiseres bøker om og fra krigen i Norge. Nå av dem som selv ikke opplevde krigsårene, men som baserer seg på kilder av ulik sort. Om ikke noe direkte nytt dukker opp, så er perspektivet gjerne annerledes enn førstegenerasjonens krigsbøker. Slik med Ingar Sletten Kolloens bok fra sist høst, ”Under krigen. Vi må ikke falle.” Trolig første bind i en tiltenkt flerbindsserie, i og med han i denne omgang tar for seg krigens første år, 1940.

Han velger ut sentrale og lokale hendelser fra de første månedene etter krigsutbruddet i april 1940. For meg noe nytt og noe kjent. Hvem vet for eksempel at i Sandefjord satt en modig avisredaktør som trosset forbudet som rikskommisær Terboven hadde utstedt om at ingen aviser skulle trykke noe som var skadelig eller ufordelaktig for det tyske rike. Den 4. juni 1940 ble redaktør Sverre Hjertholm i arbeiderpartiavisen Vestfold Fremtid som den første norske pressemann satt i fengsel fordi han trosset forbudet. En dramatisk historie som indirekte knytter mennesker til Narvik. Den avdøde Mjølnerprofilen Steinar Hjertholm var sønn av Sverre Hjertholm. Som liten gutt opplevde Steinar det som skjedde med faren. For øvrig stoppet det ikke der. Etter fire ukers fengsling la ikke Sverre Hjertholm ned pennen. Han ble en av de aller første som også var med på å gi ut illegale avisbulletiner som førte til at han måte flykte til Sverige.

Å gjøre historien levende for nye generasjoner synes å være målet med de nye bøkene om krigen. Da blir lokalhistorien viktig, slik Ingar Sletten Kolloen gjør det i sin bok. Som for eksempel de omfattende kapitlene om Theodor Broch og krigsdramaet i Narvik og Ofoten- Sør-Troms. Theodor Broch spilte en avgjørende rolle som ung ordfører i Narvik de historiske dagene fra 9. april til 28.mai 1940. Under dramatiske omstendigheter rømte han og kom seg til Sverige og siden til USA der han skrev, i regjeringens tjeneste, den aller første boken om krigen i Norge. Narvik-kapitlene som Ingar Sletten Kolloen trekker fram, blir etter min mening noe av det beste i dette nye verket.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags