Byheis i Narvik

Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet planlegges ny byheis i Narvik: Kan det virkelig være lovlig reint risiko og sikkerhetsmessig å ha en gondol som går over husene til folk? Hvis det var en industriheis som fraktet kun gods, ville det vært lovlig å la den gå rett over hustakene til bebodde hus? Neppe. Så hvorfor er det lovlig å frakte mennesker over hustakene til folk, er det mindre risiko enn å frakte gods? Og hvem av de berørte huseiere vil vel ha en slik trussel/risiko over hodene sine? Og hvem vil bli beglodd daglig mange ganger av turister som får fritt innsyn inn i stuer og balkonger? Hva med at folk kaster/mister gjenstander fra gondolen og treffer mennesker/biler/hus? Hva med sne/is som faller ned fra kabler/master og kan treffe mennesker/biler/hus? Og så vil det jo bli en god del støy også når gondolene passerer gjennom mastene. Hvem vil vel ha det? Og store master vil stenge/ødelegge utsikten for mange. Hvem vil ha ei diger mast foran/bak/ved siden av sitt hus? Og hva med verdiforringelse av husene, verdien på berørte hus vil vel gå ned? Hvem skal kompensere for dette tapet? Nei, dette er nok et tapsprosjekt laget av verdensmestere fra Narvik, denne gang for å tekkes Alpin-VM, og til 100 millioner! Det må da være noe mer fornuftig å bruke pengene på!

Eiendomsretten til tomt gjelder også i den såkalte ”vertikale akse”, det vil si eiendomsrett under og over eiet tomt. Hvor langt ned og høyt opp denne retten gjelder, strides det om. Men det finnes høyesterettsdommer angående dette, jeg viser her til boka ”Eiendomsrettens avgrensing i den vertikale akse” av Simen Steinsvoll.

Der er også en lov: ”2.11 Lov om taubaner av 22. mai 2017 nr. 29 – Taubaneloven”.
Det er ifølge taubaneloven ikke nødvendig å finne seg i at det strekkes taubaner og løypestrenger over sin tomt. Tidligere, ved tidligere lov om taugbaner og løipestrenger av 14. juni 1912 nr. 1, fremgikk nok dette noe tydeligere enn ved dagens lov. Av tidligere lov fremgikk det av paragrafene 2 og 8, av dagens gjeldende taubanelov fremgår det av paragraf 26 tredje ledd en ulempe- og skadeerstatningsplikt for taubanevirksomheten ovenfor naboer, og spesielt av paragraf 28 hvor det fastsettes en ekspropriasjonsrett dersom taubanevirksomheten trenger grunn tilhørende andre. Dette er naturligvis også da å anse som en ekspropriasjonsplikt for dem som vil etablere en taubane, ettersom en ikke fritt kan ta i bruk andres eiendom. Dette blir da også et ekspropriasjonsvern for grunneiere inntil og under taubanen.
«Grunneigaren vil etter utkastet ha eigedomsrett til luftrommet så langt han har interesse av å gjera eigedomsrett gjeldande. Det må understrekast at dette ikkje inneber at det skal skje ei interesseavveging mellom partane. Det avgjerande er om grunneigaren har interesse i å gjera eigedomsrett gjeldande. Dette må avgjerast ut frå ei vurdering av kva for utnytting det
kan vera pårekneleg at grunneigaren sjølv gjer av eigedomen, og om det tiltaket det er tale om vil føra til ulempe eller fare som påverkar grunneigaren si eiga utnytting.»

Den endelige konklusjonen til utvalget angående eiendomsrettens utstrekning oppover i lufta ble dermed at grunneier har eiendomsrett til lufta så langt grunneier har interesse av å gjøre den.
Så hvis kommunen tillater opprettelse av anleggseiendom kan dette utløse erstatningsplikt for eieren av den nye anleggseiendommen for de tap og ulemper grunneier påføres, inklusive verditap på eiendommen. Men da må grunneieren selv ta initiativ til å kreve slik erstatning, eventuelt iverksette rettsprosess. En reguleringsplan kan også være nok til å utløse erstatningskrav.
Det må også nevnes at grunneiers interesse i høyden (som ikke er fullstendig ubegrenset) også gjelder utsikt, solforhold, estetikk, vern mot innsyn, og en rekke forhold som påvirker eiendommens verdi. Denne retten er mye sterkere vertikalt over egen eiendom enn den er over naboers eiendommer, men den gjelder i noen grad også over naboers eiendommer. Jfr naboloven mm.»

Jeg vise for øvrig til artikkel i Dagbladet 17/12 2019 hvor det står at beboere i Voss som ble berørt av gondolheis ble tilkjent erstatning av Bergen Tingrett.

Når det gjelder habilitet i denne saken om byheisen, så sitter Roger Bergersen i flere dobbeltroller, som direktør i Forte Narvik og styreleder/styremedlem i selskapskonglomeratet mellom Forte Narvik og Narvikgården, som er hovedeierne bak Narvikfjellet. Han kan da ikke som politiker være med i prosessen om byheisen? Jeg stiller også et spørsmål ved habiliteten til Rådmann Lars Skjønnås som jo kommer fra Narvikgården.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags