Mens vi venter på lys i tunnelen: 10 grep for å lage et bedre sentrum

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Meninger– Hvor sentrum er? Det er her det!

Et ikke helt uvanlig svar en narviking må gi – når besøkende nipper deg i T-skjorta utenfor «Dama på Torget». For det er ikke helt enkelt å forstå at sentrum faktisk er sentrum. Med en europavei tvers gjennom selve hovedpulsåren. Hva det medføres av helseproblemer, støy og farlige situasjoner.

Heldigvis er det bokstavelig talt lys i enden av tunnelen. Både Ap og Høyre har vært tydelige på at det vil bli oppstart av en tungt bompengefinansiert tunnel i løpet av kort tid. Og enda litt lenger frem i tid – en forhåpentligvis godt statlig finansiert forgrønning av sentrum.

Men uansett. Dette ligger et stykke frem i tid. Og selv om det er flott med tunnel, er det slett ikke det samme som noen quick fix for sentrum. Av de i dag rundt 17.500 rundene bilister dundrer gjennom rundkjøringa på torget, vil ikke mer enn 5.000 av disse forsvinne med tunnelen. Og selv om den tar 70 prosent av vogntog sier Statens vegvesens beregninger at rundt 300 vogntog fortsatt vil suse gjennom sentrum hvert døgn. Altså ett vogntog hvert femte minutt. Selv med tunnel.

I går kveld lanserte Narvikregionen Næringsforening et sentrumsprosjekt. Med den gode intensjonen å ta tak i en rekke grep allerede nå. For det er slett ikke alle grep som nødvendigvis trenger å koste all verden, men som likevel kan være svært gode bidrag. Andre grep er kanskje dyrere – men likevel realiserbare hvis hele samfunnet drar i samme retning.

Her har jeg samlet ti grep. Det er kanskje ikke mulig å gjennomføre alle. Og alle er garantert ikke like populære hos alle. I det som uansett er det aller viktigste: Dette er noe Narvik-samfunnet først og fremst må ta ansvar for selv. I all hovedsak dreier det seg om at både kommune og næringsliv blir katalysatorer i den virkelige jobben: Å få de rundt 8.000 husholdningene i nærhet til sentrum til å bidra i en kollektivt dugnad for å gjøre sentrum mye, mye bedre enn det vi har i dag.

Selv om hele Narvik-regionen er viktig, er den viktigste trekanten i Narvik mellom Scandic, Narvik Storsenter og Narvikfjellets nye sentrumsområde. Det er sentrum som i aller størst grad definerer regionen. Kravene til hvor du ønsker å bosette deg blir stadig høyere. «Fremtidsmennesket» ønsker idrettsanlegg, spisesteder, shopping og kultur. Samtidig som du kan ta ski, sykkel eller joggesko på – rett utenfor stuevinduet.

Lykkes de ambisiøse planene for Narvik sentrum vil Narvik i løpet av de neste ti årene gå fra et av landets verste, til ett som vil fremstå som unikt i verden. I hvilke andre byer vil man kunne spasere fra et vitalt sentrum, full av restauranter, kulturopplevelser og butikker (de fleste under tak) – før man tar heis i fem minutter og møter både badeland, alpinanlegg, sykkelløyper – og alle de andre aktivitetene som planlegges i regi av Narvikfjellet AS?

I fantastiske Narvik. Det er et langt steg dit. Men ferden går fortere hvis vi begynner marsjen allerede nå.

1) Få orden på Frydenlundforbindelsen

Det er en ørliten skandale at naboer og kommunen har klart å trekke denne krangelen så langt. En fiks ferdig tunnel står klar. Som vil være et rent kinderegg av forbedring. Handelsstanden på Demag vil få et løft. Det blir færre biler i sentrum og det blir mer attraktivt å gå/sykle mellom Frydenlund/Framnes og sentrum. Det er lett å forstå naboenes harme etter den svake prosessen fra kommunalt hold. Men folkens; det er nok nå.

2) Flytt uteserveringen til taket på Torvhallen

Taket på Torvhallen er en skjult perle. Hvorfor ikke flytte Kafferiets uteservering opp hit? Kanskje med en liten beachvolleybane eller en ballbinge ved siden av? Det betyr mindre støy, mindre støv og mer sol for dem som ønsker å nyte en bedre middag eller et glass med duggfrisk drikke midt i sentrum.

3) Lag fast markedsplass (minst) en gang i måneden i Gate 2.

Ved siden av en slik uteservering ligger Dronningens Gate. Et område som det rent praktisk er mye enklere å sperre av ved spesielle anledninger enn «storebror» Kongens Gate. Hvorfor ikke bruke gata som markedsplass på utvalgte helger. En plass hvor ulike grupper kan vise seg frem. Hva med bondens dag? Idrettens dag? Eller musikkens dag? Da trekker vi folk til byen – og skaper liv og røre.

4) Bygg byheis og badeland i sentrum – med holdeplass på UiT Narvik

Det skal nå trolig brukes et stort antall millioner kroner på å pusse opp taket på Idrettens Hus – slik at bassenget kan gjenåpne. Problemet med slike basseng er at rene badeanlegg ikke er etterspurt hos publikum. Landet over har de elendige besøkstall. Det har derimot ikke badeland. Når Narvik kommune har et fullgodt svømmeanlegg i Bjerkvik, bør man heller holde dette i stand – og heller få fortgang i byggingen av nytt badeland/byheis i fjellet. Med en byheis vil et slik anlegg bli svært enkelt å nå via kollektiv transport på hele aksen Håkvik/Bjerkvik. Det vil også bli enklere å bruke kollektivtransport for dem som studerer/jobber på UiT Narvik Et badeland med panoramautsikt, en fem minutt lang heistur fra sentrum. Selvsagt økonomisk krevende, men Forte Narvik har planer, og kommunal velvilje er helt nødvendig for prosjektet.

5) Åpne Bromsgårdparken

Omtrent midt i Narvik sentrum ligger en perle de færreste av oss har besøkt og brukt mye tid i. Bromsgårdparken er en grønn lunge – effektivt avsperret for allmennheten av LKABs gjerder. Det er de som eiere i sin fulle rett til. Men for en bedrift som tidvis fargelegger byen rød av malmstøv, ville det vært en fin gave å skjenke byen tilgang til parken. I år er det heller ingen skikkelig sommerfestival i Narvik. Bromsgårdparkens sørside, mot OT-gården, er nærmest som skapt for en slik festival. Plasserer man en scene på parkeringsplassen som benyttes av kommunens tekniske avdeling i parkens bakkant, har man et nærmest perfekt publikum-amfi, med plass til et par tusen mennesker.

6) Flytt Vinterfestuka fra Lokstallen til Torvhallen

Punktet som smerter aller mest å skrive. For Lokstallen er unik. Men den er også falleferdig. Og krever store ressurser for å sette i brukbar stand. Lokstallen er et fabelaktig lokale – men ligger dessverre litt for avskjermet fra sentrum. Et samarbeid mellom næringsaktører, kommunen, studentsamskipnaden ved UiT og Vinterfestuka kan kanskje gjøre bygget til den rene kultur-godteposen. Med kafé, restaurant, bar og en rocka konsertscene. Skreddersydd for de mellom 20–40 (samt folk i rallarklær en drøy uke i mars).

7) La oss bli El-sykkelbyen!

Narvik er en bakkeby – og bilen brukes til «alt». Ved å trø i gang sykkel fremfor bil vil man fjerne massevis av både støv, støy og eksos i sentrum. Vi i Fremover byttet nylig ut en av våre biler med en elsykkel. Og den er allerede en favoritt på huset. Det er rett og slett rått hvor mye hjelp den gir deg i de mange motbakkene opp til UiT, Narvikfjellet eller til Narvik stadion. Skal det lønne seg trenger vi dog gode insentiver. Arbeidsgivere som subsidierer el-sykkel-kjøpet. Premiereing for dem som sykler mest hos ulike arbeidsplasser, og selvfølgelig en generell ekstra sykkel-oppmerksomhet i alle kommunale planer.

8) Ta bussen!

Det er vedtatt en ny kollektivplan i Narvik – hvor det største fokuset vil ligge på pendlerruter i aksen Håkvik-Bjerkvik. Med bru og økte bompenger vil det bli både god økonomi og miljøvennlig å velge bussen. Men for at bussen skal gå trenger den passasjerer. Også her bør næringslivet og kommunen trå til med noen goder for dem som parkerer bilen til fordel for buss.

9) Vaske, vaske vaske

Her er mange aktører godt i gang. For mye av støvplagen er veldig forutsigbar. Klarer Statens vegvesen, kommunen og næringslivet i ytterligere grad å bidra, klarer vi kanskje også å lokke folk med ut på noen årlige rengjøringer av byen? Kanskje kan det skrives inn som et krav i alle sponsoravtalene som inngås mellom det frivillige og næringslivet at lagene plikter til å stille opp med kost og trillebår noen kvelder etter at snøen har forlatt?

10) Gjør sentrum så bilfiendtlig som mulig

Det er en haug med grep som kan gjøres: Færre parkeringsplasser mellom sentrene. 30-sone. Piggdekkavgift. Selvsagt er det noe sentrumsbutikkene vil klage på. Men med store og gode kjøpesentre på begge sider av sentrum, er det ikke nødvendigvis slik at det er detaljhandel som bør ha førstepri i Kongens Gate.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags