Løgn og uredelighet, svikt og svik ved UNN

Kurt Henriksen *** Local Caption *** Kurt Henriksen

Kurt Henriksen *** Local Caption *** Kurt Henriksen Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerDe siste ukers skriverier i Nordlys, Fremover og Dagens Medisin om UNN-ledelsen ved administrerende direktør Tor Ingebrigtsen og klinikksjef Magnus Hald for Psykisk helse- og Rusklinikken, har sjokkert mange. Her er sykehusledelsen tatt i hva vi mener er ren løgn, for å skjule sin inkompetanse i å lede et sykehus på en forsvarlig måte.

LES MER: UNN-ledelsen påsto at rutiner stoppet to politianmeldelser. Rutinene sa noe helt annet...

LES MER: UNN-ledelsen påsto at rutiner stoppet to politianmeldelser. Rutinene sa noe helt annet... Varslet om mishandling av pasienter. Mistet stillingen som seksjonsoverlege.

Hald sier at han ikke har kjennskap til at han skal melde tap av 2290 narkotiske tabletter til Statens legemiddelverk. I tillegg bortforklarer han og unnskylder det hele med regnskapsrot og at UNN ikke trenger å melde slikt til politi og helsemyndigheter. Hvor tablettene er blitt av kan vi bare spekulere i. Er de blitt solgt til rusavhengige på gata og/eller er det sykehusansatte selv som har inntatt dem til fare for pasienter innlagt på sykehuset?

Det sistnevnte skjedde som kjent på geriatrisk avdeling ved UNN. Der stjal en sykepleier pasientenes medisiner. Uten sine morfinpreparater ble pasientene liggende med store smerter og lidelser. Sykepleieren opptrådte aggressivt og truende overfor dem, og han ble tidlig mistenkt uten at noe skjedde.

Ingen av disse sakene ble meldt til Helsetilsynet eller politiet av UNNs ledelse slik deres rutiner og norsk lov tilsier at sykehuset skulle ha gjort. Det var øvrige ansatte som valgte å melde fra til myndighetene, og flere ble som kjent sanksjonert mot i ettertid. Bekymring for represalier er velbegrunnet fra andre saker, og begrepet fryktkultur er betegnende.

Ingebrigtsen og Hald er altså nå tatt i løgn av nordlysjournalist Ola Solvang som nylig avslørte at deres unnskyldning om hvordan interne prosedyrer påla dem å undersøke sakene internt før melding til politi og Helsetilsynet, ikke stemte. Det viser seg at de interne prosedyrer tvert imot påla dem å melde sakene til myndighetene. At prosedyrene etter disse sakene ble endret ved UNN, stemmer heller ikke med virkeligheten. Her er begge to tatt i flere løgner som ikke kan unnskyldes og bortforklares.

Vår sak:

For oss er løgn, uredelighet, svikt og svik ikke noe nytt fenomen vedUNN. Vi har fra 2008 til 2014 hatt en sak med flere fasetter gående mot sykehuset. Høsten 2006 tok vår sønn livet sitt. Han hadde vært i behandling ved psykiatrisk avdeling ved Narvik sykehus. I mars 2008 leste vi journalen til vår avdøde sønn og oppdaget raskt alvorlig svikt i behandlingen. Vi startet da en klageprosess mot Helsetilsynet og seinere overfor Norsk Pasientskadeerstatning. I 2012 fikk vi fullt medhold i Pasientskadenemnda om at behandlingen ikke var forsvarlig.

I klageprosessen opplevde vi at UNN Narvik sendte brev til Helsetilsynet med en svært inngående beskrivelse av en konsultasjon som ikke var journalført. Vedkommende behandler i UNN innrømte tilslutt overfor Statens helsetilsyn at han har skrevet dette to og et halvt år etter den angivelige konsultasjonen. Beskrivelsen av konsultasjonen er omfattende og virker ikke sannferdig. To depresjonsanalyser er angivelig utført den dagen uten at relevante dokumenter finnes i journalen. Den aktuelle konsultasjonsdagen forlot ikke vår sønn hjemmet. Selv påstår behandler i redegjørelsen at denne konsultasjonen var siste gang han møtte vår sønn. Likevel har han fakturert HELFO for ytterligere tre konsultasjoner som skulle vært gjennomført. Dette underbygger etter vår mening behandlerens uredelighet. Den øvrige redegjørelsen til Helsetilsynet inneholder beskrivelser av kontakter med oss foreldre som ikke er riktige.

I tillegg sendte en psykiater ved UNN Narvik et ”hemmelig” brev til Helsetilsynet med en krenkende beskrivelse av oss foreldre, og han påstår at ingen feil er gjort i behandlingen. Brevet er datert samme dag som det fiktive ”journalnotatet” nevnt over, og det er tydelig at de to er samkjørte i sine forklaringer for å tildekke fakta. Det ”hemmelige” brevet fra psykiateren ble vi først oppmerksomme på da det ble referert til i Statens helsetilsyn sin sluttrapport sommeren 2009. Av Helsetilsynet fikk vi opplyst at vi ikke var part i klagesaken og derfor ikke hadde rett på å se brevet, men når vi nå ba om det, kunne de ikke nekte oss innsyn.

Klageprosessen tok lang tid, noe som mye skyldtes at UNNstadig trenerte alle svar de var pålagt å gi etter henvendelser fra myndighetene. Vi gjorde daværende fag- og forskningssjef Anne Husebekk, klinikksjef Magnus Hald og direktør Tor Ingebrigtsen flere ganger oppmerksomme på dette, uten at det hjalp. Vi opplevde at Tor Ingebrigtsen og Magnus Hald tvert imot bagatelliserte og unnlot å ta tak i forsømmelsene, noe vi opplevde som påfallende arrogant. Vi måtte bruke advokat for å få ut komplett journal fra UNN til Norsk Pasientskadeerstatning våren 2010.

Treneringen bidro til at vi stadig fikk mer og mer mistanke om at ledelsen ved UNN Tromsø ønsket å tildekke heller enn å avdekke behandlingssvikten. Anne Husebekk forlot UNN kort tid etter.

Klageprosessen mot UNN har vært en sjokkerende opplevelse for oss. At to i ledelsen ved psykiatrisk avdeling UNN Narvik gikk sammen for å skjule fakta, er én side av saken, men at det kan se ut som om de har hatt støtte fra ledelsen i Tromsø, har gjort saken komplett uredelig og svikefull for oss og kan vitne om at slike holdninger og atferd eksisterer helt opp til direktør Tor Ingebrigtsen.

Som avdelingsoverlege og ansatt ved samme avdeling i UNN som svikten og sviket skjedde ved, ble det problematisk for Lise-Lotte Elvemo å fungere i arbeid. Elvemo ble sykemeldt i september 2009, noe hun rapporterte til ledelsen som arbeidsrelatert. Elvemo ba om et møte med Ingebrigtsen og fikk raskt svar om en møtedato to måneder seinere; så lavt ble den saken prioritert av direktøren. Etter møtet i november 2009 fikk vi brev fra administrerende direktør Tor Ingebrigtsen hvor han beskrev full tillit til ledelsen i Narvik, og han forventet lojalitet til ledelsen fra Elvemo.  

Etter møtet med Ingebrigtsen hørte Elvemo ingenting mer om sin sak. Et halvt år seinere ble hun diskvalifisert fra sin lederstilling av klinikksjef Magnus Hald og  dermed ikke ansett dugende som leder ved barne-og undomspsykiatrisk poliklinikk i Narvik, en stilling hun var fast ansatt i da sønnen døde, og en stilling som hun pga dødsfallet og sorg midlertidig gikk ut av. Elvemo erkjente etter diskvalifiseringen at hennes kritiske holdning overfor ledelsen i Narvik ikke ble tolerert av Magnus Hald. Etter denne prosessen ble det enda vanskeligere for Elvemo å komme tilbake i jobb ved UNN.

Sommeren 2014 fikk Elvemo brev om at hun ikke lenger var å anse som UNN-ansatt. Vi henvendte oss skriftlig høsten 2014 til klinikksjef Magnus Hald for en redegjørelse om hans delaktighet både i behandling av klagesaken og i behandling av Elvemo som hans ansatt. Saken ble oversendt til kvalitetsutvalget i UNN. Magnus Hald nektet å svare på våre spørsmål, og kvalitetsutvalget tok hans svar til etterretning.

PS. Vi har aldri fått noen beklagelse fra UNN eller blitt innkalt for å drøfte med UNN-ledelsen i Narvik klagesaken eller hvordan den påvirket Elvemos arbeidssituasjon i UNN. Apropos ovennevnte psykiater i klagesaksbehandlingen er han hva vi vet fortsatt i jobb vedUNN Narvik.

Nordlys/Nordnorsk Debatt gjør oppmerksom på at ledelsen ved UNNer gitt anledning til å kommentere dette innlegget. UNN-ledelsen har valgt å avstå fra dette.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags