MASSIVTRE BRENNER

Svein Helge Nøstdal

Svein Helge Nøstdal Foto:

Av
DEL

LeserbrevMASSIVTRE BRENNER


Leste artikkelen i AN med overskriften: Brenner for massiv-tre, der Sjøfossen Næringsutvikling søker om «bagatellmessig» støtte til et forprosjekt for å bygge massivtrefabrikk i Gildeskål.
En viktig begrunnelse for dette var at massivtre gir et lavere utslipp av miljøgasser enn stål og betong. Dette premisset er feil, det er ikke sånn at bygg i massivtre gir lavere utslipp av klimagasser enn bygg av andre materialer.

Da undertegnede er aktør i betongbransjen i Nordland, opptatt av næringsutvikling og engasjert i miljøspørsmål ble jeg noe provosert over denne forenklede framstillingen og begrunnelsen for satsingen. Jeg vil med dette innlegget peke på noen viktige momenter som jeg mener leserne bør vie oppmerksomhet til.

1. Feil framstilling av klimaprofilen for andre materialer
2. Sterk politisk subsidiert treindustri med Innovasjon Norge som medspiller
3. Miljøforbedringer i byggenæringen
4. Nord Norske arbeidsplasser som forsvinner fordi Innovasjon Norge har en enøyd satsing på massivtre

1: Feil framstilling av klimaprofilen for andre materialer
Jeg hører ofte fra ulikt hold argumentasjon om at skal en bygge miljøvennlig må en bygge i tre. Skal en bygge passivhus må en bruke massivtre. Massivtredekker er like brannsikkert som betongdekker. Massivtre gir bedre klimagassregnskap. Stål og betong er ikke bra for klimaet osv. De fleste er ikke «fagfolk» på området, men er likevel skråsikker i sin framstilling.
Klima er satt mer og mer på dagsorden og det mener jeg er viktig og bra. For å vurdere byggevarenes miljøegenskaper kreves det nå en dokumentasjon, en såkalt EPD. Her kan en se hvilket fotavtrykk den enkelte byggevare har på miljøet. Når et bygg settes opp av mange ulike byggematerialer med ulike egenskaper kan en beregne et livsløpsregnskap for bygget
( LCA ). Her kan det bety mye at betongprodukter har en lengre levetid og et lavere vedlikeholdsbehov enn en tilsvarende trekonstruksjon og dermed kommer gunstigere ut.
Som med de fleste produkter kan det å investere i noe som har lang levetid og trenger lite vedlikehold være et godt alternativ, spesielt for miljøet.
Tidligere Klima og miljøminister Elvestuen mottok i fjor en forskningsrapport som omhandlet klimagassutslipp fra tre og betongkonstruksjoner. Her konkluderer en med marginale forskjeller der tre kommer litt bedre ut i lave bygg og betong bedre i høye bygg.
Nå ett år etter at rapporten kom har mange betongelementprodusenter forbedret seg ennå mer, så mye at klimaprofilen også på lave betongelementbygg er bedre enn tilsvarende i massivtre.


2: Sterk politisk subsidiert treindustri med Innovasjon Norge som aggresiv pådriver
Tre-bransjen med skogeierforeningen og treindustriens forening klarte med sin lobbyvirksomhet å få etablert et statlig finansiert tre-program i 1999
Tidligere landbruksminister og skogeier Lars Sponheim var sentral når Bondevik1 regjeringen etablerte dette verdiskapingsprogrammet. Programmet skulle vare i fem år og løfte den Nasjonale skogpolitikken. Bare de første fem år ble det bevilget 136,5 mill. kroner over statsbudsjettet og administrert via landbruksdepartementet. Denne statlig subsidiering har vært dømt i ESA for konkurransevridning og bedrifter har måtte tilbakebetale ulovlig subsidier.
Ordningen fortsatte, men ble innrettet\kanalisert mer via fylkesmennenes landbruksavdelinger og gjennom Innovasjon Norge i et såkalt tre-nettverk. Altså ikke direkte til bedrifter, men indirekte via det offentlige. Påvirkning og pengestøtte gjennom FOU skulle nå målene om økt bruk av tre. Betydelige subsidier her foruten tilskudd til til planting og avvirke skulle øke bruken av tre.
I tillegg til denne statlige finansieringen har vi bare her i Nordland gjennom Fylkesmannen og Nordland Fylkeskommune over en prosjektperiode på 6 år (2015–2021) bevilget over 10 mill. kroner til «tredriverprogrammet» og «tre inn i fremtiden» der Stein Petter Hillestad er ansatt som «misjonær». I tillegg til disse særordningene får treindustrien støtte fra andre offentlige virkemidler som bl.a. Norsk forskningsråd.
Vi ser hvordan Innovasjon Norge går fra en noenlunde bransje- og materialnøytral aktør til å bli et politisk virkemiddel for én spesifikk bransje. Dette er skremmende.
Som det framgår, mottar tre-bransjen betydelige offentlig støtte for egen utvikling. Påvirkning og prosjektstøtte kan være greit det, men ikke når argumentasjonen er usann og brukes til å snakke ned andre deler av Nord Norsk byggevareindustri. Med manglende relevant dokumentasjon og delvis feilinformasjon blir politikere og byråkrater «kurset» opp uten filter og forenklede påstander er blitt sannheter.
Nå påvirkes sågar beslutningstakere til å utestenge andre aktører om å konkurrere i byggeprosjekter på bl.a. miljø. Premisset skal være at en på forhand tar et valg om materialbruk – ikke en funksjonsbeskrivelse med krav og vekting også på miljø.
Vår Fylkesmann og våre fylkespolitikere har dårlig råd til å bygge og vedlikeholde infrastruktur, men millioner til å subsidiere én enkelt næring ses det råd til?

3. Miljøforbedringer i byggenæringen
Byggenæringen bidrar til klimagassutslipp i og utenfor Norge, blant annet i tilknytning til produksjon av byggevarer og transport. Byggevarer som er produsert i Norge er mer klimaeffektive enn de fleste importerte byggevarer, og er derfor en viktig del av løsningen for å få ned de totale klimagassutslippene.
Tidligere denne uka vedtok Byggevareindustriens styre et posisjonsnotat som bekrefter foreningens positive syn på klimakrav knyttet til byggevarer og hvilke sentrale forutsetninger som må på plass for at målene om reduksjon av klimagasser skal nås.
Vedlegger link til uttalelsen, men tar med tre viktige forslag
- Byggherrer og myndigheter må stille forutsigbare og materialnøytrale klimakrav, og leverandørene må legge til grunn omforent nasjonal og internasjonal standardisering når kravoppnåelse skal dokumenteres.
- Styrke kompetansen om klimakrav ved offentlige anskaffelser gjennom økt satsing på veiledning og kurs.
- Miljø må vektes med 30 % i offentlige anskaffelser.
https://www.byggevareindustrien.no/siteassets/dokumenter/posisjonsnotat-klimakrav-fra-byggevareindustriens-forening-2020.pdf


4: Nord Norske arbeidsplasser
Nord-Norge har mange tusen ansatte i byggebransjen og er største arbeidsgiver som bransje. Politikere og andre kan gjerne ønske noe for akkurat sin bedrift og sitt byggemateriale, men må ha respekt for sine konkurrenter. Det er noe som er feil når det bygges et omsorgssenter i Alta med importert massivtre fra Østerike, der den lokale og miljøvennlige betongelementprodusenten blir satt på sidelinjen og får ikke engang lov å gi tilbud. Hadde kunnskapsbaserte beslutninger blitt vektlagt ville lokale bedrifter med lokal arbeidskraft levert med lavest klimagassutslipp. Når beslutning om byggemateriale blir et politisk spill, godt blandet med påvirkning fra trebransjen og innovasjon Norge blir beslutningene dårlig både for miljøet og økonomien i prosjektene. Vi vet at det også i Nordland jobbes hardt for at det ikke skal tillates konkurranse i offentlige bygg

Jeg ønsker ikke imot etableringer i Nordland men jeg er imot at skattepengene mine skal gå til målrettet spredning av feilinformasjon om andre deler av Norsk industri uansett hvilket materiale det jobbes med. Mitt hovedpoeng er at konkurransen må være åpen og transparent, alle bør tilbys like forutsetninger. Det bør stilles funksjonskrav til bygg og miljø, der alle bedrifter må få konkurrere om de miljøriktige løsningene.

Vi går imot et fuktigere klima og kan bli mere utsatt for råte, vi går mot en større andel eldre i befolkningen og kan bli mere utsatt for branntilløp. Vi må i større grad bruke både kortreist mat og byggematerialer for klimaet. Alt dette er viktig å hensynta framover
Er det noe vi har mye av i vår landsdel er det steinmineraler og personlig kunne jeg også ønsket meg titalls millioner for promotering og videreutvikling av dette flotte byggematerialet. Dessverre har vi ikke et eget departement og egne offentlige ansatte til å fremme dette.

Det er med stolthet jeg går på Bodøs kaipromenade og beskuer Stormen bibliotek og konserthus. At fasaden er bygget med betongelementer i slipt marmor fra Trøndelag og som i lang tid vil stå godt imot regn og vind.
Det er med stolthet jeg overnatter på Scandic Havet og vet at alle dekke-elementene er produsert ved vår fabrikk og med vår arbeidskraft.
Det er med undring jeg sitter i Roma og beskuer Pantheon, et to tusen år gammelt betongbygg. Jeg undres over den Norske debatten om bærekraft og miljø i et langsiktig perspektiv
Det er med glede jeg sitter i badestampen på hytta og nyter varmen der jeg uheldigvis hadde brukt rester av en limtrebjelke i ovnen (skulle vært i spesialavfall) Kanskje det var derfra jeg fant overskriften på mitt innlegg.

Svein-Helge Nøstdal
Daglig leder
Nordland Betongelement as


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags