Skoleveien – en fryd eller ett mareritt?

Av
DEL

DEBATT:Høstens store eventyr er her. Mange små forventningsfulle barn stiller seg opp for å bli tatt med til sin første skoledag. Det er mange som skal spille på lag for å få alt til å bli en vellykket start på de små og store barns vei til kunnskap.

Vi voksne har ett ansvar i forhold til våre hensynstagning, og det å være en støttespiller for å skape trygghet.

Dette innebærer å ta ekstra hensyn som bilist, tilby hjelp til kryssing av veier, og for min del som buss sjåfør handler det om å skape gode forutsetninger, å bidra til løsninger der man må gå utenfor vedtatte firkanter. Kanskje må man endre kjøremønster og legge opp nye ruter.

Firkanter eksisterer i alle samfunnslag. Der man minst forventer det, finner man de som ikke ser det store bildet. De har selv ikke barn som skal gå til skolen, eller de evner ikke å sette seg inn i foreldres engstelse og skolebarnas hverdag.

Som buss sjåfør får jeg ofte henvendelser fra engstelige foreldre, som bekymrer seg for skoleveien, og hvor bussen skal stoppe. De har prøvd å få svar på sine spørsmål hos skolen, men møter lite forståelse.

Som skolebuss sjåfør må man yte utenfor både firkanter og etablerte rutiner for å skape trygge skoleveier. Ofte har man tatt opp diskusjoner og problemstillinger ovenfor fylkestrafikk, arbeidsgiver og skolen. Alt dette for at vi sammen skal kunne bidra til en nullvisjon om at noen skulle bli skadet eller verre på sin skolevei.

I min kommune som er Gratangen har vi lenge hatt en tradisjon om å samarbeide om å finne gode løsninger. Det å skape gode forutsetninger har gitt gode resultat. Noe av æren må selvfølgelig gis ledelsen i kommunen, samt skolen som lytter til de som er nær hverdags problemene. Å være en engasjert sjåfør hjelper også mye.

Her om dagen fikk jeg en henvendelse fra en forelder som bodde i nabokommunen Lavangen.

Hun var fortvilt over at hun ble møtt med nedlatenhet ovenfor hennes fremstilling av hennes datters skolevei. Det var ingen gehør for det potensielle skrekk scenariet at hennes datter måtte krysse E6 med 70 km/t fartsgrense og videre en ny vei for å komme på sin skolebuss. Det faktum at skolebussen kjører forbi hennes avkjørsel, med ett buss stopp, var ikke noe rektor ønsket å ta opp med ansvarlig buss selskap. Han ønsket ikke å bidra til noen løsning.

Dette finner jeg meget uansvarlig. Det er på sin plass å spørre om man egentlig ser sin rolle i helheten. Vi har ingen å miste! Alle barn skal føle trygghet på vei til sin skole, og foreldre skal kunne stole på at det finnes en blid og trygg skolebuss sjåfør som bringer deres barn til og fra skolen.

Som kollega i samme selskap snakket jeg med ansvarlig sjåfør, og sammen har vi løst dette.

Fordi vi bryr oss, og fordi vi ønsker å skape trygghet ved utøvelse av vårt samfunnsoppdrag.

La ikke firkanter være til hinder for å se løsninger. Ta kontakt med sjåfør på strekning hvis du er engstelig, og gjerne med det ansvarlige selskap. Da finner vi sammen en måte å gi deg å ditt barn tro på at også ditt problem er viktig. Til lykke med første skoledag til alle 1 klassinger og deres foreldre, samt ett varsko til alle oss andre voksne. Nå begynner det ett nytt skoleår.

Som de sier i vårt selskap: La oss dra sammen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags