NØDSARBEID I NY DRAKT? EN BETRAKTNING

Randi Nymo

Randi Nymo

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

LeserbrevInspirert av et nytt temahefte i skriftserien Oainnus utgitt av Várdobáiki samiske kultursenter i Evenes vil jeg stille spørsmål ved om dagens regjering bruker en ordning med «nødsarbeid» for å kamuflere arbeidsledighet og reduksjon av arbeidsstyrken i dagens Norge. Hefte nr. 4/2017 i denne skriftserien er en beretning om livet i markebygdene i Nordre Nordland og Sør-Troms for 100 år siden. Beretningen gis gjennom fotografier og fortellinger om personer. Den gir en serie glimt av et hardt arbeidende folk som skaper seg livsbetingelser ved hjelp av sine hender og med spiritualitet som retningsviser. Markebygdingene har stått på. Min besteforeldregenerasjon gjorde som best de kunne da fornorskningen slo til. I mitt doktorgradsarbeid har jeg begrepsfestet den som den standhaftige generasjonen. Vi yngre markebygdinger kan takke dem for at samisk språk, kultur og tenkning enda lever i bygdene. Mine foreldres generasjon som jeg har kalt for nybrottsgenerasjonen kjente både fornorskning og modernisering på kroppen, men førte bygdene framover med stødige hender. Det var hardt arbeid. De bygde opp jordbruk på sine småbruk men var avhengig av utmarksslåtter, fiske, bærplukking og jakt. I samiske områder er naturressursene en livsbetingelse for at folk skal kunne bo der.

I min oppvekst var tilbud om nødsarbeid i 3 til 7-8 uker en årviss foreteelse for å spe på en smal økonomi. Det var nødvendig for langt de fleste hushold. Men tilbudet var ikke overveldende. Mannfolkene ble satt opp mot hverandre. Jeg husker en gang min far måtte slutte etter 3 uker fordi han ble servert ei fortelling om at en annen trengte mer. Barndomsminner, inspirert av ovenfor nevnte Oainnus - hefte, slo til da jeg sto på stand for Rødt lørdag 02.09 og argumenterte mot dagens regjeringspolitikk.

I følge Wikipedia er nødsarbeid arbeid som er igangsatt av offentlige myndigheter i perioder med økonomisk nedgang og høy arbeidsløshet. Nødsarbeidet tar i først rekke sikte på å redusere arbeidsledigheten og å opprettholde kjøpekraft, slik at etterspørselen til en viss grad kan opprettholdes, og slik unngå å true nye arbeidsplasser. Slik kom utgiftene til nødsarbeid i stedet for arbeidsledighetstrygd, og dette blir ansett for å være mer samfunnsøkonomisk og bedre for de arbeidsløse å bli sysselsatt enn å passivt motta trygd.

Det er likheter mellom nødsarbeidet på mine besteforeldres og foreldres tid og dagens tildelinger av arbeid til arbeidsledige. Gjennom kortsiktige arbeidstilbud, uten nevneverdige rettigheter for arbeidstakeren, så prøver regjeringen å innbille oss (velgerne) at arbeidsledigheten går ned. Det er kamuflering av virkeligheta. De kortsiktige arbeidstilbudene er der for å beskytte bedriftene. Et kapitalistisk samfunn er på arbeidsgivernes side og forvalter billig arbeidskraft når arbeidsgivere trenger det. Arbeiderklassen skaper verdier som kapitalister mesker seg med. Og vi skal forledes til å tro at bedriftseiere må tilgodesees mindre skatt fordi de gjør noe stort: «De gir folk arbeid».

Det er vel dokumentert av Statistisk sentralbyrå (SSB) at grunnen til at arbeidsledigheten nå går litt ned, er at folk forsvinner permanent ut av arbeidsstyrken som trygdede. Samme SSB har også beregnet at andelen av unge, ufaglærte menn som er i jobb har falt dramatisk de siste ti årene (Klassekampen 24.8.2017). Fjorårets endringer i arbeidsmiljøloven er ikke noe svar på utfordringene i arbeidslivet. Det er heller en moderne versjon av nødsarbeid i og med at endringen legaliserer korttidsansettelser. I stedet er det behov for en seriøs arbeidslivspolitikk med faste, trygge jobber og samtidig en styrking av yrkesfagene. Skolereformene 94 og 97 tvang ungdom til langvarig og teoretisk skolegang. De som ikke fullfører videregående skole blir billig og mobil arbeidskraft. Arbeidsløsheta er en forløper til økte klasseskiller i Norge. Det er ikke innvandrere, flyktninger og asylsøkere som er eneste årsaken.

Tenk over saken før dere stemmer. Jeg stemmer Norske Samers Riksforbund ved Sametingsvalget. Jeg vet hva NSR står for. NSR har virket i straks 50 år, og har ivaretakelse av samiske næringer i programmet sitt. Land og vann er truet i Sápmi når staten ønsker å rasere landet og selge det til utenlandske investorer. Det samme gjelder i hele Norge. Havet blir ødelagt av oljeboring og fjordene av åpne fiskeoppdrettsanlegg. Dersom raseringa fortsetter, vil vi få flere på nødsarbeids-prosjekter. Ved Stortingsvalget stemmer jeg Rødt fordi Rødt har en stødig og rettferdig politikk og har som motto at fellesskap fungerer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags