En kommentar om kommunens behandling av «Vannkanten»

Av
DEL

MeningerJeg viser til fylkesmannens innsigelse, jf. Fremover av 3. juli.

Når jeg deretter ble intervjuet av journalist Fritz, hadde jeg bare registrert at fylkesmannen hadde «refset» kommunen ganske knallhardt for deres behandling av saken. Detaljene om hva som konkret ble kritisert, kunne jeg bare ane, dette ut fra hva jeg og SV mener og har ment i sakens anledning. Jeg ønsker derfor å gi et litt mer nyansert bilde om kommunens og plankomiteens rolle.

De momentene som fylkesmannen trekker frem i sin innsigelse, er blitt behandlet og kommentert av rådmannen i sakspapirene som plankomiteen fikk til behandling den 14. feb. i år. Det gjelder både utnyttelsesgrad og byggehøyde, hensynet til den frie ferdsel (friareal/parkområde), forholdet til barn og unge/lekeplasser. Disse forholdene er til dels i strid med den vedtatte Kommuneplanens Arealdel (KPA), og vil bli vurdert på nytt etter at høringsuttalelsene er kommet inn, sier rådmannen. Rådmannen er altså kritisk til forslaget til detaljregulering som tiltakshaver legger frem, men foreslår likevel at saken sendes ut til nytt offentlig ettersyn, eller høring på godt norsk. Manglende, eller for dårlig infrastruktur (de trafikale utfordringene), er andre viktige momenter som planutvalget har diskutert og som er omtalt i flere av de tidligere høringsuttalelsene fra naboer.

Mulighetene for at en stormflo skulle kunne føre til tap av liv, er imidlertid ikke vurdert, hverken av rådmannen (så vidt jeg har registrert) eller av oss politikere i komiteen. Hvor relevant dette er, er jeg usikker på, men skal man ta slike hensyn i denne saken, blir nok prosjektet mer og mer urealistisk? Akkurat det er opp til tiltakshaver.

Når jeg i intervjuet tar selvkritikk på kommunens vegne, så må det ses i lys av egen holdning til prosjektet, rørt sammen med en smule hukommelsessvikt i forhold til den politiske behandlingen. Dette prosjektet har nemlig blitt sendt tilbake til tiltakshaver en gang tidligere, og burde kanskje blitt sendt tilbake på nytt? Som regel er komiteen enstemmig når vi velger å sende saker til høring. Vårt dilemma er om hvor sterkt forhold skal påtales før vi ber om uttalelser når vi ser at detaljer ikke er i henhold til tidligere vedtatte planer (i dette tilfelle KPA), o.l.

Oppsummert vil jeg si at jeg står ved at kommunen bør ta selvkritikk, men er litt mer nyansert enn det jeg ga uttrykk for i intervjuet.

Når det gjelder min frifinnelse av tiltakshaver eller utbygger, så må jeg bare innrømme at det var litt ubetenksomt. Han er nemlig en av de ivrigste eiendomsutviklerne i vår kommune, og ære være han for det, bare så det er sagt. Men, han – sammen med sine konsulenter – burde kanskje være så proffe at de for det første ikke utfordrer tidligere vedtak (KPA igjen)? Videre styrer unna de mest kontroversielle prosjektene eller ideer som de burde vite vil skape mest støy, ikke bare politisk, men kanskje vel så viktig, blant naboer og befolkningen for øvrig? Når de likevel velger å fremme dette prosjektet, så er de nok klar over at det er en kalkulert risiko om de får gjennom prosjektet eller ikke.

Slike saker som denne gjør likevel at livet som lokalpolitiker er vel verdt å leve. Her får man virkelig «brynt seg», både i forhold til egne holdninger, sammenhengene i forhold til tidligere vedtak og planer, og samtidig å unngå å være for firkantet. En hårfin balansegang med andre ord.

Om berørte naboer synes det er like morsomt, se det er en annen sak.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags