Åpent brev fra ei bekymret mor

Av
DEL

LeserbrevHvor skal jeg begynne? Det er vanskelig å finne rette ordene.

Ingen av oss kan si at vi ikke vet noen ting om klimaendringene.

Ingen av oss kan si at oppvarmingen av jorden er bare tull.

Alle vet at vi mennesker står bak den truende krisen.

Alle vet at vi har dårlig tid!

At det gjelder barna våre, barnebarn, søskenbarn - og ikke minst, oss selv.

Med en så stor menneskeskapt trussel for oss, og med så dårlig tid for å prøve å snu båten, skulle jeg forvente en massiv mobilisering i samfunnet. Av individene som former samfunnet. Individer som stiller kritiske spørsmål, i fellesskap, og som selv hjelper til for å finne svarene. Av individene som krever de nødvendige endringer fra myndighetene og systemene som styrer oss, som også tar ansvar for de endringer de kan gjøre selv.

Jeg ser ikke en slik mobilisering rundt meg. Og dette gjør meg redd.

Jeg har en anelse om at det er angst som gjør at de fleste av oss trekker seg unna for å få bedre forståelse av problematikken som ligger for oss, for å se hva vi selv kan gjøre for å hjelpe til og for å se hvilke livsendringer vi selv kan gjennomføre og hva slags krav vi kan stille til dem som styrer oss. Uansett hvilken måte vi velger, må vi se den truende klimakrisen rett i øyene. Og jeg vet at jeg mister nattesøvn av dette. Men det som gjør meg enda mer redd er når jeg ser meg rundt i mitt nærmiljø, hvor flere er uvillig til å erkjenne sin andel i problemet, og dermed sin andel i løsningen. Og velger å forbli passiv.

Jeg har selv en tendens til å stivne av skrekk. Jeg skulle veldig gjerne gjemme meg under en sten akkurat nå. Men poenget er at det er de menneskene som melder seg til kamp, de som sier fra, de som prøver å gjøre hva de kan - det er de som gir oss håp. Lys i mørketiden, fyr. Og selv om jeg ikke ser meg selv som en modig person, kan jeg ikke lengre sitte bakoverlent og vente på noen som skal fikse fremtiden vår. Jeg vil ikke se barna mine i øyene senere i livet og måtte fortelle dem at mamma var kjent med trusselen som former fremtida deres, men prøvde ikke en gang å gjøre noe ordentlig for å tilrettelegge for et bedre liv. Eller et liv i det hele tatt.

Jeg liker absolutt ikke å spille det barnekortet. Men det er ikke et forsøk på å manipulere noen. Det er, dessverre, virkeligheten. Vi voksne må våkne og ta ansvaret.

Jeg sier ikke at det ikke skjer noe i Narvikregionen i forholdt til miljøet. Skolebygninger som blir bygget mer klimavennlig, selvstendig næringsdrivender som stiller mer og mer krav til miljøansvarlige prosesser og produksjoner. Og mest sannsynlig vet jeg ikke enda halvparten av alt som skjer. Selv om det nok skjer mye positivt er dette langt fra nok. Jeg ser for lite endring av bevissthet rundt meg og for lite vilje til å endre på noe i våre trygge, komfortable og kjente liv.

Jeg har ikke alle svar og jeg mister ofte oversikt over de komplekse systemene som bygger opp vårt nåværende og globale samfunn. Men det jeg kan gjøre er å stille spørsmål, blant annet;

Når vi vet hvor dårlig plastposer er for miljøet, hvorfor tar ikke vi alle tøysekker med oss for å handle. Hvorfor får vi fortsatt valget i butikkene om vi vil ha plastposer eller ikke? Burde det ikke være slik at vi som kunder ikke lengre burde akseptere plastposer? Burde ikke butikkene bare fullstendig slutte med å tilby dem?

Når vi vet at CO2 utslippet fra dyreindustrien er større enn transportsektoren til sammen, samt påvirker klimaet ordentlig, hvorfor ser jeg fortsatt kun dyreprodukter på frokost- og lunsjbordet i barnehagen mine barn går i? Hvorfor holder så mange fast i ribber, pinnekjøtt og lutefisk til julemat? Hvorfor hører jeg så mange rundt meg si at dem kan ikke kutte ut masseprodusert ost, egg, kjøtt, fisk, og så videre. Kan ikke? Klart du kan, du er den eneste som kan det.

Ungdommer over hele verden er blitt mer bevisst på hva fremtiden kan inneholde for dem. De mobiliserer seg for å protestere og for å kreve endringer fra myndighetene, via klimastreiker hver fredag. Hvorfor skjer ikke dette i Norge? Hvorfor skjer ikke dette i Narvik - med støtte fra alle voksne i lokalsamfunnet vårt?

Når det viser seg at å hoppe på en fly ved det minste anledning er en reisemåte som har store negative konsekvenser for klimaet, hvorfor legger vi ikke terskelen for å velge å reise med fly mye høyere? Hvorfor kompenserer vi ikke, minst, som regel for flyreiser via organisasjoner som planter trær? Hvorfor flyr vi til Gran Canaria hvert eneste år?

Vi vet at måten økonomien er drevet nå, med hovedfokus på økonomisk vekst, gjør bare at vi må produsere, selge og kjøpe flere og flere ting. Produksjons prosesser som skaper flere store problemer over hele verden. Kjøpte saker som samler seg opp i husstandene og blir til søppel som vi kaster bort alt for rask og jorden aldri blir kvitt av. Hvorfor kjøper vi fortsatt massevis av, ofte kvalitativt diskutable, gaver til enhver bursdag, hver jul, hver konfirmasjon? Hvorfor setter vi ikke større pris på, nei, krav til håndverk, resirkulering, gjenbruk og beskjedenhet i gavemengde? Hvorfor gir vi ikke flere opplevelser og tid, i stedet for ting?

Det finnes, så klart, mange spørsmål om mange temaer til. Svarene på disse spørsmål kan variere fra person til person. Jeg tror det ligger angst for forandringer, feilplasserte følelser av å ha rett til noe eller at en annen må fikse noe, under nølingen for å bidra selv til klimakampen. Kanskje det finnes tradisjoner der, eller angst for å ikke få nok eller ikke gi nok. Kanskje det finnes dyptliggende følelser av ensomhet i det nåværende individuelle samfunnet, og dermed mistro i mennesker generelt? Jeg har full forståelse for det som kan ligge i bunnen og som kanskje gjør at vi ikke stiller oss opp. Men, tross all luksus vi har i livet, er det en luksus vi ikke kan forsvare: og det er for å se den andre veien når det gjelder klimaet og den menneskeskapte naturødeleggelse, oss selv inkludert, som trusler oss.

Har du gitt opp allerede? Jeg kan ikke fortelle dette til mine barn. Jeg er medansvarlig for problemene som barna ikke kan snu seg bort fra i fremtida, samt du. Og vi har lit tid igjen. Det er mange ting et individ kan gjøre for å bidra til de praktiske, realistiske og oppnåelige endringer som kreves. Mange flere ting enn det jeg allerede gjør. Jeg jobber med saken. Jeg har ikke løsning på alt, og enda færre svar til alle spørsmålene. Men samlet vet vi og kan vi så mye mer. Endringene må først skje fra bunnen og opp, før de kan endres fra toppen og ned. Så ikke vent på regjeringen, store bedrifter, selv ikke bystyret og naboene. Kom i gang selv!

Det finnes massevis av måter å gjøre dette på, men en organisasjon som allerede er godt på vei til å mobilisere samfunn over hele verden, er Extinction Rebellion (XR). De tilbyr mange ressurser, fremlegger mye informasjon for å komme i gang med klimakampen, slik at man ikke trenger å finne opp hjulet på nytt. Metodikken er ikke-voldelig og forteller sannheten. Extinction Rebellion Norge (XRN) er voksende og trenger medlemmer, støtte og lokale lag. Jeg har blitt medlem og gir økonomisk støtte. Jeg vil gjerne opprette et lokallag av Extinction Rebellion Norge: XR Narvik og Omegn.

Det jeg ønsker er for å samle folk som vil gjøre noe, men som ikke helt vet hvor de skal begynne, like som meg. Jeg ønsker å jobbe sammen med deg for finne løsninger for hverdagslivet og de små steg man kan ta, med støtte av ressursene ut fra Extinction Rebellion. Jeg ønsker å jobbe sammen med deg for å øke både bevissthetsgrad og aktivitetsnivået rundt klimakrisen. Jeg har lyst til å være med å skape et fellesskap som de myndighetene må regne med, lokalt, nasjonalt og globalt. Jeg har lyst på håp. Klimakampen trenger deg, din bakgrunn, din kompetanse og ditt fagområde. Fellesskap overstiger språk, kultur og religion.

7. Oktober 2019 begynner Extinction Rebellion sin International Rebellion. Markerer denne dagen som den dagen du blir med for å skape håp til fremtida?

Opprør for livet med meg.

For å komme i gang med oppretting av lokale lag skal det organiseres opprørsforedrag så snart som mulig. For tidspunkt og plass, gjerne følg med på Facebook og Instagram. For opplysninger om Extinction Rebellion (Norge) og påmelding, se nettsiden.

Facebook: Extinction Rebellion Narvik og Omegn

Instagram: XR.Narvikogomegn

WWW: https://extinctionrebellion.no/index.html

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags