Gå til sidens hovedinnhold

Havna og keiserens nye klær

Artikkelen er over 5 år gammel

Da er kommuneplanens arealdel til behandling. En av de mest omstridte deler av den er plassering av fremtidig havn i Narvik. Skal vi bruke 13 milliarder skattepenger på 1200 dekar, hvor samfunnsøkonomisk er det? Spørsmålet  er altså om vi skal fortsette med drømmen fra 1981 om å plassere havna i Håkvik?   Eller skal vi jobbe mot mer realistiske muligheter.

HÅKVIK VEL:

LES MER: Må vente på jernbane: Får ikke flytte en fjærmakk i Håkvik

Vi er enige med Narvik Havn om målet, å få mer gods over på miljøvennlige transportmiddel og å få styrket Narviksamfunnet, men vi er uenige om hva som er den beste måten å få dette til på. Det haster med målet, og da bør man heller legge ressursene i løsninger som er mer realistiske på kort og mellomlang sikt.

1200 dekar i Håkvik vil ha en dekarpris på 10 millioner. 800 dekar i indre havn vil ha en dekarpris på 3,3 millioner og 1500 dekar i Grøtsund i Tromsø har en pris på 200 000. Store forskjeller.  Det er samme pengesekken vi tar det fra.  Det er samme i pengesekken vi konkurerer om finansiering av Narvikpakken( Gate 1 og Bytunnelen), Nyveien til Bjerkvik, Hålogalandsveien osv. Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomt?

Det tok oss over 20 år å få finansiert Hålogalandsbrua. Vi sliter med å få finansiert  Narvikpakken, for ikke å snakke om nyveien til Bjerkvik. Med tanke på en slik uttelling til vår kommune, må vi vel anta at med et slik fremtidsperspektiv vil det ikke være realistisk før lenge etter at denne kommuneplanen er ferdig, i 2028, og samfunnsøkonomisk, huff huff.

Noe som overrasker meg i denne saken er at det ikke er noen reflekskjoner i Narvik Havn om hvor de skal hente massen fra. Litt etter litt sies det. Det vil være for sent å hente masse fra dobbelsporarbeidet, det samme med bytunnelens masse. Mengden av masse det er behov for, kan sammenlignes med en togtunnel sammenhengende i rett linje enten til Tromsø eller Fauske! Selv en utbygging av jernbane mellom Fauske  og Narvik vil ikke gi nok masse.

Dersom vi nå sier ja til å fylle ut i indre havn, kan vi ivareta fremtidige masser. Kvadratmeterprisen blir stor sier havnesjefen, og vanskelig jobb. Men likevel er kvadratmeterprisen langt lavere enn Håkvikdrømmen, og det var også vanskelig å fylle ut for Northlandkaia.  Men den ligger der stabil og fin i dag.  Og vi vil få Norges største containerhavn.

Keiserens nye klær står det i overskriften. Dette prosjektet kan oppfattes på samme måte som i eventyret. Når man ser på hva som skjedde i dialogmøtene, der det oppleves at innspill som ikke passet inn i drømmen ble utelatt. Bare man er sterk i drømmen kommer det ofte på skylapper som hindrer en i å ta virkeligheten inn over seg, eller synspunkter som ikke  passer med drømmen.  Hvor lenge skal arealer som vil båndlegges med en slik plan være på vent? Indre  Millerjord ligger og venter, riktignok er det rasfare, men det kan løses med avbøtende tiltak.

Om det en gang om 20-40 år skulle bli mulig med finansiering, så  vil det måtte tas hensyn til det biologiske mangfoldet og grunnforhold. Og det kan stoppe hele greia. Det er viktig med visjoner og drømmer, og det er jo litt lettere  med andres penger, men her må vi vel si nok er nok. Denne drømmen er i areal nesten 10 ganger større enn Norges største containerhavn, Sjursøya.

Avslutningsvis vil jeg igjen si at vi er enige i målet, men veien frem må være realistisk både på kort og mellomlang sikt.

Kommentarer til denne saken